Går IA-arbeidet ut over kvaliteten i barnehagen og prinsippet om barnas beste

Ikke alle informantene har kjennskap til IA-avtalen, men styrer som har kjennskap til avtalen sier:

53

«-føler det handler mye om tilrettelegging, rettigheter men også plikter. Barnehagen har en liste over alle arbeidsoppgaver hvor en ser på hva den sykemeldte kan klare. Noen er veldig gode på å se hva de kan klare, mens andre må jobbes mer med».

«noen tror når de er sykemeldt så skal de være hjemme fordi legen har sagt det».

De fleste informantene tror det har positive effekter å kunne kombinere jobb med sykepenger. At sykemeldt er med og bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som kan utføres, og at det kan gi en følelse av å få bidra med det en klarer. Det kan være en psykisk belastning å være sykemeldt over lengre tid, og er derfor positivt å kunne komme tilbake til arbeidsplassen gradvis. Pedagogisk leder 2 og assistent mener derimot det kan bli både utfordrende og negativt om det ikke er satt inn vikar for den som er sykemeldt. Det vil gjøre det vanskeligere å tilrettelegge på arbeidsplassen.

Den sykemeldte kan strekker seg mer enn det som godt er og situasjonen blir vond for alle, det kan oppstå et krysspress. Assistent uttaler det slik:

«-jeg tror det kan være så som så. En må være ærlig med seg selv og kunne gå hjem når timene har gått, jeg hadde nok vært en som var på arbeid hele dagen hvis der var behov for meg. Jeg hadde kjent på ansvaret hvis det var lite folk og kaos».

Alle informantene opplever at det er vanskelig å ha nok fokus på barnas beste hvor sykemeldt jobber gradert, spesielt ved mangel på vikar. Ekstra utfordrende kan det være om flere i personalgruppen er syke. Det kan være i forhold til stabilitet i barnegruppen eller den

sykemeldtes psykiske utfordringer som et langtidsfravær kan forårsake. Pedagogiske leder 2 viser stort engasjement i dette spørsmålet og sier det slik:

«-det er ikke barnas beste å mangle folk, og heller ikke når en kommer tilbake gradert og det ikke er vikar inne. Det vil gå ut over barna til syvende og sist, og det er spesielt det en kjenner på – at en ikke kan stå inne for driften som er. Kan ikke alltid forsvare det, og det er ikke kjekt. Samtidig så har en ikke mulighet til å gjøre noe med det!»

Ved spørsmål om hun kan utdype det svarer hun:

54

«det tærer på meg, spesielt på stor avdeling hvor barna trenger deg ekstra og du vet de egentlig hadde trengt enda en hånd. Og når de rundt deg har vært syke lenge så blir du så sliten at når de kommer tilbake så blir du syk. -vond sirkel med konstant mye dårlig samvittighet».

«- for alle ønsker å yte sitt beste og at barna skal ha det greit, og så ser man at tilbudet en ønsker å gi ikke samsvarer med det man gir. Hadde noen spurt meg nå om det er lurt å utdanne seg til barnehagelærer så vet jeg jammen ikke hva jeg hadde svart! Det har noe med at jeg syns vi blir litt lite verdsatt rett og slett…».

IA-avtalen er en intensjonsavtale og et politisk samarbeidsprosjekt som ble inngått mellom regjering og hovedorganisasjonene i arbeidslivet første gang i 2001. Den har blitt forlenget flere ganger, og den nåværende avtale gjelder fra 2014 -2018. Avtalen fokuserer på et mer

inkluderende arbeidsliv, og bygger på et samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver og

arbeidstaker. Med fokus på arbeidsplassen som den viktigste arena for et inkluderende arbeidsliv, skal IA-arbeid ha helsefremmende effekter ved blant annet bruk av gradert sykemelding. Den sykemeldte får tett oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplass, med mulighet til delvis å være i jobb i tillegg til å motta sykepenger. Intensjonen er å forhindre varig frafall fra arbeidslivet.

Tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver avhenger av de reelle mulighetene på arbeidsplassen og gjelder så langt det er mulig (Regjeringen, 2017, 25.01).

De fleste informanter mener det er positivt å kunne jobbe gradert under sykemeldingsperiode.

