Henvisning til og tilråding fra PPT

En forklaring på forskjell i omfanget av elever som har spesialundervisning i kommuner med varig lavt eller redusert omfang av spesialundervisning, kan være at PPT har en annen tilrådningspraksis i disse kommunene enn øvrige kommuner. For å prøve å belyse en slik hypotese har vi sett på forskjellen i andel tilmeldinger/henvisninger fra skoler i utvalgskommunene og øvrige kommuner og andel tilrådninger fra PPT². Først skal vi se på andel tilmeldinger til PPT fra skoler.

2 Det kan settes spørsmålstegn ved om en kan belyse forskjellen i andel

tilmeldinger/henvisninger fra skoler i utvalgskommunene og øvrige kommuner og andel tilrådninger fra PPT. ved bruk av dataene fra GSI. Dataene omhandler 1) elever skolen har meldt til PPT og 2) elever som er tilrådd spesialundervisning av PPT. Når det gjelder elever skolen har meldt til PPT (punkt 1) er det en blanding av elever som er meldt og vurdert, elever som er meldt og fortsatt venter på utredning og elever med videreføringer fra tidligere år. Når det gjelder punkt 2, elever som er tilrådd spesialundervisning av PPT gir det en oversikt over alle elever som er tilrådd spesialundervisning, inkludert elever som har en tilråding som gjelder for flere år. Analysene gir dermed ikke entydig informasjon om hvor stor andel av tilmeldingene til PPT som fører til vedtak om spesialundervisning. Imidlertid er vi ute etter overordna mønster hvor vi ser på forskjeller mellom kommunetyper og mellom år og analysene kan gi indikasjoner på henvisning og tilrådningspraksis. Uansett må vi ta et forbehold i konklusjonene av analysene i dette kapittelet.

Tabell 4.9 Andel elever skolen har meldt til PPT i kommuner med varig lav, medium eller høy andel av spesialundervisning (Gjennomsnitt og standardavvik, Cohens d, GSI-data, kommunenivå)

Tabell 3.9 viser at det er en klar forskjell av andelen elever som blir meldt til PPT fra skoler i kommuner høyt omfang av spesialundervisning sammenlignet med både kommuner med medium og lavt omfang. Vi ser av tabellen at i kommuner med lav og medium andel spesialundervisningen reduseres tilmeldingen til PPT fra 2010 til 2014, mens det ikke er tilfelle i kommuner med høy andel spesialundervisning. Rundt regnet er det i 2014 rundt 4 prosentpoeng høyere andel som blir meldt til PPT i kommuner med høy andel spesialundervisning sammenlignet med kommuner med lav andel. . Forskjellen gjelder både for gutter og jenter, men den er størst blant gutter.

Disse funnene støttes også opp i case-studiene våre. Vi ser at der man har hatt en nedgang i spesialundervisningen har man også endret tilmeldingspraksis. Eksempelvis hadde man i én kommune etablert en to-stegs prosedyre for henvisninger til PP-tjenesten. I første omgang brukes det et enkelt skjema for første kontakt med PPT, der utfordringene beskrives og man også innhenter samtykke fra foresatte. Dersom det senere er behov for ytterligere tiltak utover hva man kan klare å tilpasse innen det ordinære opplæringstilbudet meldes det så inn et behov for spesialundervisning. Det er på dette tidspunktet en sakkyndig utredning gjennomføres. Arbeidsmodellen finnes i flere varianter i kommunene, og kjennetegnes av at PPT gjennom å være tett på skolene, og å kunne rådgi og veilede, får anledning til å representere et

32

«lavterskeltilbud» for skolene. Det systemrettede arbeidet prioriteres fremfor det individorienterte utredningsarbeidet.

