3. Utdanning
3.1. Grunnskole
Norskfødte med innvandrerforeldre har noe lavere resultater ved avsluttet grunnskole
Utover i kapittelet sammenligner vi norskfødte med innvandrerforeldre med innvandrere4 og den øvrige befolkningen.
Karakterstatistikken for grunnskolen gir informasjon om kompetanse ved avslutning av grunnskoleopplæringen. Grunnskolepoengene baserer seg på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer til avgangseleven, og brukes ved opptak til videregående skole. Skoleåret 2017-2018 var det 3 715 norskfødte med innvandrerforeldre under 17 år som avsluttet grunnskole og fikk utregnet
grunnskolepoeng (tabell 3.1).
Skoleåret 2017-2018 hadde norskfødte med innvandrerforeldre i gjennomsnitt omtrent 2 grunnskolepoeng mindre enn den øvrige befolkningen. Det er interessant å merke seg at dette er på linje med resultatene for personer som innvandret før fylte seks år (tidliginnvandrede), og klart høyere enn for innvandrere som kom til landet i en alder av seks år eller eldre (sen-innvandrede). Sen-innvandrede hadde i gjennomsnitt 6 poeng mindre enn den øvrige befolkning (figur 3.1). Dette tyder på at det å ha bodd i Norge før man når skolealder vil kunne påvirke resultater fra avsluttet grunnskole, jevnfør funnene til Henriksen m.fl. (2009) og Steinkellner (2013). Med andre ord vil det som skjer i de første leveårene i Norge ha mye å si for norskfødte med innvandrerforeldres og tidliginnvandredes læring videre i skoleløpet. Studier av innvandrere har blant annet pekt på sammenhengen mellom alder ved innvandring og elevenes språkferdigheter, som er en viktig forutsetning for læring og gode skoleprestasjoner. Levekårsundersøkelsen blant innvandrere i
3 «Kulturell kapital er et begrep for akkumulerte ressurser i form av kunnskaper, ideer, språkbruk og vaner som legitimerer forskjeller i makt og status» (Korsnes, Andersen og Brante, 1997).
4 Vi vil skille mellom innvandrere 5 år eller yngre ved innvandring (tidliginnvandrede) og innvandrere 6 år eller eldre ved innvandring (sen-innvandrede). Årsaken til dette er at alder ved innvandring ser ut til å påvirke utdanningsvalg og resultater.
Statistisk sentralbyrå 39
Norge5 finner i tråd med dette at alder ved innvandring ser ut til å ha større
betydning for norskferdigheter enn botid (Vrålstad og Wiggen red., 2017). I tillegg er det studier som viser gode effekter av barnehagedeltakelse for barn av
innvandrere (inkluderer både barn født i utlandet og i Norge) på kartleggingsprøver i lesing og regning på første til tredje trinn (Bråten et al., 2014; Drange 2016).
Figur 3.1 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng1, etter innvandringskategori og kjønn. Skoleåret 2017-2018
1 Elever med manglende grunnskolepoeng er ikke inkludert.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Jenter oppnår best resultater i grunnskolen
Jenter presterer bedre enn gutter uansett innvandringsbakgrunn, landbakgrunn og foreldres utdanningsnivå (figur 3.1, tabell 3.1 og tabell 3.2). Backe-Hansen, Walhovd og Huang (2014) finner at med økt alder har jenter relativt bedre skoleprestasjoner enn gutter. Forskjellene er ikke nødvendigvis store, men vedvarende. En av årsakene til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner er at jenter er mer motivert som gruppe enn gutter. Det kan også se ut som at jenter kommer bedre ut enn gutter med en undervisningsform som har fokus på egen læring. I Stoltenbergutvalget sin rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, der man finner at gutter har lavere resultater i grunnopplæringen enn jenter, peker utvalget blant annet på at 70 prosent av alle vedtak om spesialundervisning gjelder gutter.
Dette kan være et reelt behov, men kan også tyde på at undervisningen ikke er tilpasset til guttene (NOU 2019:3). Backe-Hansen, Walhovd og Huang (2014) mener at det ikke gir mening å kun vektlegge kjønn som eneste dimensjon når man ser på kjønnsforskjeller. Blant annet bør etnisk tilhørighet, sosial klasse, oppvekst og skolerelaterte forhold også tillegges vekt.
Foreldres utdanning påvirker resultater fra grunnskolen
Figur 3.2 viser differansen i gjennomsnittlig grunnskolepoeng mellom norskfødte med innvandrerforeldre/tidliginnvandrede/sen-innvandrede og den øvrige
befolkningen der foreldrene har samme utdanningsnivå. «Null» er det samlede gjennomsnittet for den øvrige befolkningen for hver utdanningsgruppe. For eksempel er gjennomsnittlig grunnskolepoeng for norskfødte med innvandrer-foreldre med grunnskoleutdanning (37,5) fratrukket gjennomsnittlig grunnskole-poeng for den øvrige befolkningen med foreldre med grunnskoleutdanning (35,2), som tilsier en forskjell på 2,3 poeng.
5 Utvalget består av innvandrere i alderen 16-74 år med minst to års botid i Norge, og som har bakgrunn fra Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.
0 10 20 30 40 50 60
Begge kjønn Gutter Jenter
Innvandrere 6 år eller eldre ved bosetting Innvandrere 5 år eller yngre ved bosetting Norskfødte med innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen
40 Statistisk sentralbyrå Figur 3.2 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng1, etter innvandringskategori og foreldres
høyeste utdanningsnivå. Sett i forhold til den øvrige befolkningen der foreldre har samme utdanningsnivå. Skoleåret 2017-2018
1 Elever med manglende grunnskolepoeng er ikke inkludert.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Elever med høyt utdannede foreldre presterer bedre enn elever med lavt utdannede foreldre, uansett innvandringskategori (tabell 3.1). For elever med foreldre med videregående utdanning har norskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvand-rede svært like karakterer som den øvrige befolkningen. Der foreldrene har
grunnskoleutdanning kommer norskfødte med innvandrerforeldre bedre ut enn den øvrige befolkningen, med i gjennomsnitt 2,3 grunnskolepoeng høyere.
