ARTIKKEL 7.63 Grensetiltak
For varer under tollkontroll skal hver part innføre eller opprettholde prosedyrer som gjør det mulig for en rettighetshaver å inngi søknader til en kompetent myndighet om å utsette klareringen eller holde tilbake mistenkte varer. I dette underavsnittet menes med «mistenkte varer» varer som mistenkes for å gjøre inngrep i varemerker, opphavsrett og nærstående rettigheter, geografiske betegnelser, patenter, bruksmønstre, industridesign, topografier i integrerte kretser og planteforedlerrettigheter.
Hver part skal bestrebe seg på å innføre elektroniske systemer for tollmyndighetenes forvaltning av søknader som innvilges eller registreres.
Dersom en part i forbindelse med prosedyrene beskrevet i denne artikkelen fastsetter eller vurderer et gebyr for en søknad, et lagringsgebyr eller en destrueringsavgift, skal gebyret eller avgiften ikke fastsettes til et beløp som i urimelig grad avskrekker fra å benytte disse prosedyrene.
Hver part skal sikre at dens kompetente myndigheter treffer beslutning om å innvilge eller registrere søknader innen en rimelig frist.
Hver part skal fastsette at søknadene nevnt i nr. 1 får anvendelse på flere overføringer.
For varer under tollkontroll skal hver part sørge for at dens tollmyndigheter på eget initiativ kan treffe tiltak for å utsette klareringen eller holde tilbake mistenkte varer.
Hver part kan oppmuntre sine tollmyndigheter til å bruke risikoanalyse for å identifisere mistenkte varer.
Hver part kan på anmodning gi sin tollmyndighet myndighet til å gi en rettighetshaver opplysninger om varer, herunder en beskrivelse og faktiske eller anslåtte mengder av dem, og dersom de er kjent, navn og adresse til avsenderen, importøren, eksportøren eller mottakeren samt opprinnelses- eller avsenderlandet for de varene som klareringen er utsatt for, eller som er holdt tilbake.
Hver part skal ha innført prosedyrer som gjør det mulig å destruere mistenkte varer, uten at det er behov for forutgående forvaltningssaker eller retterganger for formelt å fastslå inngrepene, dersom de berørte personene samtykker i eller ikke motsetter seg destrueringen. Dersom mistenkte varer ikke destrueres, skal hver part, unntatt under særlige omstendigheter, sørge for at
195
slike varer disponeres utenfor den kommersielle kanalen på en måte som ikke er til skade for rettighetshaveren.
Hver part skal ha innført prosedyrer som gjør det mulig raskt å destruere varer med forfalsket varemerke og piratvarer som sendes i post- eller budforsendelser.
Hver part skal fastsette at innehaveren av den innvilgede eller registrerte søknaden på anmodning fra tollmyndighetene skal ha plikt til å refundere kostnader påløpt av tollmyndighetene, eller andre parter som opptrer på vegne av tollmyndighetene, fra tidspunktet for tilbakeholding eller utsettelse av klareringen av varene, herunder lagring, håndtering og eventuelle kostnader knyttet til destruering eller disponering av varene.
Hver part kan beslutte ikke å anvende denne artikkelen på import av varer som bringes i omsetning i et annet land av rettighetshavere eller med samtykke fra disse. En part kan unnta fra anvendelsen av denne artikkelen varer av ikke-kommersiell art som inngår i reisendes personlige bagasje.
Hver part skal tillate sine tollmyndigheter å føre en regelmessig dialog og fremme samarbeid med relevante berørte parter og med andre myndigheter som deltar i håndhevingen av immaterialrettigheter.
Partene skal samarbeide med hensyn til internasjonal handel med mistenkte varer. Særlig skal partene, så langt det er mulig, dele relevante opplysninger om handelen med mistenkte varer som berører enhver annen part.
ARTIKKEL 7.64
Samsvar med GATT 1994 og TRIPS-avtalen
Ved gjennomføring av grensetiltak for tollmyndighetenes håndheving av immaterialrettigheter, enten de omfattes av dette underavsnittet eller ikke, skal partene sikre samsvar med sine forpliktelser i henhold til GATT 1994 og TRIPS-avtalen, og særlig med artikkel V i GATT 1994 og artikkel 41 og avsnitt 4 i del III i TRIPS-avtalen.
196 AVSNITT 7.4
ANDRE BESTEMMELSER ARTIKKEL 7.65
Samarbeid
Samarbeidsaktiviteter som utføres i henhold til dette kapittelet, forutsetter tilgjengelige ressurser, og på anmodning, gjensidig avtalte vilkår som partene enes om. Partene bekrefter at samarbeidet i henhold til dette kapittelet kommer i tillegg til og ikke berører andre tidligere, pågående og framtidige samarbeidsaktiviteter, både bilaterale og multilaterale, mellom noen av partene, herunder deres respektive kontorer for immaterialrett.
