3 Gjennomstrømning blant allmennfag- og yrkesfagelever
3.1 Gjennomstrømning blant allmennfag- og yrkesfagelever med rett til opplæring 29
Figur 4. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant elever med rett til opplæring, som startet i grunnkurs i allmenne fag høsten 1994.
HØST - 99
Figur 4 viser at knappe 6 prosent av alle rettighetselevene som startet i allmennfaglige grunnkurs høsten 1994, ikke var i rute (eller i mål) etter fem opplæringsår, våren 1999.
Anelen var bare 5,5 prosent når vi tar hensyn til lærlingdata fram til og med desember 1999. Det er altså en viss, men liten, andel av elevene som begynte i allmennfag som får fagkompetanse. Enkelte av dem har vært i rute mot studiekompetanse våren 1997, andre har skiftet løp tidligere. Men det er også slik at enkelte fag innenfor denne studieretningen skal føre fram mot fagkompetanse (se nedenfor).
27684GK-elever
Andelen som ikke var i rute mot kompetanse, ble redusert med vel 1 prosentpoeng fra våren 1998 til våren 1999, mens det knapt var noen endring (4 promille i alt) når vi tok hensyn til opplysninger fra LINDA fagopplæring. Høsten 1999 har vi registrert at 94,5 prosent av elevene med rett til opplæring som hadde startet i allmennfaglige grunnkurs, hadde oppnådd eller var i rute mot studiekompetanse, fag- eller yrkeskompetanse eller
”annet” (sistnevnte gjelder bare knapt 1 prosent).
En liten gruppe av elevene har gått over til yrkesfag underveis. For noen av disse er det imidlertid ikke snakk om overgang: Elever som startet i grunnkurs for allmenne,
økonomiske og administrative fag, og som på VKI valgte fagene resepsjonsfag, kontorfag eller butikkfag, regnes med i kategorien ” i lærefag”, fordi disse kursene er fag under lov om fagopplæring (siden juli 1998: Opplæringslova).
Andelen som ikke fulgte det rettlinjede løpet, var størst ved overgangen til andre
opplæringsår, med i alt nesten 13 prosent som ikke var i rute høsten 1995. Vel 7 prosent var utenfor fylkeskommunal opplæring og vel 5 prosent i grunnkurs denne høsten. Etter et femårig løp har halvparten av disse tatt seg inn igjen, ettersom andelen som ikke var i rute (eller i mål) våren 1999 bare var 5,9 prosent.
Kun 0,2 prosent av rettselevene som hadde startet i allmennfaglige grunnkurs, var orientert mot dobbeltkompetanse, det vil si at de hadde vært på vei mot yrkeskompetanse våren 1998 og mot studiekompetanse våren 1999 (0,1 prosent), eller mot studiekompetanse våren 1998 og yrkeskompetanse våren 1999 (0,1 prosent). (Andelen med stryk er ikke trukket fra.)
Alle de omtalte andeler gjelder andeler av alle elever med rett til opplæring som hadde startet i allmennfaglige grunnkurs høsten 1994.
Figur 5. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant elever med rett til opplæring, som startet i grunnkurs i yrkesfag høsten 1994.
2 2 61 56 2
HØST - 99
Nærmere 73 prosent av elever med rett til opplæring som hadde begynt i yrkesfaglige grunnkurs, var i rute eller i mål etter fem år – våren 1999 – jamfør figur 5. Tar vi hensyn til opplysninger fra LINDA fagopplæring, jamfør nederste linje for høsten 1999, går faktisk andelen som hadde oppnådd kompetanse (eller var i rute mot kompetanse) ned med 6 tideler, til 72 prosent. Dette kommer av at tilsiget til kategorien ”fag/svenneprøve, evt.
lærling” er noe mindre enn antallet som går ut på grunn av stryk til fagprøven. Endringene i den totale fordelingen er imidlertid minimal.
Når vi sammenligner figur 5 med figur 4, ser vi for det første at relativt færre yrkesfagelever enn allmennfagelever er i rute, på alle trinn i opplæringen.
21183 GK-elever
Et annet viktig trekk et den relativt store andelen elever – 20 prosent – som startet i yrkesfag, som våren 1999 var i rute mot studiekompetanse. Flere av de opprinnelige
yrkesfagelevene er i rute mot studiekompetanse enn mot skolebasert yrkeskompetanse etter fem år, når dobbeltkompetanse ikke medregnes (se nedenfor).
