Denne inndelingen omhandler innholdet i selve kollegaveiledningsøktene og
respondentenes syn på dette. Inndelingen tar også for seg resultater fra respondentene som omhandler fordeler og ulemper med kollegaveiledning som verktøy og metode, samt
50 respondentenes synspunkter på hva som kan forbedres og videreutvikles ut i fra dagens bruk og organisering.
4.2.1 Innhold og tema
Slik som kollegaveiledningen er organisert er det opp til hver enkelt veisøker å formulere en utfordring eller problemstilling som på forhånd meldes inn til gruppeleder. Dette går da på rundgang mellom gruppemedlemmene. Lærerne er svært samstemte i at håndtering av atferdsproblemer og relasjonsutfordringer er det som i all hovedsak er blitt løftet frem under kollegaveiledningen. Selv om sakene stort sett har hatt samme utgangspunkt, har de likevel vært ulike. De har eksempelvis vært knyttet til enkeltepisoder, enkeltelever, klassemiljø, elever som er rolige, elever som er urolige, elever som er utenfor og elever som har følt seg mobbet. Flere av lærerne uttrykker at de forskjellige temaene og sakene som har vært tatt opp har hatt varierende utbytte og gevinst, men at de aller fleste sakene i en eller annen form har hatt en gevinst eller utbytte. Dette skyldes også den stramme organiseringen og møtestrukturen, der respondentene sier at det krever at alle bidrar og at alle må tvinge seg selv til refleksjon. Selv om det har vært tema som ikke har hatt stor relevans for enkelte av respondentene, har de likevel gjennom strukturens strenge krav til deltakelse klart å vinkle tema inn mot en personlig gevinst og utbytte.
4.2.2 Endring og utviklingspotensial
Respondentene ble bedt om å bruke verktøyet Gjort-lært-lurt (Tiller 2006) for å kunne si noe om hva de hadde lært av kollegaveiledning og hva som hadde vært klokt å videreutvikle og/eller endre på. Dette er et verktøy respondentene kjenner og har anvendt flere ganger tidligere. Det ble presisert, og med stor støtte blant deltakerne, at tema og saker ikke måtte detaljstyres i for stor grad. Respondentene var tydelig på at detaljerte, gitte tema og saker, og/eller fiktive saker, ville svekke kollegaveiledningens betydning, kraft og gevinst. På en annen side var det flere som var opptatt av at det ble satt fokus på sakene som opptok lærerne mest i hverdagen, for å kunne få maksimalt utbytte av sin sak. Flere av
respondentene var positive til at man kunne utvide temahorisonten, f eks knytte
kollegaveiledningene opp mot skolens satsingsområder. Da gjerne innenfor rammer som ga
51 lærerne mulighet til å velge saker som ga en betydelig opplevd gevinst, saker som opplevdes som utfordrende og problematiske. Flere rapporterer om at det ligger et stort ubenyttet potensiale i kollegaveiledning, der man kan velge å benytte metoden inn mot f eks
satsingsområdene vurdering for læring og lesing i alle fag. Noen av respondentene mente at dette ville medføre mer variasjon i tema, noe som har vært savnet blant flere.
En av lærerne sier det slik:
…og det kunne jo også vært styrt litt tema-ish, at en fikk litt cross-over i forhold til satsningsområdene, og kunne med en bakgrunn i ett av de to satsingsområdene som veisøker kunne ha.. da kunne man fått flere ting på en gang. Det kan være en ide...
Også mer anvendelse innenfor mer faglig rettede utfordringer ble foreslått av en lærer:
…og da var det helt annet tilfelle vi hadde hatt oppe før, mer faglig problem, hvordan skal jeg klare å løse dette her? Da tenkte jeg at dette skulle jeg ha hatt
kollegaveiledning på, fordi jeg trenger hjelp til det. Da er det litt utenfor, men det går jo an å spør om kollegaveiledning på det også, ikke bare atferdsproblem?
Mens en annen hadde ønske om å knytte det opp mot f eks foreldresamarbeid:
Men dette med foreldresamarbeid, og den der konflikten med å være lærer, eller alle de oppgavene du får som lærer. Ikke bare de som har med ungenes sin atferd å gjøre.
Et tema blant flere var at assistentene i større grad burde involveres i kollegaveiledningen.
Det ble presisert at man oppfattet assistentene som en del av kollegiet og at utbyttet for assistentene av å delta på kollegaveiledning ville vært betydelig. Dette ble begrunnet med at utfordringene som lærere og assistenter står ovenfor har mange likhetstrekk. Svarene viser at flere av lærerne så positive elementer i at skolens ledelse kunne delta på
kollegaveiledningen. Dette hadde vært et tema tidligere, i programmets oppstart, om hvorvidt ledelsen skulle delta eller ikke. I følge respondentene var argumentene da at ledelsens tilstedeværelse var noe som kunne føre til en viss grad av usikkerhet blant deltakerne i gruppa. Men ingen av deltakerne kunne nå konstatere at dette var et reelt argument mot at ledelsen kunne delta. Deltakerne pekte også på at ledelsens deltakelse ville forsterke viktigheten av kollegaveiledning og synliggjøre at dette er noe som prioriteres av alle og skolen som organisasjon.
52 To av deltakerne oppsummerer det slik:
..og da tenker jeg, egentlig så skulle ledelsen også, rektor og inspektør vært med på sånt, synes jeg. For, vi diskuterte veldig det når vi gikk på det kurset, om de skulle være med eller ikke. For det har noe med at man skal være trygg i situasjonen, en skal ikke tenke sånn at nå tror rektor at jeg ikke kan noen ting. Det var et av argumentene de brukte på universitetet… det hadde jeg aldri kommet på…
…rektor og inspektør har jo sine utfordringer, som kan ha med elever å gjøre og situasjoner, som vi andre også har godt av å høre. Og de har godt av å lufte det. Det er jo like viktig for de som for oss, og de er jo like mye en del av kollegiet som
assistenter og alle. Om en skal prioritere det, bør en gjerne få de med.
Det ble også påpekt som en positiv faktor at sakene ble presentert anonymt, at man ikke hadde kjennskap til hvilke elever som ble omtalt. På grunn av anonymiseringen var man bedre i stand til å holde en objektiv avstand til saken og unngå forutinntatthet, noe som igjen kunne gi et bedre utgangspunkt med bredere vinkling.