Avhandlingens funn er presentert i tre artikler. Den første artikkelen er en
litteraturstudie som tar for seg eksiterende forskningslitteratur på området. Artikkel nummer 2 er en kvalitativ studie som baserer seg på intervjuer med elever i videregående skole. Artikkel nummer 3 er en kvalitativ studie som baserer seg på intervjuer med lærere i videregående skole og ulike hjelpere.
4.1 Sammendrag av artikkel 1
Tittelen på den første artikkelen er «Teacher-student relationship, student mental health, and dropout from upper secondary school: A literature review». Hensikten med studien var å få oversikt over eksisterende forskningsbasert litteratur om betydningen av lærer–elev-relasjonen i videregående skole for elevers psykiske helse og frafall. Et litteratursøk ble gjennomført i databasene Eric, PsycInfo, Medline, Scopus, Norart, og Idunn for perioden 2000 til 2015. 16 artikler ble inkludert i litteraturstudien: 12 studier hadde ikke-eksperimentell survey design, 3 hadde kvalitativt design og 1 var en metaanalyse. Følgende tema ble identifisert: (1) «The teacher-student relationship (TSR) and dropout from upper secondary school», (2)
«TSR and student mental health», (3) «Key attributes of the TSR related to student mental health an dropout». Ti studier tok for seg lærer–elev-relasjonen og frafall i videregående skole. Studiene tok for seg både risiko for frafall og faktisk frafall.
Noen av studiene skilte mellom individuell lærer– elev-relasjon og lærer–elev-relasjon målt på skolenivå. Funn fra disse studiene tyder på at det er en sammenheng mellom lærer–elev-relasjonen og frafall / risiko for frafall. Syv studier tok for seg temaet lærer–elev-relasjonen og elevenes psykiske helse. Funnene antyder at lærer–
elev-relasjonen kan bidra som en beskyttelsesfaktor for elevers psykiske helse.
Positive lærer–elev-relasjoner kan ha en beskyttende rolle i utvikling av psykiske plager som for eksempel depresjon hos elevene. Videre fant vi at en positiv lærer–
elev-relasjon kan fremme elevers selvfølelse. Funnene peker også på at negative lærer–elev-relasjoner kan bidra som en risikofaktor for utvikling av elevers depressive symptomer og dårligere selvfølelse. Ni studier tok for seg kvaliteter ved
lærer–elev-relasjonen som kan ha betydning for elevers psykiske helse og frafall.
Funnen var begrenset. Det ser ut til at både positive kvaliteter som støtte og omsorg fra lærere og negative kvaliteter som ydmykelse, nedvurdering og konflikt kan ha betydning for frafall. Kvaliteter som støtte, respekt, nærhet og omsorg kan ha betydning for å fremme elevers psykiske helse.
Studien identifiserte et behov for å utforske de komplekse prosessene mellom lærer–
elev-relasjonen, elevers psykiske helse og frafall. Videre konkluderte den med et behov for å utforske kvalitetene ved lærer–elev-relasjonen i videregående skole og hvordan disse kan ha betydning for elevers psykiske helse og frafall. Artikkelen er publisert i Scandinavian Psychologist.
4.2 Sammendrag av artikkel 2
Artikkel 2 har tittelen «‘You notice that there is something positive about going to school’: How teachers’ kindness can promote positive teacher-student relationships in upper secondary school». Hensikten med studien var å utforske elevers
førstepersonsperspektiv vedrørende deres opplevelser av positive lærer–elev-relasjoner i videregående skole. Videre ble kvaliteter ved lærer–elev-lærer–elev-relasjoner som elevene opplevde hadde en betydning for elevenes psykiske helse og frafall fra videregående skole, utforsket. 17 elever ble intervjuet i individuelle intervjuer og fokusgrupper. Intervjudata ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Deltagernes erfaringer ble organisert i fem overordnede tema: (1) «It takes two: mutual
responsibility in teacher-student relationships», (2) «Don’t be unfair: negative experiences challenge teacher-student relationships», (3) «Talk to us: bonding and problem solving through conversation», (4) «Help us: adapting to students’ academic and personal needs», og (5) «We need kind teachers: the importance of teachers’
demeanour».
Funnene viste at elevene fremhevet egen rolle og eget ansvar for utvikling av lærer–
elev-relasjoner. De trakk frem hvordan lærer–elev-relasjoner kan utvikles gjennom
felles interesser og aktiviteter. Gjensidig respekt ble videre trukket frem som en viktig ingrediens i gjensidige lærer–elev-relasjoner. Elevene skildret også negative erfaringer, som åpne konflikter, samt når de har følt seg stigmatisert eller urettferdig behandlet, som de opplevde bidro til negative relasjoner. De reflekterte rundt hvordan opplevelser med læreren kunne påvirke både den enkelte elev, men også hvordan det kunne påvirke hele klassen. Formelle og uformelle samtaler mellom lærere og elever ble beskrevet som verdifulle både for å bli kjent og for å løse opp i konflikter.
Elevene trakk frem hvordan de satte pris på at læreren hjalp dem med både faglige og personlige utfordringer, og hvordan dette kunne bidra til at de fikk det bedre. De beskrev hvordan skolen kunne være en trygg havn når lærer–elev-relasjonen var positiv. Alle elevene trakk frem at lærernes væremåte var avgjørende for utvikling av lærer–elev-relasjoner, og at det påvirker hvordan elevene har det. Smilende og snille lærere ble fremhevet som spesielt betydningsfulle. I drøftingen av funnene diskuterte vi samspill mellom lærer og elev og hvordan smil og positive emosjoner kan smitte.
Videre ble anerkjennelse fra læreren diskutert som et relasjonelt konsept i hverdagslivet på skolen. Artikkelen er publisert i International Journal of Adolescence and Youth
4.3 Sammendrag av artikkel 3
Artikkel 3 har tittelen: «They need to be recognized as a person in everyday life.
Teachers’ and helpers’ experiences of teacher-student relationships in upper secondary school». Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan lærere og hjelpere opplever at lærer–elev-relasjonen utvikles og fremmes i videregående skole.
Vi utforsket også erfaringer med kvaliteter ved lærer–elev-relasjonen som ble opplevd å ha betydning for elever med psykiske problemer eller i risiko for frafall. 27 lærere og hjelpere ble intervjuet i fokusgrupper. Dataene ble analysert via en tematisk analyse. Deltagernes erfaringer ble organisert i fire tema: (1) «to be recognized as a person with strengths and challenges in everyday life», (2) «collaborative
relationships between students and teachers», (3) «flexible boundaries in the relationship between teachers and students», og (4) «organization of classes and
procedures set the stage for TSR». Anerkjennelse av elevene og deres individuelle behov ble trukket frem som vesentlig for å utvikle lærer–elev-relasjoner. Formidling av negative forventninger og likegyldighet ble beskrevet som negative kvaliteter som kunne føre til at elever ikke møtte opp på skolen. Eksempler på gjensidighet og samarbeid i relasjonen mellom lærer og elev ble presentert, samtidig ble utfordringer knyttet til asymmetri i relasjonen diskutert. Det ble beskrevet at lærer–elev-relasjonen oppleves å ha utviklet seg i en retning hvor det forventes mer nærhet og personlige forhold mellom lærere og elever og utfordringer med denne utviklingen ble diskutert.
Det ble også beskrevet hvordan rammer og rutiner på videregående skoler er med på å forme lærer–elev-relasjonene. Artikkelen publisert i International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being.