Våren 1997 gikk ca. 6 prosent av kullet i VKII allmennfaglig påbygging. 3,7 prosent tok kursene tegning form og farge eller naturforvaltning, som gir studiekompetanse. I tillegg kommer de som tok allmennfaglig påbygging neste skoleår. Skoleåret 1997-98 tok 3 prosent av dette kullet allmennfaglig påbygging etter å ha gått VKII i yrkesfaglige kurs skoleåret før, og ytterligere ca. 1 prosent gikk over til allmennfag etter å ha vært elev i lærefag (enten som elev i VKII skole eller som lærling) skoleåret 1996-97. I tillegg var det ca. 3 prosent av tidligere yrkesfagelever som hadde vært forsinket eller utenfor våren 1997, som tok allmennfaglig påbygging eller et annet kurs mot studiekompetanse skoleåret 1997-98.
Til sammen 3,9 prosent av rettselever som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994, hadde dobbeltkompetanse, og inngår i andelen med studiekompetanse våren 1999 i figur 5. Av disse hadde 3,3 prosent vært i rute mot yrkeskompetanse våren 1997, 0,6 prosent mot yrkeskompetanse våren 1998. (Alle de omtalte andeler gjelder andeler av alle elever med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994.
Andelen som strøk er ikke trukket fra). Når elever med dobbeltkompetanse medregnes (herunder opprinnelige yrkesfagelever som var i rute mot studiekompetanse våren 1998 men som hadde gått tilbake til yrkesfag våren 1999 samt elever som hadde skiftet fra fag under lov om fagopplæring til skolebaserte yrkesfag), var det 13,7 prosent av rettselevene som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs som var i rute mot skolebasert yrkeskompetanse våren 1999, og ikke 9,6 prosent som angitt i nest nederste linje i figur 5.
Andelen med fagkompetanse øker ikke fra våren 1999 til høsten 1999, til tross for at vi etter våren 1999 har fått opplysninger om lærekontrakter og prøveavleggelser fram til og med desember 1999 fra LINDA fagopplæring (se avsnitt 1.2, 1.3 og 2.2). Selv om vi har fått informasjon om personer som hadde inngått lærekontrakt eller avlagt fag/svenneprøve som ikke var med i det opprinnelige materialet fra LINDA inntak, utgjør likevel de som ikke har stått til eller ikke avlagt fagprøve et noe større antall enn de nye personene med kompetanse som er kommet til. Slik blir andelen som er utenfor eller forsinket litt høyere høsten enn våren 1999, mens andelen ”i lærefag” totalt er den samme. Dette kommer av at blant noen av dem som har fått fagkompetanse etter avlagt prøve, er det enkelte som våren 1999 var registrert i rute mot studiekompetanse (fordi de hadde vært registrert som det våren 1997). Etterpå har disse tatt fagbrev og dremed beveget seg fra kategorien studiekompetanse til kategorien fagkompetanse.
Men bevegelsene går også motsatt vei: Grunnen til at det ser ut som andelen som var i rute mot (eller hadde oppnådd) fagkompetanse var lavere våren 1999 enn våren 1998 (43,9 prosent mot 42,4 prosent) er at en del av denne gruppen (1,8 prosent) var i rute mot
studiekompetanse våren 1999. De har med andre ord valgt allmennfaglig påbygging skoleåret 1998-99.
3.2 Gjennomstrømning blant allmennfag- og yrkesfagelever uten rett til opplæring
Figur 6. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant elever uten rett til opplæring, som startet i grunnkurs i allmenne fag høsten 1994.
HØST - 99
Når vi sammenlikner figur 6, som gjengir progresjonen til allmennfagelever uten rett, med figur 4, som illustrerer gjennomstrømningen til allmennfagelever med rett til opplæring, ser vi klare forskjeller i hvordan elevstrømmene flyter. Mens de tunge strømmene i figur 4 går fra grunnkurs til VKI og VKII, finner vi i figur 6 nesten like mange elever til høyre i figuren, det vil si utenfor opplæringssystemet.