Norge har en relativ høy grad av sosial mobilitet (Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet, 2017), til dels på grunn av et utdanningssystem som i stor grad gir like muligheter til å velge utdanning. Ved samfunn med høy sosial mobilitet har barn av foreldre med et lavt utdanningsnivå likevel gode muligheter for å oppnå et høyt utdanningsnivå. Våre tall kan tyde på at foreldrenes lave utdanningsnivå ikke har like stor uttelling på grunnskolepoeng for norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Man kan stille spørsmålet om foreldrenes utdanning kan sidestilles. For norskfødte foreldre kan grunnskoleutdanning som høyeste oppnådde utdanningsnivå være et uttrykk for lav sosial kapital6. I andre land med et annet utdanningssystem enn Norge er det ikke nødvendigvis slik. Våre tall kan dermed tyde på forskjeller i systemer, heller enn forskjeller i den sosiale kapitalen.
Grunnskolepoeng varierer etter landbakgrunn
I figur 3.3 har vi sett på gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter foreldrenes landbakgrunn (med grupper på over 100 norskfødte elever med innvandrer-foreldre). Der foreldre har landbakgrunn fra Somalia, Tyrkia og Marokko har norskfødte med innvandrerforeldre gjennomsnittlig lavere grunnskolepoeng sammenlignet med andre landbakgrunner, henholdsvis 37, 37 og 37,8 poeng.
Elevene med høyeste gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre er de med foreldre født i Sri Lanka og Vietnam, henholdsvis 43 og 43,4 poeng. Dette er høyere enn gjennomsnittlig grunnskolepoeng for den øvrige befolkningen (42,3 poeng). Vi ser også i tabell 3.2 at det er størst forskjell
6 «Akkumulerte faktiske/potensielle ressursar knytte til ein aktør sine varige gruppemedlemskap/nettverksrelasjonar» (Korsnes, Andersen og Brante, 1997).
-8
eller eldre ved bosetting Innvandrere 5 år
eller yngre ved bosetting Norskfødte med innvandrerforeldre
Statistisk sentralbyrå 41
mellom jenter og gutter der foreldre har landbakgrunn fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam, og minst der foreldre har landbakgrunn fra Pakistan (tabell 3.2).
En årsak til forskjellene i landbakgrunn kan være hvor godt foreldregruppene er integrert i utdannelsessystemet. Som vi så i figur 3.2 presterer elever med høyt utdannede foreldre bedre enn elever med lavt utdannede foreldre. Figur 3.3 viser at de tre gruppene med lavest gjennomsnittlig grunnskolepoeng også har en størst andel foreldre med grunnskolenivå som høyeste oppnådde utdanning. Andelen foreldre med grunnskolenivå blant gruppene med høyere gjennomsnittlig
grunnskolepoeng varierer. Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Vietnam er andelen foreldre med grunnskolenivå større enn for gjennomsnittet, til tross for at de har høye gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Her kan forventninger eller ambisjoner hjemmefra være en faktor.
Figur 3.3 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng1 for norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn og andel foreldre med grunnskolenivå. 2017-2018
1 Elever med manglende grunnskolepoeng er ikke inkludert.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Liten forskjell i manglende grunnskolepoeng mellom norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen
Elever som mangler grunnskolepoeng (mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene og derfor ikke får utregnet grunnskolepoeng) blir ikke inkludert i tallene for gjennomsnittlig grunnskolepoeng i statistikken Karakterer ved avsluttet
grunnskole7. Denne elevgruppen har Statistisk sentralbyrå sett nærmere på i artikkelen Stadig flere mangler grunnskolepoeng (Bjugstad, 2016).
I figur 3.4 ser vi på grunnskolepoeng gruppert, inklusiv manglende grunnskole-poeng, i skoleåret 2017-2018. Andelen norskfødte med innvandrerforeldre med manglende grunnskolepoeng er 4,1 prosent, 0,5 prosentpoeng høyere enn den øvrige befolkningen (tabell 3.3). Blant sen-innvandrede har 19,1 prosent
manglende grunnskolepoeng. Ved å se på fagmerknader som føres på vitnemålet fant Bjugstad (2016) at for gruppen med manglende grunnskolepoeng var fritak en fagmerknad som ble mye brukt. Blant annet følger elevene en individuell
opplæringsplan, eller er minoritetsspråklige og har begynt opplæringen i siste halvdel av året.
7 Dersom man inkluderer elever med manglende grunnskolepoeng i gjennomsnittlig grunnskolepoeng vil dette føre til at gjennomsnittet trekkes ned. Det benyttes isteden grunnskolepoeng gruppert, der elever med manglende grunnskolepoeng er en egen gruppe.
40,9 %
42 Statistisk sentralbyrå Figur 3.4 Grunnskolepoeng gruppert, etter innvandringskategori. 2017-2018
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Alder ved bosetting påvirker grunnskolepoengene
I tabell 3.4 ser vi på gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter alder ved innvandring i skoleåret 2017-2018 for innvandrere. I snitt finner vi at jo eldre en innvandrer er ved bosetting, jo lavere grunnskolepoeng oppnår personer.
Disse funnene kan bekrefte hyposenen om at det å være bosatt i Norge før skolealder påvirker resultater i grunnskolen, og at dette kan være en medvirkende årsak til at norskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvandrede får gode resultater som er nær den øvrige befolkningen.