7.1.1 Forståelsesrammenes betydning av sentrale teoretiske begreper innenfor det pedagogiske arbeidet
Et av hovedfunnene i studien viser til dels ulike oppfatninger av hvor godt kartlegging er en egnet metode for å innfri intensjonene om tidlig innsats (Kunnskapsdepartmentet, 2009).
Sammenhengen mellom forståelsesrammene barnehagelærerne har av fenomenene lek, omsorg og læring fremkommer av relevant betydning for dette funnet. Studien viser i grove trekk to ulike forståelsesrammer av disse fenomenene. Informantene som ser på forholdet mellom omsorg, lek og læring som tre fenomener som henger tett sammen og som gjensidig påvirker hverandre (Ytterhus, 2002) har i langt større grad en positiv holdning til
kartleggingen som en egnet metode for tidlig innsats og det forebyggende arbeidet. De samme barnehagelærerne forteller om TRAS og Alle med som et dynamisk kartleggingsverktøy hvor
67 selve kartleggingsskjemaet blir oppfattet som et visuelt hjelpemiddel for hvordan
barnehagelæreren kan støtte og hjelpe barnet videre i utviklingen med utgangspunkt i dette skjemaet (Espenakk, 2003). Informantene i studien som ønsker et tydeligere skille mellom lek og læring for å bevare og fremme lekens og omsorgens betydning i barnehagen har i større grad en negativ holdning til kartleggingsverktøy som metode for tidlig innsats. De oppfatter kartleggingsskjemaet som et måleredskap over barnets ferdigheter og utvikling (Pettersvold &
Østrem, 2012). Fokuset flyttes fra barnets potensiale og ressurser til barnets feil og mangler.
Et annet sentralt funn viser barnehagelærernes usikkerhet rundt de observasjon og kartlegging som begreper. Flere av barnehagelærerne som opplever kartleggingsverktøyene som lite hensiktsmessig i forbindelse med tidlig identifisering og forebyggende arbeid. Informantene ser ut til å fokusere på selve utfyllingen av kartleggingsskjemaet som en definisjon av hva kartlegging som begrep innebærer. De samme barnehagelærerne viser til dels lite refleksjon rundt TRAS og Alle med som observasjonsverktøy hvor selve kartleggingen innebærer en observasjon av barnet over en lengre tidsperiode, metoder for samtaler med barnet og foreldresamtaler for å skape et helhetlig bilde av barnet (Lyngseth, 2008). Funn som er gjort kan tyde på at en del barnehagelærere ser på TRAS og Alle med som en mer normert test og ikke et observasjonsverktøy som hjelpemiddel for strukturert observasjon. Usikkerheten og den forståelsesrammen informantene har rundt begrepene observasjon, kartlegging og testing som begreper får dermed betydning for hvordan barnehagelærerne arbeider, oppfatter og tar i bruk TRAS og Alle med som et pedagogisk verktøy for tidlig innsats. Barnehagelærere som knytter kartleggingen tett opp imot observasjon har et langt mer positivt bilde av kartlegging som metode for tidlig innsats enn barnehagelærerne som ser kartleggingen som et mer testpreget verktøy.
7.1.2 Tidlig innsats og kartlegging som et politisk eller pedagogisk begrep
Tidlig innsats som en ideologisk tendens innenfor barnehagesektoren kommer tydelig frem gjennom en del nasjonale politiske styringsdokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2007).
Selv om tidlig innsats på mange områder kan sies å ha en politisk opprinnelse viser barnehagelærerne i studien en tilnærmet lik forståelse av intensjonene med tidlig innsats.
Tidlig innsats som et overordnet prinsipp møter med andre ord lite kritikk og motstand. Det er
68 når prinsippet skal gjøres om til innhold og konkrete tiltak gjennom det praktiske pedagogiske arbeidet utfordringene avdekkes.
Analysen viser relativt tydelig at de politiske intensjonene og styringsdokumentene er preget av å stå i spenn mellom den profesjonelle yrkesutøvelsen og de politiske styringsdokumentene innenfor barnehagesektoren. Barns læring og utvikling målstyres i langt større grad enn det informantene oppfatter som etisk forsvarlig. Intervjuene viser at barnehagelærerne opplever myndighetens styringssignaler på mange områder som ikke forenlig med det praktisk pedagogiske arbeidet. Informantene forteller om politiske styringsdokumenter hvor forståelsen er et større ønske om målbare resultater for å sikre kvalitet på det pedagogiske arbeidet som utføres. Kartleggingsverktøyene som er presentert i studien beskrives flere informanter som et slikt måleinstrument.
Analysen og drøftingen av studien viser at det på henholdsvis formulerings- og
realiseringsarenaen ser ut til å være ulike oppfatninger av hva som er den beste tilnærmingen for å innfri intensjonene med tidlig innsats. Informantene ser TRAS og Alle med som et egnet verktøy hvor kartleggingen igangsettes som et tiltak når problemer og utfordringer rundt barnets utvikling allerede er oppdaget gjennom andre metoder (Vik & Hausstätter, 2014).
