Når det gjelder tildelingsbrevet vil det være relevant å tenke på maktstrukturer, og hvem som har hatt mulighet til å sette preg på de forskjellige dokumentene. Med tanke på at BLD er et politisk styrt departement er det relevant å huske på at politiske føringer og trender
sannsynligvis vil fremkomme gjennom dokumentene produsert av denne instansen. Politiske føringer og trender er ikke nødvendigvis sammenfallende med faglige vurderinger og
retninger. Et dokument som tildelingsbrevet til Bufdir kan forstås både som et politisk signal og som et faglig styringsdokument. Det er dermed vanskelig å vurdere hvorvidt det skal tolkes som et uttrykk for det ene eller det andre.
Det ville vært en slutningsfeil å anta at dette dokumentet, om enn styrende, automatisk også representerer hvordan mottakerorganisasjonen tenker og opererer. Det vi kan si er at
dokumentet, inkludert forståelsen og bruken av kvalitetsbegrepet, representerer de
kommuniserte verdiene og målsettingene BLD har satt for Bufdir, og dermed i større grad er representativt for hvordan BLD tenker og mener, enn hva Bufdir tenker og mener, men samtidig førende for hva Bufdir er nødt til å mene noe om og gjøre noe med.
Etter denne vurderingen anser vi de analyserte dokumentene for å ha meget høy troverdighet.
Vi regner dem også som meget representative, men selvfølgelig ikke frikoblet for kronologien.
Med dette mener vi at det er viktig å ihensynta rekkefølgen dokumentene har blitt publisert i, da en ide og en føring starter et sted og tas opp videre i et påfølgende dokument.
5.10 Hvordan kan vi bruke disse funnene til å få mest mulig ut av intervjuene?
Vi har presentert vår metode og vår intervjuguide i metodekapittelet. Imidlertid er informasjonen vi har fått gjennom dokumentanalysen svært verdifull som et tillegg til de sentrale spørsmålene vi skal stille. Dokumentanalysen har gitt oss innsikt i hvordan
kvalitetsbegrepet brukes i stryings og kontrolldokumenter. Dokumentene i utvalget har også hatt en annen funksjon utover denne innsikten. Ettersom vi naturlig npk også har tilegnet oss den informasjonen som har stått i dokumetnene, har vi nå opparbeidet en utdypet forståelse av hvordan barneverntjenestene styres og kontrolleres, samt hvilken rolle de forskjellige
instansene spiller innenfor området.
Den informasjonen vi har opparbeidet oss gjennom dokumentanalysen blir viktig på to måter i neste del av analysen, altså intervjuene:
1. Den vil sette oss i stand til å stille bedre og mer inngående oppfølgingsspørsmål når vi gjennomfører intervjuer. Det vil for eksempel være naturlig å henvise til styringsdokumenter for den relevante etaten, og innholdet i disse med tanke på bruken av kvalitetsbegrepet. Hvilke dokumenter som vil være relevante på denne måten vil avhenge av hvem vi snakker med, og hvor denne personen er ansatt.
2. Den gir oss verdifull innsikt om hvordan kvalitetsbegrepet brukes i styring og kontrolldokumenter, og vil gjøre drøftingen av den faktiske situasjonen i etterkant av intervjuene mye mer interessant. Det kan for eksempel fremkomme gjennom intervjuene at intervjuobjektet ikke forstår eller oppfatter kvalitetsbegrepet på samme måte som i de
relevante styringsdokumentene. I så fall vil det være naturlig å stille spørsmål rundt hva dette betyr og hvilke konsekvenser dette har. Likeledes vil det være interessant dersom intervjuene i stor grad gjenspeiler det vi ser i dokumentene, da dette også kan tyde på utfordringer i
styringen.
Etter all sannsynlighet vil vår økede kunnskap på området også sikre oss oss mer tyngde og trygghet i intervjusituasjonen, noe vi tror vil bidra til at vi får mer ut av intervjuene enn vi ville ha gjort hadde vi ikke først gjennomført denne dokumentanalysen.
