Dokument 3:11 (2010–2011) Rapport 51
bidrag for å sikre en forsvarlig økonomi når prosjektene settes i drift. Det har videre blitt gitt øremerkede tilskudd på enkelte satsningsområder som opptrappingsplanen for psykisk helse og kreftplanen. Disse tilskuddene har da blitt gitt som en andel refusjon innenfor godkjent ramme ved ferdigstillelse av prosjektene, og har kommet som et tillegg til basisrammen.
De regionale helseforetakene har anledning til å lånefi nansiere investeringer ved å ta opp investe-ringslån som administreres av Helse- og omsorgs-departementet, til spesifi kke prosjekter. Låne-ordningen ble fra og med 2008 bevilget som en ordinær tilskuddspost på statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet stiller krav om at låne-søknaden dokumenterer foretakets økonomiske evne til å bære prosjektet.
Tabell 12 viser hvordan den langsiktige gjelden har utviklet seg for hver helseregion.
De regionale helseforetakene ble etablert i 2002, og da hadde de ikke langsiktig gjeld. Totalt har den langsiktige gjelden økt fra 2 782 mill. kroner til 14 438 mill. kroner i perioden 2003–2009. Alle de regionale helseforetakene har en økning i den langsiktige gjelden i perioden 2003–2009. Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord har tilnærmet samme nivå på langsiktig gjeld fra 2008 til 2009, mens Helse Midt-Norge har en økning.
For å få økonomisk rom for investeringer er det viktig at det er balanse i driften. I 2009 hadde for første gang tre av fi re helseregioner et positivt årsresultat. Figur 4 viser årsresultatet for hvert enkelt helseforetak.
Tabell 12 Langsiktige lån hos departementet 2003–2009. I mill. kroner
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Helse Sør-Øst 1 011 2 373 3 892 5 369 6 692 7 618 7 303
Helse Vest 431 660 1 090 1 611 2 071 2 223 2 209
Helse Midt-Norge 1 080 2 207 2 932 1 878 2 186 2 893 3 695
Helse Nord 260 347 628 1 016 1 197 1 167 1 231
Sum 2 782 5 587 8 542 9 874 12 146 13 901 14 438
Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, 2010
Figur 4 Årsresultatet for 2009 for alle helseforetak unntatt sykehusapotekene. I mill. kroner
–215 –185 –155 –125 –95 –65 –35 –5 25 55
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Nordlandssykehuset HF Helse Finnmark HF Helgelandssykehuset HF St. Olavs Hospital HF Rusbehandling Midt-Norge HF Helse Sunnmøre HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Stavanger Universitetssjukehus HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Vestre Viken HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Østfold HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Vestfold HF Sunnaas sykehus HF Psykiatrien i Vestfold HF Oslo Universitetssykehus HF Akershus Universitetssykehus HF
Kilde: Brønnøysundregisteret
52 Dokument 3:11 (2010–2011) Rapport
Figur 4 viser at 10 av 23 helseforetak gikk med underskudd i 2009. I Helse Midt-Norge gikk alle helseforetakene med overskudd i 2009.
7.3 Verdien og tilstanden på bygningsmassen
For å opprettholde verdien på bygningsmassen må de årlige investeringene over tid tilsvare de årlige avskrivningene.
Tabell 13 viser hvordan disse investeringene er fordelt mellom helseregionene i perioden 2003–2009.
Det er til sammen investert 40,5 mrd. kroner i bygningsmassen i perioden 2003–2009. Størrelsen på investeringer varierer årlig og mellom helse-regionene. I snitt er det investert for 5,7 mrd.
kroner årlig i helseregionene. Investeringene i Helse Sør-Øst har vært størst med 21 mrd. kroner totalt i perioden 2003–2009, mens de har vært lavest i Helse Nord med 2 mrd. kroner i den samme perioden. Helse Midt-Norge og Helse Vest har investert for henholdsvis 11 og 5 mrd. kroner i perioden. Ved å sammenholde summen av inves-teringer i bygningsmassen for perioden med summen av driftskostnader i konsernregnskapene for 2003, utgjør investeringen i Helse Midt-Norge 128 prosent mot i underkant av 100 prosent for
Helse Sør-Øst. Dette viser at investeringene relativt sett har vært størst i Helse Midt-Norge.