Vi noterer oss like fullt at det også blant elever uten rett finnes mange allmennfagelever som kommer tilbake i opplæringssystemet og kommer i rute. Andre opplæringsår, høsten
4616 GK-elever
1995, var vel 43 prosent utenfor eller forsinket, hvorav 11,5 prosent i grunnkurs. Høsten 1996 var andelen ”ikke i rute” økt til ca. 51 prosent, hvorav 4 prosent gikk i grunnkurs og 7,3 prosent gikk i VKI. Våren 1997 var andelen redusert til 49,9 prosent, og våren 1998 ytterligere gått ned til 43,9 prosent, altså på nivå med høsten 1995. Våren 1999 var andelen forsinkede eller utenfor nede i 42 prosent. Til sammenlikning var den tilsvarende andelen blant allmennfagelevene med rett i underkant av 6 prosent.
Høsten 1999, når vi har tatt hensyn til opplysninger fra LINDA fagopplæring, er andelen utenfor eller forsinket redusert med 1,4 prosentpoeng blant elever uten rett som hadde startet i allmennfaglige grunnkurs. Andelen med fagkompetanse/lærlinger er økt tilsvarende.
Figur 7 (neste side) viser at progresjonen blant elever uten rett til opplæring på yrkesfag, domineres av kraftige strømninger utenfor opplæringssystemet. Dette gjaldt som nevnt også allmennfagelevene uten rett til opplæring. Mange av allmennfagelevene uten rett kom i rute etter hvert (flere elever var i mål høsten 1999 enn høsten 1995), men dette er ikke tilfelle for yrkesfagelevene uten rett. Mens 50 prosent av yrkesfagelevene uten rett var forsinket eller utenfor høsten 1995, var andelen våren 1999 59 prosent. Opplysningene fra LINDA fagopplæring viser at andelen av yrkesfagelever uten rett som var
utenfor/forsinket, ble redusert til ca 56 prosent høsten 1999.
Figur 7. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant elever uten rett til opplæring, som startet i grunnkurs i yrkesfag høsten 1994.
HØST - 99
4 Gjennomstrømning blant gutter og jenter med rett til opplæring som startet i yrkesfaglige studieretninger
Forskjellen i gjennomstrømning mellom gutter og jenter er liten blant allmennfagelevene (jamfør Støren, Skjersli og Aamodt 1998), men er større på yrkesfagene. I dette kapitlet der vi sammenlikner gutter og jenter, konsentrerer vi oss derfor om dem som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs. I figur 8 og 9 ser vi på gjennomstrømningen blant jenter og gutter med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994.
Figur 8. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant jenter med rett til opplæring, som startet i grunnkurs i yrkesfag høsten 1994.
HØST - 99
Sammenlikner vi figur 8 og 9, ser vi at strømmen av elever som går over til – eller tar tilleggsutdanning i – allmennfaglig påbygging etter yrkesfag, i svært høy grad er
jentedominert. Blant jentene var det våren 1999 relativt flere som var i rute mot eller i mål med studiekompetanse (34,2 prosent) enn med fagkompetanse (29,7 prosent). Når vi legger
8852 GK-elever
sammen andelen av disse jentene som har fått eller ligger an til å få enten yrkes- eller fagkompetanse, er dette likevel flere, nemlig i alt 42,7 prosent, enn andelen orientert mot studiekompetanse.
Som vist i tidligere analyser (jamfør Støren, Skjersli og Aamodt 1998: 99) er nedgangen i andelen jenter med yrkeskompetanse våren 1998 kun tilsynelatende. Blant jentene er det en ikke ubetydelig andel med dobbeltkompetanse, det vil si med både yrkeskompetanse og studiekompetanse.
Fra våren 1998 til våren 1999 var det en økning på 5 prosent av jenter med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs, som var orientert mot studiekompetanse.
I alt 7,5 prosent av jenter med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994, hadde dobbeltkompetanse. Disse inngår i andelen med studiekompetanse våren 1999 i figur 8. Av disse jentene hadde 6,6 prosent vært i rute mot skolebasert yrkeskompetanse våren 1997, og 0,9 prosent våren 1998. (Alle de omtalte andeler gjelder andeler av alle jenter med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994. Andelen som strøk er ikke trukket fra.)
