Hvis vi nå går tilbake til de åpne skolene på 1970-tallet, og ser på idéen bak skolene fra et historisk perspektiv, forklarer Harbo og Vormeland (1976) løsningen med stor misnøye og irritasjon fra lærerne ved tradisjonelle skoler. Disse sammenlignet skolene med fengsler, kaserner og sykehus, og mente at de trauste grå gangene og klasserommene kom til å prege elevene etter flere års skolegang. Kritikerne kritiserte den gang også klasseinndelingen, som hadde vært lik i flere generasjoner. I 1960 vokste det imidlertid frem flere radikale endringer som bryter med klassesystemet, blant annet Trump-planen (Harbo & Vormeland, 1976). Et amerikansk forsøk på å bryte opp den tradisjonelle klasseromsplanen, og i stedet plassere elevene i grupper av varierende størrelser alt etter fagets og undervisningens karakter. Det ble ifølge Harbo og Vormeland (1976) satt i gang slike forsøk også i Norden. Disse forsøkene ble alt fra starten av koblet sammen med nye bygningsmessige planløsninger. I Sverige fikk en Samskaps-prosjektet, og i Norge de første åpne skolene. «Åpne» fordi man blant annet fikk et stort rom til felles storgruppe-aktiviteter (Harbo, T. & Vormeland, O. 1976, s. 9).
Videre argumenteres det for at åpne skoler gir elevene mye mer rom til å gjøre ferdig en oppgave, for så å gå over til neste når det passer, i stedet for å bli styrt av skoleklokken. Til tross for opphøyd kateter og pulter med hellende skriveflater, ønsket talsmenn for den åpne skolen mer. Elevene måtte ha større bevegelsesfrihet, samt muligheten til å arbeide sammen i større eller mindre grupper. De fleksible rammene førte ikke bare til samarbeidsmuligheter for elevene, men også for teamarbeid på lærersiden. Her vises det igjen til at teamsamarbeid er et sentralt argument for de fleksible arealene, men som Norsted (2013) påpeker i kapittel 2.2 er kompetansen til lærerne viktig. Vet lærerne hvordan de skal utnytte de fleksible
Talsmennene for de åpne skolene ønsket ikke å ha et herre-knekt forhold til elevene, men være mer på nivå med dem. Noen av argumentene fra den gang, kjenner man igjen i
argumenter som også er blitt brukt i moderne tid, for fleksible arealer. «Åttekanten på Hvaler»
blir trukket frem som Norges første åpne skole. Denne beskriver Harbo & Vormeland (1976) slik: «skolebygget er ett, livet som leves der, er et annet. Eller for å si det på en annen måte, skolebygget gir eller hindrer muligheter for praktisk arbeid, men det ene er ikke nødvendigvis en funksjon av det annet» (Harbo & Vormeland, 1976, s. 10). Til tross for misnøye og
irritasjon fra lærere hva gjaldt tradisjonelle skoler, og lovord om åpne skoler, var det ifølge Vormeland (1976) ikke noe bestemt pedagogisk idé bak skolene. Han beskriver det slik:
Det forholder seg nemlig ikke slik at det først har foreligget en klar og entydig ide eller teori, om «åpne skoler», om deres fysiske utforming og pedagogiske liv, og at det dernest bare har vært å realisere ideen eller teorien i praksis. Hadde det virkelig forholdt seg slik, ville det ikke ha vært så vanskelig å avdekke drivkreftene bak de konkrete og praktiske tiltak. Men slik er det altså ikke. (Vormeland, 1976, s. 7)
Noe klart pedagogisk svar på hvorfor de åpne skolene ble et fenomen på 70-tallet, er det med andre ord ikke enkelt å finne. I dag finner man lettere svar på de pedagogiske grunnene bak fleksible arealer, disse blir presentert senere i oppgaven.
Harbo (1976, s. 150) konkluderte den gang med at det var opp til lærerne om åpne skoler kom til å bli værende, og at det neste på agendaen var å knytte pedagogikk til begeistringen rundt skolene.
Eksempel 1 på en typisk åpen skole i Skandinavia på 1970-tallet (Park, 1976, s. 79).
Her har man to hjemmeområder, knyttet til et stort fellesområde. Her har man også tilhørende grupperom, men disse er nokså mer lukket enn det vi ser i alternative til de nye skolebyggene fra 2021.
Eksempel 2 på en typisk åpen skole i Skandinavia på 1970-tallet (Park, 1976, s. 80). I dette eksempelet er det et større areal, med flere hjemmeområder, og flere fagområder. Det er derimot ikke et like tilgjengelig «D – lukket området» som i eksempel 1. I dette eksemplet er det også flere rom knyttet til basen. Blant annet lærerrom og «tumlesal».
Tross lovord om de åpne skolene, ble ifølge Jerkø & Homb (2009), de åpne skolene stort sett bygget om til mindre åpne løsninger i løpet av 80-tallet. Dette i stor grad som følge av støy.
Jerkø & Homb (2009) trekker ikke frem en årsak til støy på disse skolene, men en forklaring kan kanskje være lærernes bruk av rommene, og at det igjen ga mer støy og uro enn ønsket.
Ifølge Aarnes (1976) ønsket et overveldende flertall av elever faste klasser, og at 40% av elevene i åpne skoler mente at undervisning i åpne landskap førte til forstyrrelser. Dette ble
prosjektet, kom det også frem at de tre største ulempene ved åpne skoler, var støy,
konsentrasjonsvansker hos elevene og svekket nærkontakt med en bestemt lærer. De største fordelene ble vurdert som styrking av lærersamarbeidet, styrking av det sosiale, og forenkling av mulighetene for fleksible elevgrupperinger (Vinje, 2011a, s. 23). Ifølge Jerkø og Homb (2009, s. 3) «ble de åpne skolene fra 70-tallet i stor grad bygget om til mindre løsninger i løpet av 80-tallet, i stor grad med henvisning til at det var for mye støy i skolene».
Men hva er argumentene for at de nå er tilbake? «I 2003 ble klassedelingsregelen på 28-30 elever opphevet. Dette har gitt skoler frihet til å organisere elevene i grupper etter lokale behov. En hensikt med lovendringen er at det skal gi skolen mulighet for å bedre kunne utnytte lærerressursene samtidig som at lærerens faglige arbeidsmiljø kan styrkes» (Norsted, 2013, s. 12). Dette ble gjort med hensikt om at lærere skulle samarbeide, og kompensere hverandre faglig og i undervisning – men opphevingen av klassedelingsregelen gjorde det også mulig for baseskoler å vokse frem. Som nevnt tidligere i oppgaven, har man gått bort i fra begrepet «åpne skoler» eller «baseskoler», fordi begrepene ikke lengre passet til de nye skolebyggene. Fleksible arealer er det nye begrepet, og nedenfor presenterer oppgaven argumenter for denne løsningen.