5.3 Hvordan rekrutterer de bedriftene som ikke har lærlinger?
Hvordan rekrutterer så bedriftene som ikke bruker lærlinger? Bedriftene fikk her presentert ulike alternative måter å skaffe seg relevant arbeidskraft på, og ble bedt om å bekrefte eller avkrefte om dette var noe de oppfattet konkurrerte med lærlingordningen som
rekrutteringsform.
Det alternativet som fikk klart flest svar, var det å ansette ferdig utdannede fagarbeidere. I størst grad gjøres dette innen transport, hvor 58 prosent av bedriftene oppgir at de gjør dette i stor eller svært stor grad. Minst vanlig var det å ansette ferdig faglærte som et alternativ innen helse og sosial, hvor bare 16 prosent oppgir at de gjør dette i stor eller svært stor grad.
Dette kan kanskje forklares ved at det årlig utdannes bare rundt 1000 helsefagarbeidere gjennom lærlingordningen, og mønsteret er at virksomhetene ansetter ufaglærte som tar fagbrev som praksiskandidater etter å ha arbeidet i fem år (Høst m.fl. 2009, Aamodt m.fl.2011). Det er heller ikke vanlig blant bedrifter i industrien uten lærlinger å ansette utdannede fagarbeidere, bare 21 prosent gjør dette i stor eller svært stor grad. Det bekrefter inntrykket av at det ikke er så enkelt for industrien å skaffe seg fagfolk uten å lære dem opp selv. Samtidig kan det også avspeile at deler av industrien verken tar lærlinger eller baserer seg på faglært arbeidskraft. Dette gjelder for eksempel den store næringsmiddelindustrien. I varehandelen er det ikke vanlig med fagutdannede, og dermed heller ikke vanlig at man rekrutterer ferdigutdannede. Innenfor tradisjonelle lærlingbransjer er det i hotell og restaurant det er flest bedrifter som ansetter fagarbeidere utdannet i andre bedrifter, 44 prosent oppgir dette i stor eller svært stor grad. Også i bygg er dette ganske vanlig.
Tabell 5.8 Inntak av lærlinger konkurrerer med rekruttering av allerede ferdig utdannede fagarbeidere. Bedrifter uten lærlinger, etter bransje.
I svært stor/
stor grad I noen
grad I liten grad/
ingen grad SUM
Bygg og anlegg 37 26 37 100
Handel 25 23 52 100
Håndverk/service 13 33 53 100
Helse og sosial 20 11 69 100
Hotell og restaurant 44 8 48 100
Industri 27 14 59 100
Samferdsel 58 11 32 100
Totalt 29 18 53 100
Skiller så bedriftene uten lærlinger seg vesentlig fra bedrifter med lærlinger på dette punktet?
Tabell 5.9 Inntak av lærlinger konkurrerer med rekruttering av allerede ferdig utdannede fagarbeidere. Bedrifter med lærlinger, etter bransje.
I svært stor/
stor grad I noen
grad I liten grad/
ingen grad SUM
Bygg og anlegg 34 19 47 100
Handel 50 11 39 100
Håndverk/service 25 16 59 100
Helse og sosial 35 18 47 100
Hotell og
restaurant 44 22 33 100
Industri 39 14 48 100
Samferdsel 25 44 31 100
Totalt 36 18 47 100
Vi ser at det ikke er noen vesentlig forskjeller i graden bedrifter uten lærlinger oppgir å rekruttere fagarbeidere enn det er i lærebedrifter. Dette ser altså ikke ut til å være et typisk gratis-passasjertrekk ved de bedriftene som ikke tar lærlinger. Ser vi på bransjene er det vanligst for lærebedrifter innen handel å rekruttere ferdig utdannede. Her legger nok bedriftene en veldig vid fortolkning til grunn av hva ferdige fagutdannede er. I hotell og restaurant, både i lærebedrifter og i ikke-lærebedrifter er det vanlig å rekruttere ferdig utlærte fagarbeidere. Dette kan ses i sammenheng med et annet trekk, nemlig at det i denne
bransjen ikke er vanlig at lærlingen fortsetter i arbeid etter endt læretid. Det samme gjelder i helse og sosial. Her ser vi altså bransjer som bryter klart med rekrutteringstradisjonen når det gjelder lærlinger, og i større grad tar inn lærlinger bare for opplæringsperioden Klart færre bedrifter oppgir at det å ansette ufaglærte konkurrerer med det å ansette lærlinger. Samtidig vet vi, med kjennskap til rekrutteringsmønstrene i ulike bransjer at ansettelse av ufaglærte er det vanligste alternativet til bedrifter som ikke får kvalifiserte. Det er interessant, og kan tolkes som at bedriftene heller ønsker ferdigutdannede fagarbeidere enn ufaglærte. Ulikhetene mellom bransjer er her litt annerledes. Samferdsel ligger på topp, noe som antyder at ufaglært arbeid her etterspørres i større grad enn andre steder. Det samme gjelder, i litt mindre grad i hotell og restaurant og handel.
Tabell 5.10 Inntak av lærlinger konkurrerer med rekruttering av ufaglærte. Bedrifter uten lærlinger, etter bransje.
I svært stor grad I stor
Importen av utenlandsk arbeidskraft har økt betydelig de siste årene. Av økningen i sysselsettingen fra 2010 til 2011 utgjorde innvandrere 70 prosent23. I hvilken grad oppgir bedrifter uten lærlinger at utenlandsk arbeidskraft er et alternativ til lærlinger? Tabell 29 viser at bedriftene i enda mindre grad oppfatter utenlandsk arbeidskraft som en konkurrent til lærlinger enn det ufaglærte gjør. Mest interessant oppfattes utenlandsk arbeidskraft å være innenfor bransjer som bygg og anlegg, hotell og restaurant og samferdsel, noe som stemmer godt med det generelle inntrykket av arbeidsmarkedet. Det er likevel verd å merke seg at halvparten av bedriftene svarer at utenlandsk arbeidskraft i liten grad eller ikke i det hele tatt konkurrerer med lærlinginntak. Det kan tolkes slik at utenlandsk arbeidskraft for de fleste
et ikke ubetydelig mindretall, en av tre bedrifter som mener utenlandsk arbeidskraft konkurrerer med lærlinger.
Tabell 5.11 Inntak av lærlinger konkurrerer med rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Bedrifter uten lærlinger, etter bransje.
I svært
Virksomheter i to sektorer skiller seg ut når det gjelder å se på høyere utdannet arbeidskraft som et alternativ, nemlig helse og sosial og samferdsel. For pleie- og omsorgsarbeid er det ikke overraskende at mange vurderer høyskoleutdannede som et alternativ til fagarbeidere.
Her konkurrerer helsefagarbeiderne med sykepleiere. For samferdselssektoren kan det være den maritime delen av sektoren man tenker på.
Tabell 5.12 Inntak av lærlinger konkurrerer med rekruttering av personell med høyere utdanning. Bedrifter uten lærlinger, etter bransje.
I svært