Alle dybdeintervjuene ligger i sin helhet i vedlegg 13.
Alle de fire respondentene svarer at de hadde negativ holdning til hjemmekontor før pandemien og at de ikke trodde det ville fungere for deres bedrift. Dette gjelder både med tanke på kvaliteten på utføringen av arbeidsoppgaver og når det kommer til arbeidsmoral og unnasluntring. I tillegg nevnes det bekymringer rundt samarbeid og interaksjon mellom kolleger. Et intervjuobjekt nevner at hen kanskje kunne tenkt seg at hjemmekontor kunne fungert for de som allerede har individuelle arbeidsoppgaver, som for eksempel
omreisende selgere.
Alle intervjuobjektene sier at synet på hjemmekontor har endret seg i positiv retning, noen mer enn andre. Dette selv om de oppgir at de ikke har brukt det så mye. To av dem tror en fleksibel bruk av hjemmekontor er fremtiden og at det kanskje vil være et krav fra
arbeidstakere at dette tilbys. De to andre er noe mer avmålt, hvor den ene er overrasket over hvor godt det fungerte, mens den andre oppgir at hen ikke anser det som noen god løsning på sikt.
Alle intervjuobjektene svarer at de i deres bedrift ikke brukte noe særlig hjemmekontor før pandemien, med noen unntak for enkeltpersoner. Under pandemien derimot, har de fått testet det noe, men også her svarer de at de ikke har brukt det noe særlig.
En oppgir at de har brukt det noe og at de har lagt til rette for at de som vil, kan jobbe hjemmefra. En svarer at de ikke har brukt det, de to siste oppgir at de nesten ikke har brukt det i det hele tatt. Den ene oppgir at de har så god plass at folk har egne kontorer og stor avstand, og at det derfor ikke var nødvendig med hjemmekontor.
Når intervjuobjektene får spørsmål om de ser for seg å bruke hjemmekontor på sin arbeidsplass i etterkant av pandemien, svarer tre at de vil at de ansatte skal være til stede på arbeidsplassen, hvorav en åpner for å vurdere hjemmekontor dersom det er et sterkt ønske fra en ansatt. Det fjerde intervjuobjektet sier at hen kan tenke seg å ha en fleksibel løsning hvor hjemmeløsning kan benyttes av de som ønsker det.
På spørsmål om hvordan de opplever at de ansatte presterer når de jobber hjemmefra, svarer tre at de opplever at de ansatte gjør det de skal, og kanskje mer enn det. Videre
nevner en at hen tror kvantiteten på arbeidet kanskje går opp, mens kvaliteten muligens går ned. Dette begrunner hen med at en ikke kan utføre «kameratsjekk» like enkelt når en jobber hjemmefra. En nevner at de ikke har brukt hjemmekontor, men hen tror
unnasluntring kan være et problem på da det ikke er noen der som passer på.
Når det gjelder teamarbeid/individuelle arbeidsoppgaver svarer alle at de ikke kan si noe spesielt om det. Men en svarer at hen tror hjemmekontor egner seg best for de med individuelle arbeidsoppgaver.
Når det kommer til ledelse ved bruk av hjemmekontor svarer tre av intervjuobjektene at de opplever det som vanskeligere å lede «via skjerm» siden det ikke er like lett å se hvordan folk har det når en ikke ser de foran seg ansikt-til-ansikt. En av de tre føler at terskelen for å ta kontakt er høyere, og at dette gjelder begge veier, både for ansatt og leder. Den siste svarer at hen ikke kan si noe om dette, siden de ikke har brukt hjemmekontor i særlig grad.
Når det gjelder endring i kostnader på grunn av hjemmekontor har intervjuobjektene merket lite til dette. Tre nevner at det har blitt litt ekstra kostnader knyttet til utstyr. To svarer at de har spart mye på reisekostnader, men at dette nok skyldes pandemien og ikke bruk av hjemmekontor. Den siste svarer at hen ikke har opplevd noen endringer.
På spørsmål om det er aktuelt for de som arbeidsgivere å dekke kostnader knyttet til frivillig bruk av hjemmekontor svarer alle at de vil anse det som naturlig å dekke disse kostnadene, dersom de først har blitt enig med en arbeidstaker om å benytte seg av hjemmekontor. En av respondentene oppgir at hen ikke vil tilby hjemmekontor med mindre det er en ressurs som ikke er mulig å få tak i på annet vis, og at om hen skulle velge mellom to jobbsøkere, ville hen valgt den som ikke krevde å bruke hjemmekontor.
