Hvor norsk er norsk olje- og gassindustri?

Statoil ble dannet som et redskap for myndighetene. Selskapet skulle være et verktøy som myndighetene kunne kontrollere og bruke for å sikre norske interesser knyttet til olje og gass.

Etter hvert som samfunnet og markedet har utviklet seg har Statoil fått større handlingsrom og maktbalansen er blitt mer nyansert. Enkelte hevder utviklingen har gått for langt og at Statoil nå har fått for frie tøyler til å drive en politikk som ikke er representativ for hvordan Norge ønsker å fremstå. Det er viktig å ta høyde for at Statoil opererer i en bransje som preges av hard konkurranse og at det er deres oppgave er å forfølge norsk særinteresse. Statoils

70

virksomhet er ikke en refleksjon av Norges identitet, men de utgjør en del av den. Statoils virksomhet er knyttet til en konkret del av det som utgjør en helhetlig norsk identitet.

Næringslivet kan med andre ord ha en oppfattelse av hvilke interesser som er sentrale, mens andre sosiale grupper har en annen oppfatning av dette. Sammen vil slike bevegelser innad i samfunnet være med på å forme en helhetlig dannelse av statlig identitet.

Etablerte selvbilder i det norske samfunnet skaper forventning til hvordan staten og andre norske aktører opptrer på vegne av det norske samfunnet. Kirkerådet og etisk fond har blant annet kommet med sterke reaksjoner knyttet til Statoils oljesandprosjekt (Olsen, 2012). Dette viser at også selskaper som Statoil er ansvarlige for hvordan norske selvbilder formes. Selv om staten ikke kontrollerer hva alle selskaper eller Ngo-er foretar seg i utlandet vil andre stater bli påvirket av slike aktiviteter og dette vil dermed være med på å forme deres

oppfatning av Norge. Dette vil dermed være med på å påvirke Norges posisjon i henhold til andre stater og på denne måten bidra til å forme norsk identitet.

Det faktum at Statoil er Norges største selskap og i tillegg delvis eid av staten skaper et stort fokus rundt det Statoil driver med i norsk presse. Dette påvirker nok både Statoil direkte og befolkningens generelle oppfatning av selskapet. I utlandet derimot er Statoil naturligvis mer anonym. Selv om Statoil generelt har et godt rykte i utlandet, er det færre som vet hvem de er og meningene rundt deres virksomhet er dermed færre. Inntrykkene som Statoil mottar hjemme i Norge er dermed svært viktige for selskapet oppfattelse av hvilke normer og regler som er akseptable. Når Statoil tilpasser seg innflytelsen fra norske selvbilder, vil de i tillegg til å tilfredsstille norske holdninger, styrke deres globale identitet som et norsk selskap (Colman m.fl., 2011:244). Selv om Statoil opprettholder en global identitet som norsk selskap gjennom å tilpasse seg inntrykk fra det norske samfunnet er det også viktig for selskapet å tilpasse seg det lokale samfunnet i områdene hvor de jobber. Dette kan være lokalt press når det kommer til miljø, sosiale problemstillinger eller andre lokale reglementer (Colman m.fl., 2011:245).

Statoil er med andre ord avhengige av å etablere en lokal identitet som tar høyde for lokale problemstillinger, men denne identiteten må også være i samsvar med den globale identiteten.

Mye av nøkkelen til dette ligger i selskapets kjerneverdier. Selskapets lokale identitet må gjenspeile selskapets overordnede verdier/etiske retningslinjer på lik linje med den globale identiteten. Dette kan føre til at Statoil i noen tilfeller går glipp av muligheter fordi disse ikke kunne forvares ut fra selskapets verdier (Colman m.fl., 2011:245).

71

Selv om Statoil gjør det de kan for at deres etiske retningslinjer skal være i tråd med norske verdier, er medias søkelys i stor grad rettet mot de negative sidene ved olje- og gassindustrien.

Det kan virke som om Statoil i seg selv ikke er skyld i dette, men at det har vært vanskelig å

“selge” ideen om norske olje og gass interesser i utlandet til det norske folk. Det kan virke uoverkommelig å forene tradisjonelle norske selvbilder med norske interesser knyttet til olje og gass. Statoil har på mange måter vist seg å være det verktøyet den norske stat trengte for å hevde sine interesser både her hjemme og i utlandet. Selskapets rolle gikk fra å beskytte våre ressurser her hjemme til å hevde norske interesser i utlandet.

I lys av norske selvbilder har vi sett fremveksten av prosjekter som blant annet OfU, hvor man legger utvikling, samarbeid og bistand til grunne for interesser i olje- og gassindustrien.

Prosjekter som dette er et godt bilde på hvordan norske verdier legger grunnlaget for hvordan interesser hevdes. Den norske tilnærmingen til “oljeeventyret” er preget av en retorikk som på den ene siden anerkjenner problematikken knyttet til industrien, mens det på den andre siden hevdes det at en norsk måte å angripe disse problemene på tjener det globale felleskapet.

At interesser og verdier sammenfaller i norsk utenrikspolitikk har vært spesielt viktig når det kommer til olje- og gassindustrien. Det har videreført Norges omdømme som en ansvarlig samarbeidspartner og forvalter av ressurser, samtidig som olje og gass har blitt en viktig del av den nasjonale identiteten. På den ene siden vet norske myndigheter at verdigrunnlaget er viktig for hvordan omverden oppfatter oss, men på den andre siden vet de også at verdiene i mange tilfeller er viktige for å få tilgang til de interessene man ønsker. Dette gjelder særlig i olje- og gassindustrien hvor store deler av ressursene befinner seg i utviklingsland og hvor klimadebatten har fått stor oppmerksomhet de siste årene.

Ved å fokusere på elementer som bistand, miljøvern, utvikling og samarbeid virker det som om norsk olje- og gassindustri til en viss grad har lykkes i å videreføre de allerede

eksisterende selvbildene av Norge som frednasjon, bistandskjempe og miljønasjon. Dette har vært viktig, men også nødvendig for Norges utvikling i denne industrien. Etterspørsel og forventninger i markedet har på den ene siden lagt grunnlaget for norske interesser på

området, men norske verdier har på lang vei bestemt hvordan Norge har tilnærmet seg rollen som olje- og gassnasjon.

72

73