I dette avsnittet forsøkes det ˚a gi et innblikk i hvor p˚alitelige resultater fra CGE-modeller er. Det vil si i hvilken grad en modell faktisk fanger opp endringer i økonomien. Det ligger i en modells natur at den aldri vil forutsi enhver endring i økonomien da modellen er en (sterk) forenkling av virkeligheten. For ˚a belyse p˚aliteligheten drøftes to artikler.8
2.3.1 The Viking Model
De fleste CGE-modeller brukes for ˚a studere effekten av ulike virkemidler i den økonomiske politikken før virkemidlene faktisk endres. Imidlertid vil det være vanskelig ˚a se p˚aliteligheten av CGE-modellenex post da det skjer mange endringer i virkemiddelbruken samtidig. I et paper av Hall og Sturluson [1999]
mener forfatterne at en slik ex post-analyse er mulig for den islandske økono-mien for ˚aret 1987. P˚a slutten av 1986 bestemte de islandske myndighetene at skattesystemet skulle legges om med effekt fra 1988. Det gjeldende skattesy-stemet var slik at skatten ble betalt etterskuddsvis. Det vil si at den skatten man betalte i 1987 var skatt p˚a lønnsinntekt opptjent i 1986. Fra 1988 skulle man innføre et skattesystem basert p˚a pay-as-you-earn. Implikasjonen av om-leggingsperioden ble at all inntekt opptjent i 1987 ble skattefri. Mer presist ble marginalskatten som skattebetalerne stod overfor lik null.9
Forfatterne p˚apeker at det selvfølgelig var andre forhold som ogs˚a p˚avirket den islandske økonomien i 1987, men at de allikevel har en fin mulighet for en ex post-analyse hvor de h˚aper ˚a fange opp elementer som for eksempel end-ringer i arbeidstilbudet.10 Modellen de bruker kalles for The Viking Model og er en multisektormodell av den islandske økonomien, og er kalibrert for ˚aret 1992.11, 12Den er utviklet ved IoES (Institute of Economic Studies, University
8Kehoe, Polo og Sancho [1995] skriver p˚a side 116
Although a large amount of energy and resources has gone into constructing applied general equilibrium models and using them to perform policy analysis, it is surprising how little effort has gone into doing [...]ex post performance evaluation [...].
9For ˚aret 1987 observerte man blant annet at lavinntektsgrupper økte sitt arbeidstilbud relativt mer enn høyinntektsgrupper.
10Eksogene sjokk i økonomien, som sjelden vil være modellert ex ante, vil alltid forstyrre forholdet mellom modellen og virkeligheten.
11Her vil det ogs˚a ligge en feilkilde da modellen er kalibrert for et annet ˚ar enn for det ˚aret man gjennomførerex post-analysen.
12Egentlig bruker de en utvidet modellversjon av the Viking Model som kalles for the Green
Faktisk Simulert GDP (Bruttonasjonalprodukt) 4,2 4,3
C (Privat konsum) 9,7 5,1
I (Investering) 8,7 3,6
G (Offentlig konsum) 0,8 0,0
X (Eksport) 3,5 4,3
M (Import) 13,3 3,7
Labor (Arbeidstilbud) 8,1 7,4
Tabell 2.1:Sammenligning mellom faktiske og simulerte prosentvise endringer i makrovariabler.Kilde: Hall og Sturluson [1999]
Brutto m˚anedsinntekt (I) pr voksen i tusen ISK (1992-priser) Familiestatus I≤60 60< I≤120 120< I≤200 I >200
Tabell 2.2:Sammenligning mellom faktiske og simulerte prosentvise endringer i arbeidstilbudet for ulike inntektsgrupper.Kilde: Hall og Sturluson [1999]
of Iceland). For en beskrivelse av modellen vises det til avsnitt tre i Hall og Sturluson [1999] og Hall, Clements og Sturluson [1998]. Resultatet for deler av analysen er gitt i Tabell 2.1 og Tabell 2.2.
For de makroøkonomiske variablene fanger modellen opp retningen p˚a end-ringen, det vil si endringene har samme fortegn. For brutto nasjonalprodukt, offentlig konsum, eksport og arbeidstilbud er det ganske bra overensstemmelse mellom virkeligheten og modellen. For de øvrige makrovariablene er forskjellene større. N˚ar det gjelder arbeidstilbudet til de ulike husholdningsgruppene er av-vikene generelt store. Men med unntak av to grupper fanger modellen opp de kvalitative endringene.
Konklusjonen m˚a bli, ikke overraskende, at samvariasjonen mellom modellen og hva som faktisk skjedde i den islandske økonomien i 1987 varierer, men at fortegnene p˚a endringene for det fleste variablene som presenteres i notatet er riktig. Hall og Sturluson [1999] skriver i ”abstract” til publikasjonen
The comparison shows that the model captures to a large extent the major developments that occurred in the Icelandic economy in 1987.
The results increase our confidence in the quantitative estimates derived from the model in other simulation exercises.
2.3.2 Eksempel med den spanske økonomien
I 1985/1986 ble det lagd en CGE-modell for den spanske økonomien. Form˚alet med modellen var ˚a analysere virkningen p˚a den spanske økonomien av Spanias inntreden i EU.13 For ˚a tilpasse seg EU m˚atte de spanske myndighetene fra 1.
januar 1986 iverksette finanspolitiske tiltak. De viktigste endringene var end-ringer i skattesystemet og reduksjoner i tollsatsen p˚a varer importert fra andre EU-land.
I ettertid utførte Kehoe et al. [1995] enex post-evaluering av modellen. De skriver p˚a side 117
One explanation for the relative accuracy of the predictions of the Spanish model is that the fiscal reform of 1986 was the ideal sort of policy change for this type of model to analyze: it had a major effect on relative prices and resource allocation but did not seem to have an impact on intertemporal decision making that was impossible to capture in a static framework.
Hovedkonklusjonen til forfatterne er at modellen predikerte mange av de relevante endringene som faktisk inntraff. Spesielt da de i tillegg korrigerte for to signifikante eksogene sjokk: (i) drastisk fall i importprisen p˚a petroleum og (ii) reduksjon i produktiviteten i jordbrukssektoren som følge av hovedsakelig d˚arlige værforhold.
2.3.3 Tilbake til start: hvor p˚alitelig er CGE-modeller?
Det er selvfølgelig umulig ˚a gi et entydig svar p˚a dette. Men begge de to studi-ene vi har sett p˚a viser at modellene er i stand til ˚a fange opp enkelte elementer.
Analysen av den spanske økonomien viser ogs˚a at en ex post-analyse m˚a hen-synta eventuelle eksogene sjokk i tillegg til den endringen man ønsker ˚a studere.
Et spørsm˚al i denne sammenhengen vil jo selvfølgelig være hvorvidt man har bruk for modeller som gir gode prediksjoner, eller om det er tilstrekkelig at de kvalitative implikasjonene er korrekte.
Kapittel 3
Norsk jordbruksbasert næringsmiddelindustri
3.1 Innledning
I dette kapitlet gis en oversikt over norsk jordbruksbasert næringsmiddelindu-stri. Hensikten er ikke ˚a foreta en grundig og detaljert beskrivelse av nærings-middelindustrien, men ˚a skissere noen av de forhold som preger sektoren. Vi skal likevel sette beskrivelsen inn i et analytisk rammeverk slik at fremstillingen blir oversiktlig. Rammeverket vi skal benytte oss av er Porter’s diamant med to eksogene forhold, se Figur 3.1 side 22. Som en motivasjon starter kapitlet imidlertid med en presentasjon av form˚alet med modellen.