Innvandrerhelse har betydning ikke bare for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer og utforming av helse- og omsorgstjenesten i Norge, men også for beredskapen for store utbrudd av smittsomme sykdommer og andre kriser i fremtiden. Det er behov for oppdatert kunnskap som viser hvor utfordringene er størst.
Erfaringen fra pandemien peker på flere viktige forbedringer som bør gjøres:
Innvandrere bedre representert i helseundersøkelser
Innvandrergrupper er dårlig representert i mange av spørreundersøkelsene som har blitt gjennomført under pandemien. Det er en viktig årsak til at det tok tid å få kunnskap, og en viktig begrensning på kunnskap om helse og helsetjenestebruk blant innvandrere mer generelt. Det er et viktig mål å inkludere innvandrergrupper i bredere utvalg av befolkningen, slik at de kan sammenlignes direkte med andre grupper i stedet for at det gjøres egne spørreundersøkelser for innvandrergrupper.
Terskelen for å delta i spørreundersøkelser må bli lavere, blant annet ved at de lages på flere språk og gjøres tilgjengelige for dem som mangler digital kompetanse.
Styrke tilgangen til helsedata i sanntid
Enkel tilgang til registerdata er et av de mest kraftfulle verktøyene i
pandemihåndteringen. Det har vært avgjørende for håndteringen å kunne gjøre analyser av registerdata fortløpende, men infrastrukturen kom sent på plass. En viktig del av pandemiberedskapen og oppfølgingen fremover er å sikre god
infrastruktur for registeranalyser, og å planlegge for tett og godt samarbeid mellom forskere, analytikere og praktikere innen smittevern og migrasjonshelse.
Et eksempel på et slikt samarbeid er studier av effekten av ulike smitteverntiltak, som Folkehelseinstituttets undersøkelse av effekten av dør-til-dør-aksjoner og drop-in-testbuss for å få flere til å teste seg for covid-19 i bydel Stovner (21). Slike studier kan hjelpe til med å målrette innsatsen under en pandemi, og bør være en del av
beredskapsplanleggingen.
Samle erfaringer fra pasienter og helsepersonell
Å snakke direkte med utvalg av representanter for innvandrergrupper har vært en viktig kunnskapskilde under pandemien, i tillegg til spørreundersøkelser og andre kilder. I kjølvannet av pandemien kan det være nyttig erfaringskunnskap å innhente også fra helsepersonell, pasienter og andre brukere av tjenester.
Tiltak i flere ledd
Pandemien har vist at migrasjonsrelaterte forskjeller i helse skylde en rekke forhold, og at tiltak for å utjevne helseforskjeller må utformes i mange ledd. Det gjensidige samspillet mellom integrering og helse har blitt tydeligere. I fremtiden bør det bygges tiltak som ser disse sammenhengene både på et overordnet samfunnsplan knyttet til norskopplæring, helsekompetanse og tilpasser kommunikasjon, men også innad i klinikken i møtet mellom pasient og helsepersonell.
Referanser
1. Statistisk sentralbyrå. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
[nettdokument]. Oslo: SSB [oppdatert 09.03.2021; lest 30.09.2021]. Tilgjengelig fra:
https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre
2. Indseth T, Calero JC, Diaz E, Løland KK, Godøy A. Covid-19 i Bergen etter fødeland:
Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser. Oslo:
Folkehelseinstituttet; 2021. Rapport 2021. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/covid-19-i- bergen-etter-fodeland-personer-testet-bekreftet-smittet-og-relaterte-innleggelser-rapport-2021-v2.pdf
3. Indseth T, Godøy A, Kjøllesdal M, Arnesen T, Carelo CJ, Vinjerui KH, et al. Covid-19 etter fødeland fra mars 2020 til februar 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet 2021.
Rapport 2021. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/covid-19-etter-fodeland-fra-mars-2020-til-februar-2021-rapport-2021.pdf
4. Folkhälsomyndigheten. Utrikesfödda och covid-19. Konstaterade fall, IVA-vård och avlidna bland utrikesfödda i Sverige 13 mars 2020 –15 februari 2021. Solna:
Folkhälsomyndigheten; 2021. Tilgjengelig fra:
https://www.folkhalsomyndigheten.se/contentassets/2dddee08a4ec4c25a0a59aac7 aca14f0/utrikesfodda-och-covid-19.pdf
5. Mellerup SA. Hvem bliver indlagt med Covid-19? [nettdokument]. København:
Danmarks Statistik [oppdatert 16.03.2021; lest 29.09.2021]. Tilgjengelig fra:
https://www.dst.dk/da/TilSalg/perspektiv/2021/2021-03-16-hvem-bliver-indlagt-med-covid-19
6. Indseth T, Elgersma I, Strand BH, Telle K, Hernæs K, Arnesen T. Covid-19: Påvist smitte, testing, innleggelser, død, etterlevelse av råd og reiseaktivitet blant
innvandrere i Norge, perioden fra februar 2020 til mai 2021. I: Indseth T, red. Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1.
Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. s. 9-23.
7. Telle KE, Grosland M, Helgeland J, Haberg SE. Factors associated with hospitalization, invasive mechanical ventilation treatment and death among all confirmed COVID-19 cases in Norway: Prospective cohort study. Scand J Public Health 2021;49(1):41-7.
8. Indseth T, Godøy A, Kjøllesdal M, Arnesen T, Jacobsen C, Grøsland M, et al. Covid-19 etter fødeland: Personer testet, bekreftet smittet og relaterte innleggelser og dødsfall. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2020. Rapport 2020. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/covid-19-etter- fodeland-personer-testet-bekreftet-smittet-og-relaterte-innleggelser-og-dodsfall-rapport-2020-v2.pdf
9. Indseth T, Elgersma IH, Strand BH, Telle K, Labberton AS, Arnesen T, et al. Covid-19 blant personer født utenfor Norge, justert for yrke, trangboddhet, medisinsk risikogruppe, utdanning og inntekt. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Rapport 2021.
Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/covid-19-blant- personer-fodt-utenfor-norge-justert-for-yrke-trangboddhet-medisinsk-risikogruppe-utdanning-og-inntekt-rapport-2021.pdf
10. Kjøllesdal M, Straiton ML, Øien-Ødegaard C, Aambø A, Holmboe O, Johansen R, et al.
Helse blant innvandrere i Norge: levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2016.
Oslo: Folkehelseinstituttet; 2019. Rapport 2019. Tilgjengelig fra:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2019/levekarsundersok elsen-blant-innvandrere-i-norge-2016-rapport-2019-v2.pdf
11. Rabanal KS, Lindman AS, Selmer RM, Aamodt G. Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. Eur J Prev Cardiol 2013;20(6):1013-21.
12. Rabanal KS, Selmer RM, Igland J, Tell GS, Meyer HE. Ethnic inequalities in acute myocardial infarction and stroke rates in Norway 1994-2009: a nationwide cohort study (CVDNOR). BMC Public Health 2015;15:1073.
13. Indseth T, Telle K, Labberton A, Arnesen T. Mulige forklaringer på overrepresentasjon i påvist smitte og innleggelser. I: Indseth T, red. Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Rapport 2021. Oslo:
Folkehelseinstituttet; 2021. s. 24-30.
14. Elgersma IH, Telle K, Eide H, Fevåg J, Indseth T, Kristoffersen AB. Innreisetiltak og innreise etter landbakgrunn. I: Indseth T, red. Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Rapport 2021. Oslo:
Folkehelseinstituttet; 2021. s. 99-114.
15. Kjøllesdal M, Skyrud K, Gele A, Arnesen T, Klovstad H, Diaz E, et al. The correlation between socioeconomic factors and COVID-19 among immigrants in Norway: a register-based study. Scand J Public Health 2021;May 13 [epub ahead of print].
16. Kjøllesdal M, Magnusson K. Occupational risk of COVID-19 by country of birth. A register-based study. medRxiv 2021:2021.03.17.21253349 [Preprint].
17. Methi F, Hart R, Godøy A, Jørgensen S, Kacelnik O, Telle K. Transmission of SARS-CoV-2 into and within immigrant households. Nation-wide registry-study from Norway.
medRxiv 2021:2021.07.09.21260253 [Preprint].
18. Nilsen TS, Johansen R, Aarø LE, Kjøllesdal MKR, Indseth T. Holdninger til vaksine, og etterlevelse råd om sosial distansering og hygiene blant innvandrere i forbindelse med koronapandemien. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021. Rapport 2021. Tilgjengelig fra: https://fhi.brage.unit.no/fhi-xmlui/bitstream/handle/11250/2735748/Nilsen-2021-Holdninger.pdf?sequence=2
19. Labberton AS, Godøy A, Elgersma IH, Heine Strand B, Telle K, Arnesen T, et al. SARS-CoV-2 infections and hospitalizations among immigrants in Norway – significance of occupation, household crowding, education, household income and medical risk. A nationwide register study. medRxiv 2021:2021.05.04.21256575 [Preprint].
20. Indseth T, Grosland M, Arnesen T, Skyrud K, Klovstad H, Lamprini V, et al. COVID-19 among immigrants in Norway, notified infections, related hospitalizations and associated mortality: A register-based study. Scand J Public Health 2021;49(1):48-56.
21. Fretheim A, Elgersma I, Vinjerui KH, Flatø M, Indseth T. Virkningene av tiltak rettet mot innvandrere. I: Indseth T, red. Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Rapport 2021. Oslo: Folkehelseinstituttet;
2021. s. 84-92.