Når jenter med dobbeltkompetanse medregnes, var det 20,6 prosent av jentene som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs som var i rute mot eller hadde oppnådd skolebasert
yrkeskompetanse våren 1999 (herunder enkelte opprinnelige yrkesfagelever som var i rute mot studiekompetanse våren 1998 men som hadde gått ”tilbake til” yrkesfag våren 1999 samt noen få jenter som hadde skiftet fra fag under lov om fagopplæring til skolebaserte yrkesfag), og ikke 13 prosent som angitt i nest nederste linje i figur 8. (Andelen som strøk er ikke trukket fra.)
Våren 1999 var 22 prosent av jentene med rett til opplæring som hadde begynt i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994, utenfor eller forsinket. Denne andelen var dermed redusert med hele 12 prosentpoeng siden våren 1997, nærmere 2 prosentpoeng siden våren 1998.
Ved å ta hensyn til data fra LINDA fagopplæring (jamfør nederste linje for høsten 1999), er det en liten økning (0,6 prosent) i andelen som var utenfor eller forsinket blant jentene.
Figur 9. Gjennomstrømning fram til våren 1999 blant gutter med rett til opplæring, som startet i grunnkurs i yrkesfag høsten 1994.
HØST - 99
Mens en drøy tredjedel av alle jentene med rett til opplæring som startet i yrkesfag høsten 1994, hadde orientert seg i rute mot eller oppnådd studiekompetanse våren 1999, gjelder dette ikke flere enn i underkant av 10 prosent av guttene. Blant guttene med rett til opplæring som begynte i yrkesfaglige grunnkurs høsten 1994, er derimot en langt høyere andel i rute mot fagkompetanse. 51,5 prosent av dem var i rute mot eller i mål med
fagkompetanse våren 1999, mot knappe 30 prosent av jentene. Inkludert andelen i rute mot skolebasert yrkeskompetanse for guttenes del, kommer vi opp i 58,5 prosent på vei mot eller i mål med fag- eller yrkeskompetanse. Når vi regner med andelen med
dobbeltkompetanse, se nedenfor, øker andelen av guttene som har skolebasert
yrkeskompetanse til ca 8,5 prosent (mot 7 prosent som angitt i nest nederste linje i figur 9), og andelen med yrkes- eller fagkompetanse øker til ca 60 prosent. Forskjellene mellom figur 8 og 9 gjenspeiler at det foretas svært ulike valg blant gutter og jenter i yrkesfaglige studieretninger med hensyn til opplæringsløp og utdanningstype.
12331 GK-elever
Andelen av guttene som var på vei mot studiekompetanse våren 1999, var 1,5 prosentpoeng høyere enn året før. Vi ser dermed at langt færre gutter enn jenter på yrkesfag sikter seg inn mot studiekompetanse, og at tilsiget det siste året var større for jentene (5 prosentpoeng).
Våren 1999 hadde 1,4 prosent av disse guttene dobbeltkompetanse. Av dem som våren 1999 var i rute mot eller i mål med studiekompetanse, hadde nemlig 1,1 prosent vært i rute mot yrkeskompetanse våren 1997, og 0,3 prosent hadde vært i rute mot yrkeskompetanse våren 1998. (Andelen som strøk er ikke trukket fra).
Blant guttene med rett til opplæring som hadde startet i yrkesfaglige grunnkurs, gikk andelen forsinkede eller utenfor ned med 11 prosentpoeng fra våren 1997 til våren 1999.
Nedgangen i andelen gutter som ikke er i rute, er på høyde med nedgangen blant jentene.
Likevel var det relativt flere gutter enn jenter som ikke var i rute våren 1999, 31 prosent.
Denne differansen skyldes for en stor del at gutter i større omfang enn jenter har satset på fag under lov om fagopplæring og læretid i bedrift, der det for en del søkere var problemer med å få læreplass i 1996-1997. Jentene har i større grad satset på skolebaserte løp, der både den høye andelen som tar allmennfaglig påbygging betyr mye, samt at
gjennomstrømningen generelt har vært bedre blant dem som velger skolebaserte løp fram mot yrkeskompetanse enn blant dem som velger fag under lov om fagopplæring fram mot fag/svenneprøve.
