---Godkjente barselavdelinger (kun barselavdeling, ikke fødeavdeling):
Nordfjord sjukehus Lærdal sjukehus
Vedlegg 3 Helsestasjoner godkjent som Mor-barn vennlige (Ammekyndige helsestasjoner)
Se de neste sidene.
SPØRSMÅL NR. 446
Innlevert 23. november 2018 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand Besvart 29. november 2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Gjennom media er vi kjent med at det pågår drøftinger i deler av UH-sektoren som berører framtidig struktur for studietilbud og studiesteder, blant annet ved Uni-versitetet i Sørøst-Norge. I forkant av fusjonsprosessen utalte daværende statsråd at prosessen ikke skulle føre til nedlegging av studiesteder.
Sett i lys av de prosessene vi nå ser, kan statsråden forsikre om at regjeringa vil gripe inn dersom prosessene fører til ytterligere sentralisering av studietilbud?
Svar:
Målene med sammenslåingene i universitets- og høys-kolesektoren er utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kom-petanse over hele landet, regional utvikling, verdensle-dende fagmiljøer og effektiv ressursbruk, jf. Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet (strukturmelding-en). Meldingen viser bl.a. til sammenhengen mellom hvor kandidatene utdanner seg og hvor de arbeider, og at det har betydning for lokalisering av studiesteder. Samtidig understreker strukturmeldingen at sammenslåingene som regjeringen gjennomførte, gjelder institusjoner, ikke studiesteder. Styret for institusjonen har ansvar for at virk-somheten er hensiktsmessig organisert, jf. universitets- og
høyskoleloven § 9-2. Det innebærer at det er styret som skal beslutte hvilke studiesteder og campuser som skal til-by hvilke utdanninger og ha hvilke fagmiljøer, og jeg vil ikke gripe inn styrenes vurderinger og beslutninger. Rep-resentanten viser til uttalelser daværende statsråd skal ha hatt i forkant av fusjonsprosessen. Dette er det vanskelig for meg å kommentere. Men jeg viser til at statsråd Røe Isaksen i spørretimen 9. november 2016 uttalte at "Intern organisering og plassering av fakulteter, institutter og an-dre organisatoriske enheter er etter loven styrets ansvar.
Jeg mener det er positivt at styret vurderer hvordan uni-versitetet til enhver tid er best mulig organisert, og verken jeg eller andre burde gripe inn i vurderinger som loven legger til styret."Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er et resultat av sammenslåingen av Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Høyskolene hadde som mål at den nye institusjonen skal være et enhetlig flercam-pusuniversitet med studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark, med en sterk identitet knyttet til en profesjons-rettet og arbeidslivsorientert profil. Videre la høyskolene til grunn at den nye institusjonen i samhandling med ar-beids- og samfunnsliv i regionen og nasjonale og internas-jonale kunnskapsaktører skal tilby utdanning, forskning og kunnskapsformidling av høy kvalitet. Jeg forutsetter at styret for USN har dette med som en del av vurderings-grunnlaget når det skal ta beslutninger om studietilbud og studiesteder.
SPØRSMÅL NR. 447
Innlevert 23. november 2018 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 4. desember 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Ved utbedringen av E6 Helgeland nord, strekningen Kro-kstrand-Bolna, er det inngangsporter til flotte turom-råder. Det er viktig å unngå farlige trafikksituasjoner for veifarende, og tilrettelegge for at folk skal komme seg ut i naturen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir etablert gode parkeringsplasser, tilpasset kommunens kunnskap om utfartsområdene?
Svar:
Eg har vore i kontakt med Statens vegvesen om saka. I følgje Statens vegvesen er det i dag eit parkeringsareal for
om lag 10 personbilar på strekninga Krokstrand – Bolna, lokalisert på Bolna. I gjeldande reguleringsplan for stre-kninga er det lagt opp til å etablere fire offentlege park-eringsplassar for personbilar i områda Krokstrand, Ran-dalen, Bolnastua og Bolna stasjon. Dette vil innebere til saman 60 nye parkeringsplassar. I tillegg er det lagt opp til to parkeringsplassar pr. hytte på strekninga. Parkerings-situasjonen på strekningen vil med dette bli vesentleg be-tre enn i dag.
Det pågår no ein prosess med mindre omregulering-ar på strekninga. I den samanhengen vil Statens vegvesen vurdere om det er mogeleg å etablere inntil 10 ekstra
park-eringsplassar utan at kostnadene aukar ut over vedtatt styringsramme for prosjektet, jf. Prop. 102 (2017-2018) og Innst. 49 S (2018-2019).
Det er også føresett etablering av eit parkeringsareal på Storvoll, sør for Krokstrand, knytt til nasjonalparken.
Her er det planlagt 20 parkeringsplassar for personbil og snuplass for buss.
