Hjørnesteinsbedrift er velkjent begrep. For mange er næringsmessig sårbarhet knyttet til forestillingen om store hjørnesteinsbedrifter.
Steder som er avhengige av en stor bedrifti er mer sårbare enn steder hvor næringslivet består av mange små bedrifter.
Den relative størrelsen til den største bedriften kan dermed brukes som en indikator for sårbar-hetii. Vi vil kalle dette for hjørnesteinsfaktoren.
Tabell 1: De ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor.
Kommune Hjørnesteinsbedriftens bransje
Årdal
Produksjon av primæraluminium744 2800 26,6
Lund
Produksjon av bygningsartikler432 1632 26,5
Sunndal
Produksjon av primæraluminium896 3557 25,2
Hyllestad
Bygging av skip og skrog over 100 br.tonn168 732 23,0
Sykkylven
Produksjon av møbler ellers944 4150 22,7
Ulstein
Produksjon av motorer og turbiner, unntattmotorer til luftfartøyer og motorvogner
900 4158 21,6
Sandøy
Produksjon av løfte- og håndteringsutstyr tilskip og båter
146 683 21,4
Sørfold
Produksjon av andre uorganiske kjemikalier190 915 20,8
Stordal
Grunnarbeid108 530 20,4
De fleste av kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor er industrikommuner, mens i to av kom-munene er hjørnesteinsbedriften i anleggsbransjen. Årdal, Sunndal, Ulstein og Sykkylven er kjente industristeder.
Antall ansatte i den største bedriften sammenholdes med antall sysselsatte i kommunen når vi reg-ner ut andelen som den største bedriften har. Her ville en kunne bruke andre nevreg-nere, f eks antall ansatte i næringslivet i kommunen, eller antall arbeidsplasser i kommunen. Når vi har brukt antall sysselsatte, som også omfatter de som bor i kommunen og pendler til andre kommuner, er det fordi vi ønsker å få fram hvor sårbare kommunen er i forhold til å takle plutselig nedgang i den største bedriften. En kommune som f eks Nesodden, som har lite næringsliv, vil ikke være spesielt sårbar, selv om den største bedriften skulle bukke under. I Nesodden er de fleste sysselsatte pend-lere til andre kommuner, og antall arbeidsplasser i næringslivet er lite i forhold til antall sysselsat-te. I en slik kommune vil den største bedriften kunne utgjøre en stor andel av næringslivet i kom-munen, men en liten andel av antall sysselsatte. Det vil derfor være mest riktig å se den største bedriften i forhold til samlet sysselsetting, og ikke i forhold til antall ansatte i næringslivet.
Tabell 2: De ti kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor.
Sørum
Produksjon av metallkonstruksjoner og deler90 8437 1,07
Skaun
Folkehøgskoleundervisning37 3567 1,04
Larvik
Produksjon av metallkonstruksjoner og deler197 20803 0,95 Sande
Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvektpå nærings- og nytelsesmidler
41 4398 0,93
Lunner
Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvektpå nærings- og nytelsesmidler
40 4599 0,87
Stange
Ordinær grunnskoleundervisning81 9330 0,87
Løten
Saging, høvling og impregnering av tre32 3693 0,87 Melhus
Produksjon av metallkonstruksjoner og deler68 7907 0,86 Rælingen
Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr tildatamaskiner samt programvare
63 8871 0,71
Nesodden
Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvektpå nærings- og nytelsesmidler
63 9086 0,69
Kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor er stort sett bostedskommuner med stor netto utpend-ling.
Hjørnesteinsfaktoren varierer ganske mye, fra Kvitsøy, hvor den største bedriften sto for 29,2 pro-sent av samlet sysselsetting i kommunen, til Nesodden, hvor den største bedriften bare står for 0,69 prosent av sysselsettingen.
2.1 Hjørnesteinsfaktoren over tid
Hvor stabil er hjørnesteinsfaktoren? Har det vært store endringer de ti siste årene?
Tabell 3: Rangering blant de 430 kommunene i Norge, med hensyn til hjørnesteinsfaktoren de ti siste årene, de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i 2010.
Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Av de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i 2011, er det fire som ikke var med på denne lista i 2000. Kvitsøy hadde ikke spesielt høy hjørnesteinsfaktor i 2000, da de var rangert som nummer 124. Sykkylven, Ulstein og Sandøy ville heller ikke vært med blant de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i 2000, men hadde blitt rangert blant de 30 med høyest hjørnesteinsfak-tor.
Vi kan også sjekke ut hvordan utviklingen i hjørnesteinsfaktoren har vært i kommuner med høy-est hjørnhøy-esteinsfaktor i 2000.
Tabell 4: Rangering med hensyn til hjørnesteinsfaktoren de ti siste årene, de ti kommunene med høyest hjør-nesteinsfaktor i 2000.
Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Ullensaker 1 1 1 1 15 14 19 25 30 21 30 33
Årdal 2 2 2 2 2 2 2 3 4 2 3 2
Lund 3 3 3 3 1 1 1 1 2 3 2 3
Sunndal 4 4 5 4 4 5 7 5 6 5 4 4
Frøya 5 5 7 7 24 45 39 28 26 16 22 16
Stordal 6 7 14 11 9 15 11 19 29 27 31 10
Sørfold 7 11 10 8 8 13 22 14 9 12 6 9
Hyllestad 8 6 4 5 14 7 6 6 5 4 9 5
Porsgrunn 9 10 19 21 57 70 135 322 303 272 227 266
Rollag 10 13 23 25 21 19 20 11 11 56 29 22
Her er det Porsgrunn som skiller seg ut. Norsk Hydro var en dominerende bedrift i Porsgrunn i 2000, men har etter det solgt ut deler av produksjonen og lagt ned andre. De andre ni kommune-ne har beholdt en høy hjørkommune-nesteinsfaktor og er alle rangert blant de 22 kommukommune-nekommune-ne med høyeste hjørnesteinsfaktor i 2011.
Andre kommuner som hadde høy hjørnesteinsfaktor i 2000 og som har falt sterkt er Fedje, som har falt fra 16. til 196. plass og Vaksdal, som har falt fra 18. til 183. plass. Bindal falt fra 21. til 137. plass i samme tidsrom. Alle disse har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet.
2.2 Hva betyr hjørnesteinsfaktoren?
En høy hjørnesteinsfaktor innebærer at et sted er mer sårbart. Dersom den største bedriften legger ned, vil det få store konsekvenser for et sted med høy hjørnesteinsfaktor. På Kvitsøy vil nesten 30 prosent av de sysselsatte miste arbeidet. På Nesodden vil mindre enn en prosent bli berørt. På den annen side vil slike hjørnesteinsbedrifter kunne fungere som ”lokomotiver”, og da kan det være positivt med store bedrifter. Store bedrifter har ofte høyere lønnsnivå og høyere utdanningsnivå, og er mer attraktive arbeidsplasser. Det kan dermed være både positive og negative forhold knyt-tet til å ha en høy hjørnesteinsfaktor.
Vi kan imidlertid gjøre et interessant eksperiment, gjennom å identifisere hjørnesteinsfaktoren i norske kommuner i 2000, for deretter å se på utviklingen i kommunene fram til 2011. Hvordan gikk det med kommunene som hadde høyest hjørnesteinsfaktor i 2000?
Tabell 5: Kommuner med høyest hjørnesteinsfaktor i 2000.
Nr
Navn NYLista over de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i 2000 omfatter bare en kommune med høyere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn landsgjennomsnittet på 12,5 prosent.
Det er Ullensaker, som har hatt en vekst på hele 28,6 prosent.
Lund, Frøya og Porsgrunn har hatt vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet, men lavere vekst enn landsgjennomsnittet.
Seks av de ti kommunene har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. For Stordal har nedgangen vært dramatisk, da nedgangen har tilsvart 23,2 prosent av samlet sysselsetting i kom-munen. Hyllestad har også hatt stor nedgang, tilsvarende 14,2 prosent av sysselsettingen.
Vi kan også se på hvordan det gikk med kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor.
Tabell 6: Kommuner med lavest hjørnesteinsfaktor i 2000.
Lista over de ti kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor viser at det har vært gunstig ikke å ha større hjørnesteinsbedrifter det siste tiåret. Antall arbeidsplasser i næringslivet har vokst med 12,5 prosent fra 2000 til 2011. Ni av ti av kommunene med laves hjørnesteinsfaktor har høyere vekst enn det.
Flere av kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor har hatt høy prosentvis vekst i næringslivet, men likevel har denne veksten utgjort lite for veksten i samlet sysselsetting, som vises i kolonnen lengst til høyre. Rælingen hadde en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på hele 33,8 pro-sent. Dette utgjorde bare 4,0 prosent vekst i samlet sysselsetting. Det kommer av at Rælingen har svært lite næringsliv. Dermed vil en stor andel av sysselsettingen i Rælingen være utpendling og offentlige arbeidsplasser. Kommuner som Frogn, Hvaler, Nesodden, Nannestad, Trøgstad, Gjerd-rum og Østre Toten er også kommuner med høy utpendling.
Utviklingen i kommuner med henholdsvis høyest og lavest hjørnesteinsfaktor gir et klart inntrykk av at det er lite gunstig å ha store hjørnesteinsbedrifter. Men vi må også ta med i denne betrakt-ningen at kommunene med lavest hjørnesteinsfaktor er sentrale kommuner som ligger innenfor store arbeidsmarkeder, mens de fleste kommunene med høy hjørnesteinsfaktor er små kommuner med usentral beliggenhet. Det er dermed mer enn forskjellig hjørnesteinsfaktor som skiller de to gruppene med kommuner, og det kan derfor være andre forhold enn deres ulike hjørnesteinsfak-tor som skaper forskjellene i vekst.
2.3 Oppsummering – hjørnesteinsfaktorens betydning
Ettersom vi har data for hjørnesteinsfaktoren i 2000 i alle kommunene, kan vi se på hvordan ut-viklingen har vært i kommuner med ulik hjørnesteinsfaktor de neste ti årene. Da får vi samtidig testet ut hvordan indikatoren faktisk har virket i forhold til vekst og risiko.