Barnehagelærerne trekker frem et behov for å se andre tiltak som mer hensiktsmessig i et generelt forebyggende arbeidet (Vik, 2014). Kvaliteten på relasjonen til barnet, det mellommenneskelige aspektet og det profesjonelle skjønnet blir her trukket frem som alternative metoder for tidlig innsats. Dette er metoder som av informantene oppleves som mer forenlig yrkesetisk og i samsvar med det praktiske pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Funnene tyder på at forståelsen av tidlig innsats som pedagogisk begrep og hvor egnet kartlegging som metode fremstår for informantene avhenger av intensjonene bak den praktiske bruken.
69 7.1.3 Profesjonsutøvelsens kvalitet; det pedagogiske skjønnet og den evidensbaserte kunnskapen
Det er krevende å ivareta det unike ved barnet samtidig som behovet for tidlig innsats og forebyggende arbeid er tilstede. Endringene i barnehagesektoren har medført endringer både gjennom barnehagens innhold og oppgaver og dermed også kravene om målstyring og
dokumentasjon (Moser & Röthle, 2007). Barnehagelærerens erfaringer tyder på at en generell kartlegging av alle barn strammer inn det profesjonelle handlingsrommet og dermed også det episemistiske skjønnet. Sterkere målføringer innskrenker ut i fra en slik opplevelse det pedagogiske innholdet og metodefriheten i det praktiske arbeidet.
I møte med noe som er komplekst og vanskelig, vil mennesker alltid prøve å forenkle og forklare et fenomen på en forståelig måte. Behovet for objektiv og sann kunnskap er en grunnleggende premiss i arbeidet med tidlig innsats slik det beskrives politiske
styringsdokumenter (Vik, 2014). Kartleggingsverktøy kommer dermed i en særstilling både når det gjelder å frembringe fakta om kvaliteten i barnehagen og samtidig avdekke vansker hos barn på et tidlig tidspunkt. Kartleggingsverktøy fremstår på en slik måte med en intensjon om å være fakta frembringende og evidensbasert (Vik, 2014). Kartlegging som et
allmennpedagogisk og forebyggende tiltak øker spennet mellom det epistemistiske skjønnet og evidensbaserte kunnskapen. Utfordringene mellom det pedagogiske skjønnet og
kartlegging som et spesialpedagogisk verktøy for tidlig innsats ser derimot ut til å være langt mindre. Dette kan tyde på at kartlegging som tiltak når vanskene og problemene hos barnet allerede er oppdaget knyttes i større grad til det strukturelle skjønnet hos barnehagelærerne i motsetning til kartlegging som en allmennpedagogisk metode.
Det kan argumenteres for at innslaget av pedagogisk skjønn innenfor barnehagen som samfunnsarena bør begrenses da skjønnsmyndighet kan misbrukes og medføre vilkårlighet i det pedagogiske arbeidet. Østrem og Pettersvold (2012) hevder at det imidlertid ikke mulig å eliminere det pedagogiske skjønnet hvis det er ønskelig med individuell og mellom
menneskelig tilnærming hvor barnet oppfattes som et aktiv medvirkende subjekt. Samtidig hører det til skjønnets natur som resonneringsform at selv de mest ideelle skjønnsutøvere, som resonnerer omhyggelig og samvittighetsfullt, kan komme frem til forskjellige konklusjoner.
Dette skaper spenninger mellom det pedagogiske skjønnet og samfunnets intensjoner for
70 tidlig innsats og det forebyggende arbeid (Molander & Terum, 2008). Et sentralt spørsmål blir med dette hvordan bruken av det pedagogiske skjønnet kan ansvarliggjøres.
Profesjonsutøveren må kunne redegjøre og begrunne sine vurderinger, beslutninger og handlinger. Evidenskunnskap legger vekt på problemløsende forskning, hvor målet er at kunnskapen som utvinnes kan bidra til å bedre og heve kvaliteten på barnehagetilbudet (Ogden, 2012). Evidensbasert praksis kan med andre ord medvirke til at profesjonsutøveren får økt og bredere kunnskapsgrunnlag for beslutninger og praksis. Metoder som TRAS og Alle med kan som baserer seg på forskningsbasert kunnskap innenfor pedagogikken vil kunne bidra til at opplever støtte i vurderingsprosesser, og gi grunnlag for de beslutningene som fattes.
Med de utfordringen som er skissert her og på bakgrunn av studiens funn vil det være interessant tema for videre forskning å se nærmere på hvordan barnehagelærerne vektlegger og forstår det strukturelle og epistemistiske skjønnet. Ved å studere hvordan en vektlegging av det pedagogiske skjønnet som i en vekselvirkning mellom episemistiske skjønnet og det strukturelle skjønnet kan dette bidra til å øke forståelsen av det spennet som ser ut til å eksistere blant barnehagelærere når kartlegging som metode for tidlig innsats skal implementeres forebyggende i barnehagen.