I tråd med dette legg eg derfor til grunn at Statens veg-vesen i samråd med lokale styresmakter arbeider vidare med å leggje til rette for å sikre gode forhold for parkering på strekninga, innafor fastsette økonomiske rammer for prosjektet.
SPØRSMÅL NR. 448
Innlevert 23. november 2018 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand Besvart 4. desember 2018 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Trasévalget for E6 forbi Lillehammer er omstridt. Kom-munestyret i Lillehammer har vedtatt en vestlig trase som har store konsekvenser for miljøet, mer enn en østlig trase. Landskapsvernområde for fugl og Lågendeltaet blir berørt, og matjord blir borte. Det er nå sendt lovlighetsk-lage på vedtaket i kommunestyret, med tanke på konse-kvensene for området.
Mener statsråden det er hensiktsmessig å gå inn i et lanskapsverneområde for å bygge en fire felts motorvei, når man har et alternativ i dagens trasé?
Svar:
Ifølge Statens vegvesen har kommunestyret i Lillehammer vedteke at E6 i framtida skal gå i ny trasé på vestsida av Lå-gen. Vedtaket er gjort med bakgrunn i kommunedelplan utarbeidd i nært samarbeid med Lillehammer kommune og andre etater, mellom anna NVE og fylkesmannen i Oppland (som har forvaltningsansvaret for Lågendeltaet naturreservat). Så langt eg kjenner til er planvedtaket en-deleg. Samferdselsdepartementet og andre fagdeparte-ment vert berre kopla inn dersom det er fremja motseg-ner mot planen frå andre styresmakter, og desse ikkje er avklarte gjennom den lokale prosessen. I denne saka vart motsegner til planforslaget avklart gjennom mekling hos Fylkesmannen i Oppland før kommunestyret vedtok pla-nen. Samferdselsdepartementet har som mål at nye mo-torvegar skal dimensjonerast for fartsgrense 110 km/t, og
etter det eg kjenner til er det berre alternativet på vestsida som legg til rette for ei slik fartsgrense forbi Lillehammer.
E6 forbi Lillehammer inngår i porteføljen til Nye Veier AS, og prosjektet er prioritert for snarleg gjennomføring, jf.
Prop. 1 S (2018-2019), side 125.
SPØRSMÅL NR. 449
Innlevert 23. november 2018 av stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl
Besvart 29. november 2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Spørsmål:
Jeg viser til spørsmål nr. 696.
Kan statsråden gi en tilsvarende oversikt over sta-tus for ansettelser i alle politidistrikt (Måltall, SAP - reg. i lønnssystemet og Avvik) månedsvis for 2017 og 2018 fram til denne måned?
Svar:
Tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Syl-vi Listhaug besvarte 22. januar 2018 et tilsvarende skriftlig spørsmål nr. 696 om ansettelser i Innlandet politidistrikt i 2016 og 2017. Departementet innhentet i det tilfellet de-taljert informasjon om utviklingen i Innlandet selv om departementet ikke følger opp bemanningsutviklingen i politiet ved å innhente slike rapporter. Det er Politidi-rektoratet som tildeler politistillinger til politidistriktene gjennom årlige disponeringsskriv.
Departementet mottar månedlig rapportering på be-manningssituasjonen i etaten målt opp mot det endelige måltallet ved utgangen året.
Siden regjeringen tiltrådte i 2013 har bemannin-gen i politi- og lensmannsetaten økt med om lag 2 600 flere lønnede årsverk totalt sett. Av disse er om lag 1 500 politiårsverk. Bare i politidistriktene har bemanningen økt med om lag 1 500 lønnede årsverk, hvorav i underkant av 1 300 er politiårsverk. Politidekningen har økt fra 1,71 i fjerde kvartal 2013 til 1,92 i tredje kvartal 2018, og vi er i rute til å nå målsetningen om to politifolk per 1 000 inn-byggere på nasjonalt nivå i løpet av 2020.
Tabellen under viser bemanningen i det enkelte po-litidistrikt målt opp mot måltallet for popo-litidistriktet ved utgangen av året. Bemanningstallene for 2018 er per 31.
oktober 2018.
Politidistrikt
Politiårsverk
(31.10.2018) Måltall 2018
Avvik (31.12.2018)
Målop-pnå-else
(%)
Politiårsverk
(31.12.2017) Måltall 2017
Avvik (31.12.2017)
Målop-pnå-else
(%)
OSLO 2096 2204 -108 95 % 2128 2118 10 100 %
ØST 1125 1186 -61 95 % 1145 1137 8 101 %
INNLANDET 591 606 -15 98 % 560 582 -23 96 %
SØR-ØST 1097 1096 1 100 % 1079 1067 12 101 %
AGDER 473 490 -17 97 % 454 472 -18 96 %
SØR-VEST 831 835 -4 100 % 804 804 -1 100 %
VEST 859 908 -49 95 % 863 876 -13 99 %
MØRE OG
ROMSDAL 387 419 -32 92 % 400 401 -1 100 %
TRØNDELAG 708 738 -30 96 % 716 710 6 101 %
NORDLAND 416 438 -22 95 % 423 421 2 100 %
TROMS 325 319 6 102 % 287 307 -20 93 %
FINNMARK 237 253 -16 94 % 221 243 -22 91 %
Kilde: Tabell er utformet på bakgrunn av tallmateriale fra Politidirektoratet.