I en case-kommune med høy andel spesialundervisning har de fått sterkere samarbeid med PP-tjenesten og mer felles målsetting. De begynte med de yngste årskullene og valgte å sette inn ekstra ressurser i den ordinære opplæringen. Dette har ført til nedgang i spesialundervisning for elever i 1. til 3. klasse mens antallet fremdeles er høyt for skolen totalt. Forarbeidet sammen med PP-tjenesten ses på som vesentlig for den endringen de har fått til. Nå prøves det ut ulike tiltak over tid slik at flere elever kan ha utbytte av ordinær undervisning med tilpasning. Rektor sier at de ser en tydelig endring i kontakten med PP-tjenesten. Tidligere gikk en til PPT hvis et barn trengte hjelp, og da var svaret ofte spesialpedagogiske tiltak. Nå handler det mer om å utvide begrepet ordinær undervisning slik at flere elever skal ha utbytte av det. Det er særlig de som tidligere fikk få timer spesialundervisning som det kan tilrettelegges for innenfor den ordinære undervisningen. Samtidig er et klart for skolen at det er noen elever som skal ha spesialundervisning og som kommer til å trenge tilrettelegging gjennom hele livet. De ser også at behovet for spesialpedagogiske tiltak kan komme til å øke når elevene blir eldre. Hvis det viser seg at tilpasset opplæring etter hvert ikke er tilstrekkelig, kan en henvise til PP-tjenesten for utredning og mulige spesial-pedagogiske tiltak. Rektor tilføyer at i slike tilfeller vil tildelingen av spesialpedagogiske ressurser gjøres på et bedre grunnlag.

Det finnes også eksempler fra case-kommuner hvor det sies at det har vært for lett å henvise elever til PPT. En grunn til dette kan være at skolens generelle ressurssituasjon er for dårlig til at en lykkes med å styrke den ordinære opplæringen for elever som trenger mer tilrettelegging. Det sies videre at en at en ikke har lykkes godt nok med å prioritere tidlig innsats. Dermed kan vansker utvikle seg i negativ retning og kreve mer omfattende tiltak når de endelig tas tak i. Rektor ved en ungdomsskole sier at det er en forutsetning for å få ned omfanget av spesialundervisningen, at det må være kortere avstand mellom ulike instanser.

Kommunen har tatt i bruk noen av de midlene som tidligere ble brukt til spesialundervisning til å etablere et grunnskoleteam. Her jobber to spesialpedagoger i hver sin halve stilling Teamet er et lavterskeltilbud som er tett på skolene både på individ- og systemnivå. Her kan lærere diskutere saker som de opplever som utfordrende og få hjelp til å vurdere hvordan en kan legge til rette i skolen eller om en bør henvise til PP-tjenesten.

Oppvekstsjefen i en case-kommune med høyt omfang av spesialundervisning sier at det ikke er et mål for kommunen å redusere antall enkeltvedtak i og for seg. Det sentrale er å påse at vedtakene er reelle, gode og godt forankret. Det må også være gode prosedyrer fram til vedtakene blir fattet; noe som betyr at en må ha god samhandling mellom skolen og PP-tjenesten, godt forarbeid fra skolens side og gode tilmeldingsrutiner. Før tilmelding må en også sikre at det ordinære skoletilbudet er på plass fordi spesialundervisning er det som kommer i tillegg til tilpasset opplæring.

Tabell 4.10 Andel elever ved skolen som er tilrådd spesialundervisning fra PPT i kommuner med varig lav eller redusert andel, medium andel eller høy andel av spesialundervisning (Gjennomsnitt og standardavvik, Cohens d, GSI-data, kommunenivå) prosentpoeng høyere andel elever som blir tilrådd spesialundervisning fra PPT i 2014 i kommuner med høy andel spesialundervisning sammenlignet med kommuner med lav andel. Resultatene i tabell 3.10 kan ikke tolkes som at PPT i kommuner har strengere en strengere tildelingspraksis i og med at de forholdsmessig hadde færre tilmeldinger sammenlignet med kommuner med høy andel. For å belyse dette skal vi i neste tabell se nærmere på differansen mellom andelen som er meldt til PPT og andelen som er tilrådd spesialundervisning fra PPT i utvalgskommuner og øvrige kommuner.

34

Tabell 4.11 Differanse mellom meldt og tilrådd spesialundervisning fra PPT i kommuner med varig lav eller redusert andel, medium andel eller høy andel av spesialundervisning (Gjennomsnitt og standardavvik, Cohens d, GSI-data, kommunenivå)

Tabell 3.11 viser at det er ingen forskjeller av betydning i differansen mellom andelen elever skoler har meldt til PPT og andelen som har fått tilrådd spesialundervisning fra PPT mellom kommunegruppene. Det vil si at vi finner ingen tegn til forskjeller i PPTs tilrådningspraksis i data fra GSI som kan forklare forskjellen i omfanget av spesialundervisning mellomkommunene. Men vi finner altså en klar forskjell i andelen som henvises til PPT. Årsakene til dette vil bli belyst i senere kapitler.