Tabell 14 viser at det i sum har vært en prosentvis økning på bokført verdi på 10 prosent fra 2003 til 2009. Det har vært en økning i bokført verdi for alle de regionale helseforetakene, bortsett fra Helse Nord RHF, som har hatt en nedgang på 14 prosent i samme periode.
Helse- og omsorgsdepartementet viser i intervju til at økningen i den samlede bokførte verdien innebærer at tilstanden på bygningsmassen er forbedret. Departementet har imidlertid ikke informasjon om det enkelte regionale helsefore-takets samlede oppgraderingsbehov. Departemen-tet kjenner til at det er fl ere regionale helseforetak som har tatt initiativ til å kartlegge oppgraderings-behovet, men dette er ikke videreformidlet til departementet.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) framgår det at et fl ertall av foretaksgruppene mente at vedlikeholds-etterslepet var økende. Helse- og omsorgsdeparte-mentet understreket det helhetlige ansvaret som de regionale helseforetakene har for investeringer og drift, og at departementet har et ansvar for å sørge for at de regionale helseforetakene har strategiske planer for sitt vedlikehold, slik at de gjennomfører nødvendig vedlikehold, og at vedlikeholdet prioriteres riktig. Videre uttalte
Tabell 13 Investeringer i bygningsmassen 2003–2009. I mill. kroner
År
Region 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Sum region
Helse Sør-Øst 1 820 2 594 2 998 4 388 3 728 3 727 2 093 21 348
Helse Vest 399 548 734 741 792 919 1 235 5 368
Helse Midt-Norge 1 294 2 263 1 867 1 418 1 870 1 794 1 123 11 630
Helse Nord 115 149 334 519 343 284 384 2 128
Sum per år 3 628 5 554 5 933 7 066 6 733 6 724 4 835 40 474
Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, 2010. Tallene er hentet fra note til foretaksgruppens årsregnskaper, Tilgang i året bygninger og anlegg under utførelse
Tabell 14 Utvikling i bokført verdi for bygninger 2003–2009. I mill. kroner
2003 2009 Prosentvis endring
Helse Sør-Øst 30 923 33 461 8 %
Helse Vest 10 173 10 574 4 %
Helse Midt-Norge 5 910 9 732 65 %
Helse Nord 7 705 6 644 –14 %
Sum 54 711 60 411 10 %
Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten
Dokument 3:11 (2010–2011) Rapport 53
departementet i det nevnte dokumentet at de regionale helseforetakenes oppgave er å tilpasse sykehusbygg og utstyr til dagens drift. Opprett-holdelse av eksisterende standard er dermed ikke en isolert målsetting. Vedlikeholdsplaner må ses i forhold til andre driftsmessige behov ved syke-husene, også i forhold til mer overordnede inves-teringsplaner som tar hensyn til behov for opp-gradering og modernisering ved sykehusene.
54 Dokument 3:11 (2010–2011) Rapport
8.1 Utfordringer knyttet til bygningsmassens tilstands- og vedlikeholdsnivå
Helseforetakene har i perioden 2003–2009 investert for over 40 mrd. kroner, og 20 prosent av bygningsmassen er bygget etter år 2000.
Undersøkelsen viser at de fl este helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og at det er en del arbeid i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaff e til veie bedre informasjons- og plangrunnlag.