197 KAPITTEL 8
KONKURRANSEPOLITIKK
ARTIKKEL 8.1 Definisjoner I dette kapittelet menes med
a) «konkurransebegrensende forretningsdrift»
i) avtaler mellom foretak, samordnet opptreden mellom foretak eller beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak som har som formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen,
ii) ett eller flere foretaks utilbørlige utnyttelse av sin dominerende stilling i et marked, og
iii) foretakssammenslutninger med betydelig konkurranse-begrensende virkning.
b) «foretak» et rettssubjekt som er opprettet eller organisert i henhold til gjeldende lovgivning, uansett om det har et økonomisk formål eller ikke, og uansett om det er privat eller offentlig eid, herunder et selskap, forvaltningsselskap («trust»), kompaniskap, enkeltpersonforetak, fellesforetak («joint venture») eller en annen sammenslutning.
c) «kompetent myndighet» en myndighet med ansvar for håndheving av konkurranselovgivningen.
ARTIKKEL 8.2 Konkurranselovgivning
1. Partene anerkjenner betydningen av fri konkurranse uten forstyrrelser i sine handelsforbindelser. Partene erkjenner at konkurransebegrensende forretningsdrift kan være til hinder for velfungerende markeder og kan undergrave fordelene ved handelsliberalisering.
2. Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å forby konkurransebegrensende forretningsdrift, idet de anerkjenner at slike tiltak vil forbedre mulighetene for å nå målene med denne avtalen.
3. Tiltakene nevnt i nr. 2 skal være forenlige med prinsippene om åpenhet, likebehandling og rettferdig saksbehandling.
198
4. Hver part kan gi visse unntak fra anvendelsen av sin konkurranselovgivning, forutsatt at unntakene er åpne for innsyn og bygger på hensynet til offentlig orden eller offentlighetens interesse. En part skal stille offentlig informasjon om slike unntak som er gitt etter dens konkurranselovgivning, til rådighet for en annen part.
ARTIKKEL 8.3
Anvendelse av konkurranselovgivning på offentlige foretak
Hver part skal sikre at tiltakene nevnt i nr. 2 i artikkel 8.2 (Konkurranse-lovgivning) anvendes på dens offentlig eide eller offentlig kontrollerte foretak i den utstrekning dette kreves etter dens lovgivning.
ARTIKKEL 8.4 Samarbeid
1. Partene anerkjenner betydningen av samarbeid og samordning for ytterligere å styrke en effektiv håndheving av konkurranselovgivningen.
2. Partenes respektive kompetente myndigheter skal tilstrebe samordning og samarbeid i håndhevingen av partenes respektive konkurranselovgivning for å nå målene med denne avtalen. Partene skal treffe de tiltakene som de anser hensiktsmessige for å minimere direkte eller indirekte hindringer for eller begrensninger av et effektivt håndhevingssamarbeid mellom partenes kompetente myndigheter.
3. De berørte partene kan inngå en separat avtale om samarbeid og samordning mellom sine kompetente myndigheter, som kan omfatte vilkår for utveksling og bruk av fortrolig informasjon.
4. Ingenting i denne artikkelen skal pålegge en part, eller dens kompetente myndigheter, å treffe noe tiltak som strider mot den partens offentlige orden eller viktige interesser.
ARTIKKEL 8.5 Tvisteløsning
Dette kapittelet skal ikke være gjenstand for tvisteløsning i henhold til kapittel 16 (Tvisteløsning).
199 KAPITTEL 9 SUBSIDIER71
ARTIKKEL 9.1 Prinsipper
Partene anerkjenner at en part kan gi subsidier når de er nødvendige for å nå politiske mål. Visse subsidier kan imidlertid være til hinder for velfungerende markeder og kan undergrave fordelene ved handelsliberalisering. I prinsippet bør en part ikke gi subsidier dersom den finner at subsidiene har eller kan få en betydelig negativ innvirkning på handelen mellom partene.
ARTIKKEL 9.2 Forholdet til WTO-avtalen
Ingenting i dette kapittelet skal berøre partenes rettigheter og plikter i henhold til artikkel VI i GATT 1994, artikkel XV i GATS og SCM-avtalen.
ARTIKKEL 9.3
Definisjoner og virkeområde
I dette kapittelet menes med «subsidie» et tiltak knyttet til handel som oppfyller vilkårene i artikkel 1.1 i SCM-avtalen, uansett om mottakerne av en subsidie handler med varer eller tjenester.
En subsidie omfattes av dette kapittelet bare dersom den er spesifikk i henhold til artikkel 2 i SCM-avtalen.
Dette kapittelet får ikke anvendelse på subsidier til foretak som offentlige myndigheter har gitt i oppdrag å yte tjenester til allmennheten med henblikk på å nå offentlige politiske mål. Slike unntak fra reglene om subsidier skal være transparente og skal ikke gå lenger enn de fastsatte offentlige politiske målene.
Dette kapittelet får ikke anvendelse på subsidier som gis for å kompensere for skader forårsaket av naturkatastrofer eller andre ekstraordinære ikke-økonomiske hendelser.
71 I henhold til artikkel 1.4 (Handel og økonomiske forbindelser som omfattes av denne avtalen) i kapittel 1 (Alminnelige bestemmelser) får dette kapittelet ikke anvendelse for Liechtenstein med hensyn til subsidier knyttet til handel med varer.