Dette er også i tråd med IA-rådgiverens perspektiv, hvor sykefraværet vil synke ved oppfølging av sykemeldt på en god og systematisk måte gjennom rutiner (Nav, 2016). At en barnehage er en IA-bedrift betyr blant annet at den sykemeldte får tett oppfølging og tilrettelegging ved bruk av gradert sykemelding. Sykemeldt får mulighet til delvis å være i jobb i tillegg til å motta

sykepenger. Tilretteleggingsplikten for arbeidsgiver avhenger av de reelle mulighetene på arbeidsplassen og gjelder så langt det er mulig. I barnehagen skal barnas beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser. Grasdal viser til de helserelaterte trygdeytelsene med blant annet IA-arbeidet og muligheten til å jobbe gradert i kombinasjon med sykepenger. Det kan bidra til redusert sykemeldingsperiode, men Grasdal viser til usikkerheten rundt størrelsen på effekten. Med gradert sykemelding beholder arbeidstaker kontakt med

arbeidsplass, samtidig som arbeidspresset er redusert for å gjenvinne arbeidskapasiteten. Grasdal

55

gjør oppmerksom på faren ved bruk av gradert sykemelding kombinert med full lønn. Det kan framstå som attraktivt for noen som ser mulighet til å jobbe redusert, motta full lønn og ha mer fritid. Dette kan imidlertid motvirkes ved et disiplinerende oppfølgingsregime (Grasdal, 2016, s.

113, 119). Dette samsvarer med bloggerperspektivet, som representerer «folk flest». I følge perspektivet handler det om folks arbeidsmoral og livsstil (Gimmestad, 2011, 12.10). Ifølge det sosiologiske perspektivet, vil sykefravær øke gjennom IA-avtalen ved at flere kvinner, og andre med helseutfordringer og funksjonshemminger har større mulighet til å komme ut i arbeid (Ellingsen, 2009, 03.12). Barnehager har flest kvinnelige ansatte, og forskning viser at kvinner har høyere sykefravær enn menn, men ikke noen klare holdepunkter for hvorfor det er slik. Det kan imidlertid ikke utelukkes at arbeidsforhold og dobbeltarbeid (jobb og hjem) kan være en forklaring på kvinners fravær. Kjønnsforskjeller i sykefravær finner man også før kvinner og menn går ut i yrkeslivet eller får barn (Mastekaasa, 2016, s. 142-143).

Lundestad viser til sin undersøkelse hvor hennes informanter er bekymret over nedskjæringer i budsjett og begrenset økonomi. De opplever det påvirker kvaliteten på det pedagogiske tilbudet til barna, hvor fokuset blir rutiner og dekke barnas primærbehov som mat, bleieskift, lek og soving. (Lundestad, 2012, s. 143). Søbstad definerer kvalitet i barnehagen som de oppfatninger og erfaringer både barn, foreldre og ansatte har med barnehagen. Hvilken grad barnehagen oppfyller kriteriene på hva som er god barnehage både faglig og samfunnsmessig (Søbstad, 2002, s. 17). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, omtaler kvaliteten på det daglige samspillet mellom menneskene som den viktigste forutsetningen for læring og utvikling hos barna (KD, 2011, s. 56). Kvalitet er et sosialt konstruert begrep som består av to perspektiver. Det ene er opplevelsen av kvalitet, som handler om de nevnte aktørers subjektive erfaringer og

oppfatninger med barnehagen, og hvordan de opplever disse. Det andre perspektivet kan sies å være den normative delen for kvalitet, hvor fagfolk eller samfunnet har satt kriterier for hva som er god barnehage. Fagfolk og samfunnet kan sies å ha ekspertmakt i sitt syn på kvalitet i

barnehage, hvor de har kunnskap og kompetanse på området. De er imidlertid avhengig av blant annet barnehageansattes erfaringer og opplevelser i sin vurdering av hva som er kvalitet i barnehagen. Ulike barnehagestudier fremhever relasjonskvaliteten mellom personalet og barna som det viktigste for at barna skal ha det godt og trives i barnehagen. Relasjonskvaliteten er en viktig faktor for barnas utvikling. Det pedagogiske grunnsynet bør ligge til grunn for vurdering

56

av kvaliteten i barnehagen. Grunnsynet består av virkelighetsoppfatninger, kunnskaper, verdier og holdninger og skal være en felles plattform som ligger til grunn for barnehagen som

pedagogisk virksomhet (Kvistad, Søbstad, 2005, s. 29-31; Brandtzæg et al., 2013, s. 121;

Martinsen, 2015, s. 321).