Hydrologi

Fra slutten av juni til begynnelsen av august, når snø og is har forsvunnet og magasinet er fylt opp, forekommer det ofte dager med flomoverløp nedstrøms inntaket.

Fra sensommeren fram til isen legger seg om høsten er vannføringen nedstrøms inntaket stort sett redusert til minstevannslippet. Om vinteren er Kvannvatn og Sagelva islagt og vannføringen nedstrøms inntaket er redusert til minstevannslippet. Dette gjelder både med dagens magasin og med den planlagte magasin økningen (se Figur 18, Figur 19 og Figur 20). Med økt magasinstørrelse vil flomvann tapes i noen færre dager i begynnelsen av juni.

Figur 18. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt (1968) år (før og etter utbygging) – status i dag med 3 m regulering og med ny dam (6 m regulering). Verdiene på y-aksen viser vannføring oppstrøms inntaket. Vannføring nedstrøms inntaket er vannføringen ovenfor linjen som viser slukeevne henholdsvis før og etter omsøkt tiltak. Der den blå kurven ikke er synlig sammenfaller den med den rødbrune.

Figur 19. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels (1974) år (før og etter utbygging) – status i dag med 3 m regulering og med ny dam ( 6 m regulering). Verdiene på y-aksen viser vannføring oppstrøms inntaket. Vannføring nedstrøms inntaket er vannføringen ovenfor linjen som viser slukeevne henholdsvis før og etter omsøkt tiltak. Der den blå kurven ikke er synlig sammenfaller den med den rødbrune.

0 Figur 20. Plott som viser vannføringsvariasjoner i et vått (1992) år (før og etter utbygging) – status i dag med 3 m regulering og med ny dam (6 m regulering). Verdiene på y-aksen viser vannføring oppstrøms inntaket. Vannføring nedstrøms inntaket er vannføringen ovenfor linjen som viser slukeevne henholdsvis før og etter omsøkt tiltak. Der den blå kurven ikke er synlig sammenfaller den med den rødbrune.

Figur 21 Vannstandsforløp med 6m reguleringsmagasinhøyde. For å ta hensyn til storlom er magasinstyrekurven valgt slik at vannstanden holdes stabil fra 15. juni til 31.juli.

Figur 22 Vannstandsforløp med 6m reguleringsmagasinhøyde. For å ta hensyn til storlom er

magasinstyrekurven valgt slik at vannstanden holdes stabil fra 15. juni til 31.juli. Om magasinet vil fylles opp til HRV til 15.juni eller om vannstanden vil holdes stabilt på et lavere nivå fra 15.juni til 31. juli (som vist i denne figuren) er ikke avklart ennå.

hekketiden av lom holdes vannstanden stabil fra 15.juni til 31. juli, selv om magasinet da ikke er helt fullt. Deretter tilpasses magasinfyllingen kraftverkenes behov. Når magasinet tømmes vil være avhengig av magasinstyringskurven. Fra midten av august begynner tilsiget å avta og hvis kraftprisene er gode kan det være lønnsomt å tømme magasinet allerede i løpet av høsten. Tilsiget er derimot lite fra oktober av og sannsynligheten for at det kan fylles noe vesentlig deretter er lite, selv om magasinet delvis kan fylles igjen i noen varme vintre, som Figur 21 og 22 viser for året 1992.

Tabell 5 viser karakteristiske lavvannføringer og planlagt minstevannføring. Minstevannføringsslipp om sommeren vil være betydelig høyere enn alminnelig lavvannføring og i samme størrelsesorden om vinteren.

Tabell 5 Karakteristiske vannføringer i lavvannsperioden og planlagt minstevannføring.

