Hvilke rutiner har fiskerne jeg intervjuet for å minimere risikoen i arbeidet?

I fiskeryrket kan ikke risikofaren du møter gjennom naturen fjernes eller reduseres, og risikofaktorer knyttet til værforhold og klima vil bestandig være tilstedeværende. Krevende, langvarige arbeidsoppgaver eller eksponeringene som følge av arbeidsoppgavene vil

antakeligvis også alltid prege yrket. For å veie opp mot disse farene kan et godt

sikkerhetsklima på arbeidsplassen være viktig for å gi fiskere mindre opplevelse av farer, og at de i større grad kan føle seg trygg når de er på arbeid (jfr. kap 2.5).

Manglende kunnskap og organisering av arbeidsdagen kan øke risikoen i fiskeryrket Informantene mine bekreftet at yrket er krevende. Små fartøy med feil last kan være skumle å ferdes med i skiftende vær. Feilberegning, design- og konstruksjonssvakheter på fartøy og feilmontert fiskeredskap har tidligere vært årsak til mange ulykker (jfr. kap 2.2). Alle fiskerne jeg har intervjuet har hatt større eller mindre episoder om bord i fiskefartøy. Flere av

hendelsene har skjedd under haling eller setting av redskap, som i følge tidligere statistikk anses som de mest risikoutsatte arbeidsoperasjonene (jfr. kap. 2.2). De har erfart av feilene de har gjort, og delt denne kunnskapen med andre fiskere.

«Det e viktig å ikke bli kjepphøy. Du har bare den ene sjansen når du e på sjøen».

(Fisker, 30 år).

Flere ulykker fiskerne har observert eller hørt om, har vært i forbindelse med dårlig lasting.

Garngreiere og garndragere har vært montert for høyt og dårlig last av fangst og utstyr gjør båten ustabil. Flere av fiskerne forteller om ulykker som kunne vært unngått dersom

stabilitetskontroll og mer kompetanse om operasjonelle begrensninger på fartøyet hadde vært krav også på den minste kystfiskeflåten. De mener at sikkerhetsopplæring for fiskere vil være viktig for å påvirke holdningene og kunnskapen til fiskere, særlig i liten kystfiskeflåte som er overrepresentert i henhold til dødsulykker.

«Mange kjøre båta dem trur e riktig lasta, også e dem ikke det. Stabilitetskontroll e et bra initiativ, men det blir kostbart».

(Fisker, 68 år).

Det å tilby arbeidstakere dypere kunnskap om potensielle risikofaktorer de kan møte i arbeidslivet kan bidra til å gjøre arbeidet mer håndterbart og videre føre til bedre trivsel. På den annen side kan oppmerksomhet rettet mot risiko og fare i arbeidshverdagen redusere trivselen fordi arbeidstakere blir mer observante på de utfordrende eksponeringene de utsettes for. Fiskerne jeg har intervjuet mener erfaring og kunnskap bidrar til å gjøre arbeidet

håndterbart og forståelig, og de føler seg ikke skremt av oppmerksomheten rundt HMS, heller tvert i mot. Det er enighet blant fiskerne jeg har snakket med at medvirkende årsak til mange av ulykkene som forekommer tenkelig kan være lite kompetanse, slurvete arbeid, dårlig last, høyt montert redskap og fiskere med en «det-går-som-oftest-bra»-adferd.

«Helse, miljø og sikkerhet. Æ hadde alltid ting på stell sånn at æ ikkje kom i en situasjon kor ting blacka ut, ble fri for strøm osv. Å ha et godt maskineri på båten va også et viktig kriterium for mæ. Alt skulle funke».

(Fisker, 50 år).

Manglende kunnskap om fartøystabilitet og hvordan fartøyet påvirkes av endret last om bord har gjennom tidligere statistikk vært medvirkende årsaker i mange ulykker (jfr. kap 2.2). Det kan derfor se ut som at det fremdeles er behov for økt kompetanse blant fiskere for å unngå uforsvarlig last og undervurdering av vær og vind. Fiskerne understreker at

stabilitetskontrollene ikke gjennomføres med feillastet fartøy. Det nytter derfor ikke å ha et fartøy som er riktig montert og stabilt, dersom fiskerne likevel ikke laster det forsvarlig.

Erfaring er en viktig faktor for å lykkes som fisker

Begrepet risiko kan tolkes som sannsynligheten for at en ulykke skal forekomme. Norges viktigste fiskerier foregår på vinterstid og er på grunn av klimaet, følgelig ulykkeutsatt. Siden fiskeres arbeidssted er på sjøen, er de særlig utsatt for påvirkningen klimaet har på deres bevegelige arbeidsplass. Vær er ofte direkte eller medvirkende årsak til ulykker relatert til slingring og glatte dekk som har ført til fall eller klemskader (jfr. kap. 2.2). Fiskere utsetter seg selv for fare gjennom trusselen naturkrefter og arbeidets eksponeringer representerer, mens riktig kunnskap, erfaring og ferdigheter kan redusere denne risikoen (jfr. kap. 2.5).

Kunnskap til klimatiske forhold på fiskefeltene er trukket frem av fiskerne jeg har intervjuet, som særlig viktig.