Når vi innlemmer opplysninger fra LINDA fagopplæring (siste linje, høsten 1999), øker andelen som var utenfor/forsinket med 0,6 prosent. Dette gjelder altså på samme måte for guttene med rett til opplæring som hadde startet på yrkesfag, som vi foran – jamfør figur 8 – så for jentene som hadde begynt på yrkesfag.
Fagbrev-kategorien har ”tatt” noen fra både studiekompetanse og skolebasert yrkeskompetanse, samt fått noen nye som tidligere var registrert som utenfor eller forsinket. Samtidig har kategorien ”mistet” noen ved at noen har strøket, jamfør informasjonen fra LINDA fagopplæring. Samlet fører dette til at andelen i kategorien fagkompetanse er den samme (det vil si økt med 3 promille) og at andelen
”utenfor/forsinket” er litt høyere høsten 1999 enn det vi kunne registrere våren 1999.
5 Sammenlikning av 1994-kullet og 1995-kullet
5.1 Innledning
I dette kapitlet vil vi sammenlikne andeler av 1994-kullet som var i rute (eller i mål) etter fire opplæringsår i 1998, med de tilsvarende andeler fra 1995-kullet som var i rute (eller i mål) i 1999. Vi har tidligere sett at det etter skolestart i tredje opplæringsår var små forskjeller i progresjonen mellom første og annet grunnkurskull i Reform 94 (Støren, Skjersli og Aamodt 1998:75). Imidlertid medfører de nye opplysningene fra LINDA fagopplæring at vi får noe annerledes resultater med hensyn til forskjeller og likheter mellom de to kullene enn det vi tidligere har funnet. Når vi tidligere har basert oss på data fra LINDA inntak alene, hadde 1994-kullet med rett til opplæring noe bedre progresjon og gjennomføring enn 1995-kullet, de som var uten rett til opplæring i 1994-kullet hadde langt bedre progresjon enn 1995-kullet, og når elever med og uten rett ble sett samlet, var det svært små forskjeller. Grunnen til det siste, er at elever uten rett utgjør en langt mindre andel av 1995-kullet enn av 1994-kullet.
Når vi tar hensyn til data fra LINDA fagopplæring, er det blant elever med rett til opplæring ingen forskjeller mellom 1994-kullet og 1995-kullet (jamfør tabell 5.2). Den tidligere registrerte (lille) forskjellen mellom rettselever fra de to kullene, var altså ikke reell.I hele kullet, elever med og uten rett sett samlet, er det best progresjon og
gjennomføring i 1994-kullet, jamfør tabell 5.1, når vi tar i betraktning opplysninger fra LINDA fagopplæring.
Å være ”i rute etter fire år” i tabellene 5.1-5.7 vil si at en var avgangselev det tredje eller fjerde året etter start i videregående opplæring eller var i lære. Vi har her ikke fratrukket dem som eventuelt måtte ha strøket, men har tatt hensyn til opplysninger fra LINDA fagopplæring om inngåtte lærekontrakter til og med 1999 for 1995-kullet og til og med 1998 for 1994-kullet. For 1994-kullet har vi altså ikke med opplysninger som gjelder inngåtte lærekontrakter i 1999 eller for avgangselever i 1999. Grunnen til at vi har utelatt data for det femte året for dette kullet, er at vi ikke har data for det femte året for det kullet vi sammenligner med, nemlig 1995-kullet. Vi sammenlikner resultatene så langt vi kjenner dem for begge kullene, til og med utgangen av fjerde opplæringsår. På denne måten får vi sammenliknbare data for de to kullene.
Mangelfulle opplysninger om lærlinger i LINDA inntak, og tilleggsopplysninger fra LINDA fagopplæring, hadde større betydning for 1995-kullet enn 1994-kullet. Det ser vi tydelig om vi sammenlikner resultatene i tabellene 5.1-5.7 med resultater i vedlegg (tabell V.1.-V.7). I disse vedleggstabellene (V.1-V.7) baserer vi oss på den definisjonen som har vært lagt til grunn i alle tidligere rapporteringer fra NIFU, og som også tilsvarer
definisjonen som er grunnlaget for alle linjene i flytdiagrammene i kapittel 2 - 4 før siste linje som gjelder høsten 1999.