Tabellen viser at åtte av tolv politidistrikt ved utgan-gen av 2017 hadde en bemanning på nivå med måltallet for politidistriktet (99 prosent eller mer). Det største av-viket var i Finnmark politidistrikt som hadde 22 færre politiårsverk sammenlignet med måltallet, ni prosent un-der måltallskravet.
For 2018 viser tabellen at per 31. oktober har samt-lige politidistrikt en politibemanning som utgjør over 90 prosent av måltallskravet for utgangen av året. Tre av po-litidistriktene har allerede oppfylt måltallskravet, mens
Møre og Romsdal politidistrikt ligger dårligst an med et av avvik på åtte prosentpoeng per 31. oktober. Dette viser at flesteparten av politidistriktene må gjennomføre anset-telser i løpet av november og desember for å oppnå målet-allet innen utgangen av året.
SPØRSMÅL NR. 450
Innlevert 23. november 2018 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes Besvart 3. desember 2018 av utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide
Spørsmål:
Hva er grunnen til at regjeringen ikke innfører sanksjoner mot den israelske staten, til tross for alvorlige, gjentatte og langvarige brudd på folkeretten?
Begrunnelse:
I 70 har Israel år nektet å etterkomme FN-resolusjon 194 som erklærer at palestinske flyktninger har rett til å vende hjem, og/eller motta kompensasjon for tapt eller ødelagt eiendom. Israel har også i over 50 ikke etterkommet FNs resolusjon 242 om å trekke seg tilbake fra områdene lan-det okkuperte i 1967. De har heller ikke etterkommet resolusjon 478 som erklærer Israels annektering av Jeru-salem som ugyldig og ulovlig. I tillegg forbryter staten Is-rael seg i stadig større omfang mot artikkel 49 i den fjerde Genève-konvensjonen, som forbyr en okkupantmakt å overføre egne borgere til okkuperte områder. Israels ar-restasjoner og fengsling av barn bryter med FNs barne-konvensjon. Ingen andre land har i så omfattende grad og så systematisk har satt seg selv over Folkeretten. Like-vel har den norske regjeringen innført sanksjoner mot en rekke andre land.
Den siste tiden har Israel også begått alvorlige menne-skerettighetsbrudd og overgrep mot norske statsborgere.
Det norske og internasjonale mannskapet på båten Kårstein, som seilte under norsk flagg, ble utsatt for grov vold av israelske militære da de bordet båten internas-jonalt farvann. Den norske menneskerettighetsaktivisten Kristin Foss ble skutt to ganger av israelske soldater. Alle de nevnte israelske angrepene norske borgere skjedde utenfor israelsk territorium.
Svar:
Regjeringen er imot sanksjoner og boikott av Israel. Dia-log, samarbeid og tillitsbygging er bedre egnet for å løse konflikter.
Norge har heller ikke tradisjon for å innføre unilat-erale sanksjoner mot andre stater. Vår holdning er at sanksjoner og restriktive tiltak er mest effektive når disse har bred internasjonal støtte. Norge gjennomfører folker-ettslig bindende sanksjonsvedtak fattet av FNs sikkerhets-råd i norsk rett. Norge kan eventuelt også slutte opp om EUs restriktive tiltak. Hverken FNs sikkerhetsråd eller EU har vedtatt sanksjoner eller restriktive tiltak mot Israel.
Regjeringen er tydelig overfor Israel om at de israel-ske bosettingene på okkupert område er folkerettsstridige
og utgjør et hinder for fred. Dette synet er forankret i en rekke resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, deriblant res-olusjon 465 og 471, og vurderinger fra den internasjonale domstolen i Haag. Norge uttrykker også bekymring for israelske myndigheter om brudd på folkeretten, over-dreven maktbruk og brudd på menneskerettighetene.
Kun en forhandlet to-statsløsning kan skape varig fred mellom israelerne og palestinerne. Erfaringen fra den langvarige norske innsatsen med å bidra til å bygge et in-stitusjonelt og økonomisk fundament for en palestinsk stat er at økonomisk samarbeid mellom partene gir resul-tater og bedre levekår for den palestinske befolkningen.
Eventuelle sanksjoner mot Israel vil bidra til å forverre levekårene også for det palestinske folket.
Trykk: Stortingets g
MILJØ
MER
KET
241 Trykksak 654