Tabell 7: Kommunene i Norge fordelt i fem grupper etter hjørnesteinsfaktoren i 2000, og vekst og varians i veksten fra 2000 til 2011.
Snitt prosentvis
Høyest hjørnesteinsfaktor
0,6 1,0 233,3
Nest høyest
3,9 2,0 97,9
Middels
6,1 3,3 77,1
Nest lavest
7,7 3,5 82,3
Lavest hjørnesteinsfaktor
16,0 7,0 50,6
I tabellen over har vi delt kommunene opp i fem grupper, etter størrelsen på hjørnesteinsfaktoren, og vi har så sett på gjennomsnittlig vekst i de forskjellige gruppene. Her får vi fram en slående sammenheng: Kommuner med lav hjørnesteinsfaktor har klart høyere vekst enn kommuner med høy hjørnesteinsfaktor. Vi ser at forskjellen er spesielt sterk når vi ser på gjennomsnittlig prosent-vis endring. Når vi ser på gjennomsnittlig endring i forhold til samlet sysselsetting, er forskjellene mindre. Det kommer av at de kommunene som har lavest hjørnesteinsfaktor ofte er næringsfatti-ge, hvor næringslivet står for en mindre andel av samlet sysselsetting, og hvor offentlig sektor og utpendling står for en større andel av samlet sysselsetting. I slike kommuner har næringslivet ofte høy prosentvis vekst, men fra et lavt nivå. Typisk er de med lavest hjørnesteinsfaktor bosteds-kommuner utenfor større byer. Disse har ofte sterk vekst i folketall og lite næringsliv. Næringsli-vet vil da ofte ha høy vekst, men utgjøre en liten andel av sysselsettingsgrunnlaget.
Forskjellen mellom disse to beregningsmetodene er spesielt sterk når vi ser på variansen. Høy va-rians betyr at det er stor variasjon i veksten mellom kommunene. Det kan tolkes som høy risiko for nedgang, men også en høy sannsynlighet for sterk vekst.
Når det gjelder investeringer, er det en vanlig oppfatning at det er en positiv sammenheng mellom risiko og avkastning. Høy risiko vil over tid gi mer avkastning. En kunne kanskje tenkt at det samme prinsippet også gjaldt her. At kommuner med en struktur som gir høy risiko også fikk høyere vekst. Det ser ikke ut til å være tilfelle. Kommuner med høyest hjørnesteinsfaktor har både høyest risiko og lavest vekst.
2.4 Hvorfor har kommuner med høy hjørnesteinsfaktor lav vekst?
Tabell 8: Antall ansatte i foretakene med hjørnesteinsbedrifter er summert og ordnet etter bransje. De ti største bransjene er vist i tabellen sammen med bransjens samlede vekst i Norge fra 2000 til 2008. Her er den største bedriften i hver enkelt av de 430 kommunene definert som hjørnesteinsbedrift.
2siffer Tekst Sum ansatte i
hjør-nesteinsforetak
Bransjens vekst fra 2000
til 2008
11
Utvinning av råolje og naturgass.
Tjenes-ter tilknyttet olje- og gassutvinning 37520 38,3 22
Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon og
reproduksjon av innspilte opptak 25452 -22,3
62 Lufttransport 22896 -49,4
Produksjon av kjemikalier og kjemiske
produkter 18621 -22,5
74 Annen forretningsmessig tjenesteyting 16113 65,4 21
Produksjon av papirmasse, papir og
pa-pirvarer 13816 -37,3
64 Post og telekommunikasjoner 12634 26,8
35 Produksjon av andre transportmidler 11463 22,4
I tabellen over er det opplistet de ti største bransjene blant hjørnesteinsforetakene i Norge. Seks av disse bransjene har hatt betydelig nedgang på landsbasis, mens fire bransjer har hatt vekst. I denne perioden økte samlet antall ansatte i Norge med 10,8 prosent. Det er dermed tydelig at hjørnes-teinsbedriftene i 2000 hadde en tendens til å tilhøre bransjer som fikk nedgang i de neste årene.Det kan dermed se ut til at det å ha en høy hjørnesteinsfaktor ikke i seg selv betyr at man får ne-gativ vekst, men snarere at hjørnesteinsforetakene har vært konsentrert i nasjonale solnedgangs-næringer med fallende sysselsetting i hele Norge.
En kan stille spørsmålet om dette var noe som bare var tilfelle i 2000, eller om det vanligvis er slik. Kanskje såkalte solnedgangsnæringer er kjennetegnet av at bedriftene er store, og at de derfor samtidig ofte blir den største bedriften i et samfunn, mens nye og framvoksende næringer oftest består av mange små bedrifter?
2.4.1 Kart med hjørnesteinsfaktoren
Figur 1: Hjørnesteinsfaktoren i kommunene i Norge i 2011.
Alle de ti kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor er fra Nordland eller Vestlandet. Det er ikke tilfeldig. Kartet over viser at Østlandet har få kommuner med høy hjørnesteinsfaktor, mens Vest-landet og Nordland har mange steder med høy hjørnesteinsfaktor.