Hvordan oppleves tester, vurdering og konkurranser?

Samtlige av jentene opplevde konkurranser og testing som negativt. Testene skapte et enda større press i forbindelse med karakteren. Konkurranser og stafetter i kroppsøvingstimene opplevdes som en arena hvor jentenes lave kompetanse ble enda tydeligere synliggjort. En stor utfordring ved testene var at andre skulle se på, slik som Tuva sa:

«Jeg synes det er flaut når det er slik at folk sitter og ser på når vi skal løpe rundt løpebanen. Det har jeg aldri likt noe særlig».

58 Når aktiviteten inneholdt stafetter og småkonkurranser ville ikke Kamilla delta. Hun

kommenterte konkurranser på følgende måte: «Jeg hater konkurranser fordi jeg føler ikke jeg får det til, også synes jeg det er flaut fordi folk ser på meg».

Selv om jentene mislikte konkurranser og tester var de delte i når og hva de mislikte. Kamilla fortalte følgende:

«Jeg hater konkurranser. (…)På cooper testen da løper jo alle i sammen, så da er det ikke så farlig. Da gruer jeg meg ikke på en måte, for da føler jeg ikke at noen ser på meg.

Anna beskrev forholdet sitt til tester og konkurranser på en annen måte:

«Tester der du skal teste deg ut og vise hva du kan synes jeg ikke er gøy. Men når du skal konkurrere om noe annet for å vinne og sånt er gøy. Det blir på en måte mer morsomt, ikke så seriøst».

Tuva syntes i motsetning til Anna at tester var helt greit, men likte ikke konkurranser:

«Vi pleier å ha noe også pleier vi å bli testet i det før vi går over til noe nytt. Jeg syntes det var kjekt når vi gjorde noe jeg ikke likte på en måte, for da var det bare å bli ferdig med det (…) Konkurranser liker jeg ikke».

Eva likte verken tester eller konkurranser:

«Jeg blir ikke med på konkurranser. Tester liker jeg ikke for jeg er ikke så veldig god.

Jeg får det ikke så bra til. Jeg nekter å ta de».

Konkurranser i kroppsøving er et tema som stadig er oppe til diskusjon. Forskning viser at elever på mellomtrinnet liker bedre konkurranser, enn elever på ungdomsskolen

(Christiansen, 2010). Christiansen (2010) hevder konkurransen trolig blir mer alvorlig på ungdomsskolen på grunn av karakterer og sammenligning med andre. Det bekreftes av den tidligere kommentaren til en av jentene hvor det ble fortalt at kroppsøvingen var gøy på barneskolen, i motsetning til ungdomsskolen hvor det ble et større prestasjonspress.

Weinberg & Gould (2007) fastholder konkurransen som verdinøytral, men oppgir

59 konkurransen som en prosess som påvirkes av det sosiale miljøet. I en konkurrerende

situasjon vil elevene sammenligne seg selv med andre, eller mot en standard, samtidig som de gjør en evaluering av selve konkurransesituasjonen (ibid). Opplevd kompetanse,

motivasjon, det sosiale miljøet, viktigheten av konkurransen og den eller det en sammenligner seg med påvirker vurderingen av konkurransen. For jentene hadde i utgangspunktet konkurranse en nøytral verdi. Opplevelser gjennom det sosiale og egne evaluerende prosesser bidrog til en negativ fortolkning og konkurransen ble dermed en trivselshemmende faktor. For mange elever, da spesielt gutter, er konkurranseaspektet en motiverende faktor (ibid). Konkurransen kan bli en ytre motivasjon hvor elever ofte blir ego involverte. Konkurranse som motivasjonsfaktor kan være en stabil og vedvarende

motivasjon så lenge en vinner (ibid). På den annen side kan konkurranse være til hinder for deltakelse. For de som opplever å alltid tape vil konkurranse oppleves som truende på selvverdet og selvhemmende strategier brukes for å forklare nederlaget (Ommundsen, 2004). Ingebrigtsen & Mehus (2006) mener konkurranse ikke er en egnet didaktisk metode dersom en skal få de lite aktive til å trives og være fysisk aktive. Situasjoner som

konkurranser, tester eller vurdering oppleves som mer truende for elever med lav

kompetanse. Foran en konkurranse har elevene med lav kompetanse en forventning om å mislykkes på et område de anser som viktig (Skaalvik, 2006). I tillegg til egen skuffelse over manglende kompetanse, blir den gjennom tester og konkurranser nøye vurdert av

medelever og lærere. Skuffelsen over egen kompetanse oppleves på den måten personlig og bekreftes gjennom sosiale tilbakemeldinger.

Jentenes negative forhold til konkurranser bekrefter tidligere forskning av Hansen (2007).

Ingen av jentene likte oppmerksomheten som oppstod ved konkurranser og testing.

Konkurranser og testing gir rom for en sammenligning av prestasjoner med medelever. Egen selvoppfatning i sammenligning med medelever ser ut til å være avgjørende for trivselen (Flagestad & Skisland, 2002). Når konkurranser oppleves som noe negativt vil de mest sannsynlig øke graden av mistrivsel. Ingebrigtsen & Mehus (2006) mener at dersom

kroppsøvingen skal oppnå aktivisering av de lite aktive, uten å ta bort konkurranseaspektet, må perspektivet på konkurranse endres. De hevder perspektivet må endres fra å

sammenligne seg med andre til å konkurrere med seg selv. På den annen side fant Flagestad

& Skisland (2009) i sin studie hvordan økt antall timer kroppsøving, viste en økning i antall

60 elever som likte konkurranser uavhengig av trivsel. Dette forklarer de (ibid) med hvordan et økt fokus på elevsamarbeid og muligheter for individuell tilpasning i læreplanen, har gjort lærerne mer bevisste på hvordan konkurranse skal organiseres. Weinberg & Gould (2007) mener det er viktig å lære elever når det er passende å konkurrere og når det er passende å samarbeide. Konkurranser kan være gøy, utfordrende, spennende og positivt når de

gjennomføres når det er hensiktsmessig (ibid). Likevel kan en basert på denne studiens fortellinger stille spørsmål ved konkurransens plass i kroppsøving. For de elevene som oppfatter konkurransen som en arena for sosial sammenligning i negativ betydning, vil konkurransen være til hinder for deltakelse.