«Du kan ha masse erfaring med fiske, vær og vind, men i Finnmark e det mange områda med landvind.

Vi innfødte kjenne dissa områdan godt og vet kordan forholdan kan bli der, men det va ei dødsulykke her for noen år sida med ”fremmede” garnfiskera som skulle passere en fjord».

(Fisker, 68 år).

«Vi legg oss litt nærmare land når det e dårlig vær, så får vi sløye i fred».

(Fisker, 39 år).

Det er ikke bare erfaring rundt vær, vind og sikkerhet som er viktig for å lykkes, men også erfaring i fisket. Uten fiskeerfaring kan arbeidet bli lite effektivt og ulønnsomt. En av fiskerne jeg intervjuet fortalte at det var vanskelig å oppnå lønnsomhet de første sesongene. Han ble med som mannskap på en annen båt under en sesong, fikk mer erfaring og har klart seg fint i ettertid.

«Nye treng opplæring og erfaring på alle måta. Det e ikkje bare å få tak i båt og ro fiske».

(Fisker, 71 år).

Organiseringen kan være krevende å få til på grunn av uforutsigbarheten, men god

planlegging av arbeidsdagen og oppgavene som skal gjennomføres er et effektivt verktøy for å unngå tidspress. Planlegging, opplæring og erfaring er viktig for arbeidsmiljøet. Erfaring ble påpekt som det viktigste verktøyet for å lykkes som fisker. Erfaring kan ses i sammenheng med situasjonsforståelse. Forståelse for situasjonen kan være basert på kunnskap som kan være en viktig faktor til å kunne unngå ulykker. På de ulike fartøygruppene er det for

eksempel bestemte plasser på fartøyet en bør oppholde seg under setting og haling av redskap for at arbeidsoperasjonen skal foregå trygt. Denne typen kunnskap kommer gjennom

opplæring og erfaring (jfr. kap. 2.5).

«En gang da æ va ute, men det va på reketråler, så skjedde ei mindre ulykke med en kniv i et lår. Da lærte æ å sy, og etter det så har æ nu sydd nån sting».

(Fisker, 74 år).

Jeg tolker det som at fiskere opparbeider seg en høyere grad av indre kontrollplassering etter hvert som de får mer erfaring. Egne ferdigheter, innsats og kunnskap gjør dem i stand til å tilpasse seg og takle stressende arbeidssituasjoner (jfr. kap. 2.5).

Hvilke sikkerhetstiltak benytter fiskerne i den kvalitative undersøkelsen seg av?

Siden fiskeryrket foregår på en bevegelig plattform er det viktig å introdusere tiltak som kan bidra til å redusere det høye risikonivået de utsettes for. Fiskerne jeg intervjuet er ikke særlig bekymret når de er om bord i fartøyet. De føler seg trygge om bord i båten og tar seg god tid til å gjennomføre arbeidsoppgavene grundig. Fire av fiskerne er særlig opptatt av å

dobbeltsjekke arbeidet når det er få båter i området, for da er det langt til hjelp dersom uhell forekommer. Alle fiskerne er påpasselig med vedlikehold og å ha oppdatert sikkerhetsutstyr, men det er delte meninger om hvorvidt utstyret fungerer godt nok. Flere av fiskerne jeg snakket med mente at livlinene ofte var i veien for å komme seg rundt på fartøyet og de poengterte at det kunne være farlig å bli hengende fast eller bli dratt tilbake og slå seg på grunn av lina.

«Det e en del sikkerhetsutstyr som ikkje funke i praksis altså».

(Fisker, 55 år).

«Du kan slå dæ ganske forderva om bord i fartøyet også hvis du sitt fast i line».

(Fisker, 30 år).

Helse, miljø og sikkerhet har blitt viktig i alle næringer. De fleste av fiskerne jeg har snakket med har nødstopp, livline, redningsflåte, overlevingsdrakt, oljehyre med flyteelementer, friflyt nødsendere, livbøye etc. At alle har en form for sikkerhetsutstyr kan gjenspeile bedre økonomi i fiskeflåten.

«Har brukt lina sida æ fikk båten i -86. Når været bynne å bli dårlig og du dett på havet så e det ikke så mye å gjøre når båten sig avgårde…».

(Fisker, 68 år).

Fiskerne jeg har intervjuet forteller at de er flinke til å følge opp gitte retningslinjer som vedrører sikkerhet, og de er opptatt av å ha fartøyene og utstyr i god stand. Forhåndsregler, fornuftig tankegang og å arbeide i forkant av situasjonene gjør at arbeidsdagene som regel går fint. Kartplotting og ny teknologi har revolusjonert fiskerhverdagen, men kan også ha ført til at flere har fått overmot i farlige situasjoner.

«Man kan ikkje tenke over at det e farlig. Vi tar forhåndsregla, tenke fornuftig og e i forkant. Og vi e nøye på kem vi tar med oss også, de må jo fungere til jobben».

(Fisker, 44 år).

Presentert gjennom foreløpige resultater kan arbeidsdagene til kystfiskere være både lange, risikofylte og fysisk og psykisk krevende.