Undersøkelsen viser likevel at rundt halvparten av bygningsmassen til helseforetakene viser tegn på dårlig teknisk tilstand. Dette innebærer at rundt 40 prosent av den totale bygningsmassen har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand, mens 10 prosent av den totale bygningsmassen har kraftige symptomer. Helseforetakene har anslått at det tekniske oppgraderingsbehovet for tre fi redeler av bygningsmassen er 19 mrd.
kroner. Tre av fi re helseregioner vurderer at en betydelig del av bygningsmassen har fått dårligere teknisk tilstand i perioden 2003–2010. Den bok-førte verdien av bygningsmassen har økt med 10 prosent i perioden 2003–2009. Økningen inne-bærer at det har kommet til ny bygningsmasse med høyere verdi, men den bokførte verdien sier ikke noe om tilstanden på bygningsmassen som har blitt dårligere siden 2003. Økningen i den bokførte verdien gir derfor ikke et helhetlig bilde av tilstandsutviklingen for bygningsmassen.
Ifølge de eiendomsansvarlige i helseforetakene skyldes forverringen av byggenes tilstand at forebyggende vedlikehold nedprioriteres. Flere peker på at forebyggende vedlikehold bevisst har vært nedprioritert fordi lokalene inngår i en investeringsplan, og/eller at lokalene skal avhendes. I den grad vedlikehold nedprioriteres på grunn av framtidige investeringer, bør dette bygge på en langsiktig plan for utvikling av bygningsmassen, og ikke være et resultat av mangelfullt vedlikehold over fl ere år.
Undersøkelsen viser videre at halvparten av helse foretakene måtte bruke midler på skade-utbedringer i 2008 og 2009 på grunn av utsatt vedlikehold av bygningsmassen. De fl este av de eiendomsansvarlige mener at nivået på dagens
vedlikehold av bygninger fører til at det utvikler seg fordyrende følgeskader.
Det framgår av undersøkelsen at det i perioden 2008–2010 har vært dårlig samsvar mellom den årlige vedlikeholdsplanen og det de eiendoms-ansvarlige anser som det reelle behovet for ved-likehold. I tillegg til dette klarer helseforetakene i liten grad å gjennomføre de planlagte tiltakene i vedlikeholdsplanen.
Utsatt vedlikehold av helseforetakenes bygnings-masse får ikke nødvendigvis konsekvenser for behandlingsvirksomheten på kort sikt, men vil vise seg over tid. Hvis en betydelig andel av bygningsmassen får utvikle seg til et punkt der reparasjoner og utbedringer ikke er noe reelt alternativ, er det en risiko for at kostnadene blir høyere enn om det hadde blitt foretatt vedlikehold på et tidligere tidspunkt.
Ifølge de regionale helseforetakene opplever helseforetakene at den nåværende økonomiske rammen er utilstrekkelig for å sikre nødvendig vedlikehold. I 2009 hadde tre av fi re helseregioner for første gang et positivt årsresultat. Selv med den bedrede økonomiske situasjonen i helse-foretakene er det grunn til å stille spørsmål om det er behov for ytterligere tiltak som sikrer et mer stabilt og langsiktig vedlikeholdsnivå. For å understreke betydningen av et visst vedlikeholds-nivå for helseforetakene har eksempelvis Helse Midt-Norge RHF stilt krav i form av et normtall for vedlikeholdsnivå.
Relevant informasjon om eiendomsmassen er viktig for å sikre en rasjonell, kostnadseff ektiv og formålseff ektiv eiendomsforvaltning. En fi redel av helseforetakene har ikke regnskapsinformasjon om hva som hvert år faktisk blir brukt på hold. Beløpet knyttet til forebyggende vedlike-hold har likevel økt fra 2008 til 2009.
Undersøkelsen viser at de fl este helseforetakene har utarbeidet nøkkeltall for vedlikeholdskost-nader for hele eller deler av bygningsmassen, men bare ca. halvparten av disse regnskapsfører vedlikeholdskostnadene i samsvar med Norsk Standard. Hvis vedlikeholdskostnadene føres på en standardisert måte, kan nøkkeltall for bygg- og