Når objektene ble spurt om å kommentere funn på at de fleste vil benytte seg av hjemmekontor etter pandemien oppgir to at de ikke har det samme inntrykket og at de opplever det som at de som har vært på hjemmekontor, lengter tilbake til kontoret. De to andre har et noe annet inntrykk, hvor den ene tror at variasjonen med å bruke en del hjemmekontor kan være positivt.
Når det gjelder spørsmålet om at de ansatte kan bestemme selv når de vil jobbe hjemmefra, er de fleste negativ til dette. Grunnen til dette er at det blir for lite struktur, og at
organisasjonen vil lide av mangelen på struktur. En nevner at man kan ha en modell som ligner på «fleksitid», der man har en kjernetid hvor man alltid er på kontoret, og resten styrer man selv. Den siste mener derimot at så lenge jobbet blir gjort, så er det ikke så viktig hvor de ansatte sitter.
Når det kommet til godt alternativ sier to av objektene at de ikke anser hjemmekontor som et godt alternativ, en er delvis enig og sistemann synes hjemmekontor er et godt alternativ til å være på kontoret.
Når de får beskjed om å kommentere respondentenes egenvurdering av effektivitet svarer en av lederne at hen ikke har tro på at en jobber like effektivt hjemmefra, men at det kan være et unntak i yrker hvor man lett kan måles etter hva man har gjort på en dag. De tre andre tror at dette stemmer bra, men det nevnes at de tror det er litt forskjell på hvilke typer arbeidsoppgaver en har.
Alle intervjuobjektene ser det som en selvfølge at de dekker kostnader knyttet til ergonomi på hjemmekontor. En av intervjuobjektene poengterer at dette bare er aktuelt dersom det er en god grunn til at arbeidstakeren skal jobbe hjemmefra, herunder lang reiseavstand.
Videre svarer alle intervjuobjektene at de opplever kommunikasjonen som dårligere ved bruk av hjemmekontor. Det nevnes at terskelen for å ta kontakt blir høyere, og at det alltid er noe som ikke fungerer med teknikken. I tillegg nevnes det at en mister muligheten til å lese mimikk og kroppsspråk når en ikke møtes ansikt-til-ansikt.
Hos intervjuobjektene svarer tre av dem at de har hatt liten smittefrykt i sin bedrift, bortsett fra helt i begynnelsen av pandemien. En svarer at de grunnet høy snittalder, har vært ganske bekymret.
Intervjuobjektene er samstemte i at de må vurdere hvordan hjemmekontor muliggjør at arbeidere kan bo lengre unna. Den ene nevner at de i dag har en ansatt som ellers ikke ville ha jobbet hos dem om det ikke var for muligheten til å bruke hjemmekontor. En nevner at det kun vil være aktuelt for spesiell type kompetanse og at de ikke vil gjøre det for
«hvem-som-helst». De to andre kommer med noen betraktninger om negative virkninger av dette;
økt lønnsnivå grunnet arbeidskraft fra storbyer og at arbeidskraft fra distriktene kan mistes til storbyer. De nevner alle at hjemmekontor kan føre til at de endrer sin
rekrutteringsstrategi i fremtiden.
Når det gjelder besparelser på kontorareal nevner alle at dette ikke er noe som gjelder for dem. Det vil ikke være aktuelt å leie ut kontorareal som eventuelt måtte bli til overs.
Når det kommer til senvirkninger av bruk av hjemmekontor nevner alle at de har en bekymring når det gjelder det psykiske aspektet. En tenker at dette er et naturlig punkt å innlemme i HMS-ordningen og at de på denne måten vil kunne ha bedre rutiner når det kommer til hjemmekontor og negative virkninger. En nevner også at utstrakt bruk av hjemmekontor kan føre til at leder får et dårligere forhold til sine ansatte og at de som sitter på hjemmekontor derfor kan bli forbigått eller ekskludert når avgjørelser skal tas.
Som avsluttende kommentarer rundt følger av pandemien og bruk av hjemmekontor, nevner alle intervjuobjektene at de kommer til å kutte mye reising etter pandemien, fordi de ser at mange møter kan erstattes med videomøter. Når det er sagt blir det nevnt at videomøter ikke kan erstatte alle møter, da kontakt ansikt-til-ansikt er viktig. Reduksjonen i reising sparer tid og penger, som kan brukes på andre ting som skaper lønnsomhet. I tillegg så er det miljøvennlig.