KAPITTEL 6 INTERVJUER
Vi har benyttet en trinnvis fremgangsmåte for å undersøke hvordan kvalitet fungerer som styringsparameter i barnevernet. Vårt første trinn i vår metodiske fremgangsmåte var dokumentanalysen. Fra dokumentanalysen satt vi igjen med en del funn, som gjorde at vi hadde utviklet noen ideer om hvordan tingenes tilstand var, som vi også ønsket å undersøke videre gjennom intervjuer:
● Det er veldig mye større fokus på prosesskvalitet og kravbasert resultatkvalitet enn det er på brukerbasert resultatkvalitet
● Kvalitet er blant barnevernsfaglige en romantisk kvalitet, hvor kvalitet da ikke er definert, men antatt forstått av leseren
I tillegg til disse mulige situasjonsbeskrivelsene som dreide seg om forståelse og bruk av kvalitetsbegrepet var vi også usikre på i hvilken grad kvalitet måles, og i hvilken grad kvalitet følges opp rent praktisk. Vi trengte mer informasjon om disse mulige situasjonsbeskrivelsene vi hadde opparbeidet oss gjennom dokumentanalysen, og vi trengte også mer informasjon om hvordan den faktiske situasjonen var ute i de instansene nærmere førstelinjen. Både denne videre utforskingen av situasjon og innhenting av ytterligere informasjon ville vi gjøre
gjennom å intervjue aktører som er involvert i arbeidet med kvalitet i barnevernet. Med andre ord vil vi gjennom intervjuene forsøke å få svar på konkrete spørsmål om bruken og forståelsen av kvalitetsbegrepet, men vi ville også se på hvordan respondentene snakket om og forholdt seg til temaet kvalitet.
Som beskrevet i vår metode, så vil vi i intervjusituasjonen forsøke å ha en åpen tilnærming til kvalitetsbegrepet. Dette fordrer at vi ikke er forutinntatt i forhold til noen konklusjoner eller teorier. Det vil altså si at vi i intervjuene vil ta utgangspunkt i respondentenes egne forståelser av kvalitet. Med andre ord så vil vi ikke definere for våre respondenter de forskjellige
forståelsene av kvalitet som vi har omtalt i kvalitetsmodellen, men heller søke å finne
respondentenes egne forståelser. Samtidig vil vi selv ha klart for oss de forskjellige formene for kvalitet i henhold til kvalitetsmodellen, og vil se om vi gjenkjenner noen av disse fortåelsene for kvalitet i svarene fra intervjuene. Vi vil stille åpne spørsmål, og søke, gjennom samtale med respondentene å forstå hvordan de bruker kvalitetsbegrepet.
Spørsmålene vi gjennom intervjuene ville forsøke å belyse er følgende:
● Hvordan defineres og operasjonaliseres kvalitet hos kommunen og fylkesmannen?
● Hvordan måles og rapporteres det på kvalitetsmål?
6.1 Reliabilitet og validitet
Når det gjelder validitet, så er vi ganske sikre på at vi faktisk måler det vi forsøker å måle. Det er også nettopp derfor vi både registrerer hva respondentene sier, men også hvordan de bruker begrepet og forholder seg til det i samtalene. Da sikrer vi at vi fanger opp eventuelle
diskrepanser mellom det som sier og det som gjøres og signaliseres. På denne måten mener vi at vi opprettholder god validitet gjennom intervjuene i denne oppgaven.
Begrepsvaliditet er jo selvfølgelig relevant, særlig med tanke på at det er bruk og forståelse av et begrep vi er interessert i å se på. Vanligvis vil det være svært viktig å sørge for en felles forståelse av sentrale begreper i en intervjusituasjon, for å sikre at både respondent og intervuer snakker om det samme når de bruker og referer til begreper. I disse intervjuene har vi
imidlertid nettopp vært på utikk etter begrepsforståelse, og vil ikke ønske å gjøre definisjonene selv, men heller etterstrebe å forstå hvordan respondenten forstår, bruker og definerer begrepet, i dette tilfellet kvalitetsbegrepet. På denne måter er det i dette tilfellet ikke misforståelser mellom intervjuer og respondent som vil være problematisk med tanke på validitet, men heller vår egen begrepsbruk og kontroll på de forskjellige formene for kvalitet. Det vil være
problematisk dersom vi selv ikke er tydelige i hva vi mener, både under gjennomføring av intervjuet og i analysen. Denne utfordringen mener vi at er ivaretatt, ved at vi forholder oss til definisjonene av begrepet kvalitet slik som definert i teorikapittelet.
Etter dokumentanalysen satt vi igjen med et inntrykk av en noe uoversiktlig situasjon når det gjaldt området vi ønsket å utforske og kartlegge, og muligheten for at respondentene ønsket å gi uttrykk for en mer uproblematisk situasjon var det vi i forkant anså som det kanskje største ufordringen ved intervjuene, Vi var dermed nøye med å sikre at spørsmålene vi stilte i
intervjuene ikke skulle oppleves som overdrevent kritiske, slik at vi ville unngå at
respondenten havnet på defensiven. Ved å kun være én intervjuer for hvert intervju, samt gjennom en meget åpen intervjuguide, mente vi at vi hadde sikret nettopp dette punktet. Vi opplevde imidlertid at når vi først befant oss i intervjusituasjonen, at respondentene ikke syntes å være verken truet av temaene som ble brakt opp eller opptatt av hvordan de selv ble oppfattet i intervjuet. Selvrepresentasjon ble dermed ikke en utfordring, slik vi i utgangspunktet hadde trodd at det kanskje kunne bli.