Når nye opplysninger om lærlinger fra LINDA fagopplæring får større betydning for 1995-kullet enn for 1994-1995-kullet, kommer det trolig først og fremst av mangel på opplysninger om lærlinger fra to fylker høsten 1997 i LINDA inntak. Selv om vi tok forbehold om dette i tidligere rapporteringer da vi omtalte en viss forskjell mellom rettselever fra 1994-kullet og 1995-kullet (Støren m. fl. 1998), har tilleggsopplysningene fra LINDA fagopplæring noe større betydning for resultatene for 1995-kullet enn vi forutså.
I vedleggstabellene V.8-V.14 har vi i tillegg til informasjon om lærekontrakter også benyttet informasjon om resultatet av prøveavleggelser til og med 1999 for 1995-kullet og til og med 1998 for 1994-kullet. Her får vi med enkelte personer som har gått opp til fagprøve som ikke hadde vært registrert som lærlinger. Samtidig er de av kandidatene som har gått opp til fagprøve i den aktuelle perioden og som har strøket, utelatt. For 1995-kullet bruker vi informasjon om resultater fra fag/svenneprøve til og med 1999. For å få
sammenliknbare tall, bruker vi for 1994-kullet tilsvarende informasjon til og med 1998.
Disse vedleggstabellene viser i all hovedsak de samme likheter og forskjeller mellom de to kullene som vi nedenfor ser i tabellene 5.1-5.7.
5.2 Andeler av 1994-kullet og 1995-kullet som var i rute etter fire opplæringsår. Med og uten rett til opplæring.
I tabell 5.1 sammenlikner vi kullene som helhet etter å ha tatt hensyn til
tilleggsinformasjon om inngåtte lærekontrakter. Av hele 1995-kullet6 var 80 prosent i rute mot kompetanse etter fire år, mot 77 prosent av 1994-kullet.
Tabell 5.1. Andel som er i rute etter fire opplæringsår blant elever med og uten rett til opplæring, medregnet alle som er registrert i LINDA fagopplæring med inngåtte lærekontrakter til og med utgangen av 1998 for 1994-kullet og utgangen av 1999 for 1995-kullet. Ikke fratrukket evt. stryk. Prosent.
Situasjon etter fire år Elever som startet i grunnkurs i 1994
Elever som startet i grunnkurs i 1995
Fagkompetanse 22,0 21,9
Skolebasert yrkeskompetanse 4,7 5,6
Studiekompetanse 49,2 51,6
Annen kompetanse 1,1 0,9
Andel i rute, totalt 77,1 80,0
(N= 65421) (N= 55944)
Kullene var som nevnt ulikt sammensatt med hensyn til andel av elevene som hadde rett til opplæring, og det kan være mindre eller større forskjeller mellom de to kullene blant henholdsvis rettselever og elever uten rett. Det vises i tabell 5.2 og 5.3.
6 Elever som hadde rett til opplæring fra 1994 er utelatt fra 1995-kullet, siden disse tilhører 1994-kullet.
I tabell 5.2, om elever med rett til opplæring, ser vi at det ikke er nevneverdige forskjeller mellom de to kullene, når vi har med opplysninger om inngåtte lærekontrakter.
Tabell 5.2. Andel elever med rett til opplæring som er i rute etter fire opplæringsår, medregnet alle som er registrert i LINDA fagopplæring med inngåtte lærekontrakter til og med utgangen av 1998 for 1994-kullet og utgangen av 1999 for 1995-kullet. Ikke fratrukket evt. stryk. Prosent.
Situasjon etter fire år Elever med rett som startet i grunnkurs i 1994
Elever med rett som startet i grunnkurs i 1995
Fagkompetanse 22,7 22,2
Skolebasert yrkeskompetanse 4,3 5,4
Studiekompetanse 58,2 57,5
Annen kompetanse 1,1 0,9
Andel i rute, totalt 86,3 86,0
(N= 49399) (N= 48449)
Det er ikke bare andelen som er i rute som er lik; også fordelingen mellom de ulike typer kompetanse er svært lik.
Forskjellen mellom de to kullene viser seg imidlertid å være større dersom vi fokuserer på elevene som startet i grunnkurs uten rett til opplæring. Det var mer enn dobbelt så stor
Forskjellen mellom de to kullene viser seg imidlertid å være større dersom vi fokuserer på elevene som startet i grunnkurs uten rett til opplæring. Det var mer enn dobbelt så stor