År

Sommer (1/5 – 30/9)

Vinter (1/10 – 30/4) Alminnelig lavvannføring (l/s) ifølge

NVE-notat (NVE 200402620-2)

2 l/s/km2 =

43 l/s --- ---

5-persentil (m³/s) 260 l/s 26 l/s

Planlagt minstevannføring (m³/s)

= samme krav som i dag 135 l/s 35 l/s

Flomtap forekommer om sommeren når stort tilsig gjør at magasinet renner over. Tabell 6 viser antall dager med flomvannføring og antall dager der alt vann går forbi inntaket fordi vannføringen er lavere enn summen for minstevannslipp og minste turbinvannføring.

Tabell 6 Antall dager med vannføring større enn maksimal slukeevne og mindre enn minste slukeevne tillagt planlagt minstevannføring i utvalgte år.

Tørt år Middels år Vått år

Antall dager med vannføring > maksimal slukeevne + minstevannføring

14 22 28

Antall dager med vannføring < minimal turbinvannføring + minstevannføring

0 0 0

5.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima

I dag ligger isen på Kvannvatnet som regel til ut i juni, og det vil den fortsatt gjøre. Reguleringen av Kvannvatnet vil endre reguleringssonen i Kvannvatnet med 3 meter sammenliknet med i dag. Når magasinet tappes ned gjennom vinteren vil isen synke ned og bli mer ustabil enn i dag, og det vil oppstå iskanter rundt vannet. Konsekvensgraden for tema isforhold settes derfor til liten negativ i driftsfasen. Vannet tappes fra kote 467 i magasinet, og det forventes ikke endringer i vanntemperatur og lokalklima som følge av tiltaket.

Figur 23. Kvannvatnet 12. juni 2011. Isen ligger på vannet med unntak av området nær dammen.

Sagelva vil etter utbyggingen på strekningen mellom Kvannvatn og inntaksdammen til Kvannvatnet kraftstasjon få noe utjevnet vannføring pga. minstevannføring. Temperatur og lokalklima blir ikke endret sammenliknet med i dag. Nedstrøms inntaksdammen til Kvannvatn kraftstasjon blir forholdene som i dag.

5.3 Ras, flom og erosjon

Flomfaren nedover i vassdraget vil reduseres noe da økt volum i Kvannvatn, og bredere overløp i Kvannvatn vil bli å fungere som en demper i forhold til i dag. Dammen vil plasseres på fast fjell av type granat kvartsglimmerskifer som ligger meget stabilt. Skråningene langs Kvannvatnet består av stabil grunn, og flekkvis forekommer tynn jord, løsmasse med lavt gress, mose og lyng mellom bare fjellflater. Oppdemmingen vil gi erosjon som følge av isskuring, bølgeslag og utvasking de første årene, men etterhvert avta. Erosjonsfaren er vurdert til minimal. Omfanget vurderes som lite negativt og konsekvensen som liten negativ.

5.4 Grunnvann

Det er ikke kjent grunnvannsforekomster i området og ut fra kart og geologi anses sannsynlighet for at en økning av magasinvannstanden kan påvirke grunnvann som minimal. De øvrige inngrepene som er knyttet til tiltaket vil ikke påvirke grunnvannsforhold. Konsekvensene er derfor satt til ubetydelig.

5.5 Rødlistearter

Rødlistearter i influensområdet for Dam Kvannvatn er listet opp i Tabell 7. Listen er basert på Norsk rødliste for arter – 2010 (Kalås, et al., 2010).

truet.

Rødlisteart Rødlistekategori Funnsted Påvirkningsfaktorer

Storlom NT Holmer syd i vannet Vannstandsregulering,

Fiskemetoder (bifangst, drukning i fiskeredskap mm.), Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)

Fiskemåke NT Holmer syd i vannet Påvirkning fra stedegne

arter, menneskelig forstyrrelse

Strandsnipe NT Nordende av vannet Påvirkning utenfor

Norge

Rødstilk NT Nordende av vannet

Jerv VU Øst for

influensområdet

Storlom er kategorisert med viltvekt 3-4 for yngleområder, fiskemåke 1-4 for yngleområder, rødstilk 1-3 for yngleområde og rasteområde.