Figur 15. Viser de ulike delområdenes verdi som friluftsområder(Mork 2004)
48
Østensjøområdet er et svært viktig friluftsområde for mange mennesker. Sentral beliggenhet fører til god tilgjengelighet for mange og området er godt tilrettelagt for en rekke ulike bruksgrupper. Her finnes et meget rikt og variert fugleliv i vakkert natur og kulturlandskap. Området brukes i stor grad både av individuelle brukere og av skoler,
idrettslag, barnehager og andre organiserte brukere. De individuelle brukere bruker området primært til aktiviteter som spaserturer, trening i form av sykling og jogging, andre aktiviteter som mating av fugler og fuglekikking er også vanlig. Skoler og barnehager benytter området både i undervisning og til lek.
Bruken av området viser seg å variere. Området blir mest brukt vår, sommer og høst. I helgene er det en økning av brukere. En undersøkelse foretatt av Oslo Kommune ved friluftsetaten i 2004, viser at de fleste «hverdagsbrukere» av området er bosatt i nærområdet. I helger og ferier kommer det i høyere grad folk fra områdene rundt.
Østensjøområdet har svært stor betydning og verdi som friluftsområde. Som vi kan lese av figur 15, er selve verneområdene og turveiene rundt vannet og store deler av området sør for Østensjøveien vurdert til å ha svært stor verdi. Jordbruksarealene er i mindre grad brukt og da primært vinterstid (Mork 2004)
Nyere tall viser at Østensjøvannet er svært mye brukt av publikum. Statens naturoppsyn satte i 2012 opp en ferdselsteller som samlet data om passerende. Telleren som ble satt opp var ikke i stand til å skjelne mellom en og flere personer når de passerer på linje ved siden av hverandre. Dette fører til litt uklare data, men det antas på bakgrunn av dette at det
passerte rundt 250 000 mennesker i 2012(Gulbrandsen 2013) Selv om tallene er litt uklare, kan det med sikkerhet sies at miljøparken er mye brukt. Pattedyr og fugl får kun delvis ro nattestid og tenker man seg frem til 2030, da prognoser viser at Oslo vil ha en
befolkningstetthet på 730 000 innbyggere, og at mye av veksten vil komme i Oslo Øst, er det lett å forestille seg det store presset på området fremover. Det er derfor svært viktig at grep blir tatt i forbindelse med forvaltningsplanen for området, for å kunne fungere som en buffer for biodiversiteten. Det er et stort behov for investeringer fra myndighetenes side til
omlegging av hoved turvei, for å sikre større områder for våtmark og fugl. Dette vil føre til en økt biodiversitet i området, noe som igjen vil gagne de besøkende. Dette beskrives som en klok vinn- vinn situasjon(Gulbrandsen 2013)
I forbindelse med forvaltningsplanen for Østensjøvannet miljøpark er det lagt inn forslag om endringer av turveinettet. Disse endringene krever et omfattende økonomisk løft både på investeringssiden og på driftssiden(Friluftsetaten 2007) Disse endringene blir sett på som viktige for en god, videre forvaltning av området. Det er med utgangspunkt i disse foreslåtte endringene denne oppgaven kommer med forslag til planlegging og anlegg av naturstier.
49
Formålene ved endringene er at hovedturveinettet skal avlaste de mest sårbare områdene.
Ferdselen skal kanaliseres noe lenger unna vannet enkelte steder. Det er forslag om å skape flere rundturer i området for å gi publikum større opplevelsesmuligheter. Dette vil også bidra til å avlaste hovedtraseen noe. Det er et ønske om å skape ett logisk turvei og sti nett som skal knyttes til hovedturveinettet med en tydelig differensiering av turveier og stier i klassene: Hovedturveier, sekundærveier og stier. Hovedturveien skal tilfredsstille krav med tanke på universell utforming, med godt dekke og god bredde. Det skal gjøres unntak fra dette der topografiske og geologiske forhold ikke tilfredsstiller stigningskravene. Rundturene i utkantene av miljøparken består i dag primært av skogstier og tråkk som ligger høyt i terrenget. Her er det et mål om at utsiktspunkter skal markeres og utsikt etterstrebes.
Det finnes flere undersøkelser som viser at nordmenn er glade i å bruke naturen. På 1970 og 80 tallet økte interessen for friluftsliv, og på slutten av 90 tallet sa ca 80% av befolkningen i Norge at de gikk på tur(Hågvar 1996) Det viser seg at å oppleve naturens stillhet, fred og ro er det viktigste motivet for turen i alle landsdeler. Dette kan være et resultat av et stadig mer hektisk samfunn med økte krav til effektivitet i arbeidslivet. Interessant i forhold til naturstier, er det at i en undersøkelse av(Bjerke 1993) sier over halvparten av turgåere at de setter pris på å oppleve dyrelivet på nært hold. Respondentene mener også at forvaltningen bør legge til rette for, og mer vekt på folks muligheter for dyreobservasjoner i nærmiljøet sitt(Hågvar 1996) Andre undersøkelser referert til av(Hågvar 1996) viser at folk setter stor pris på «uberørt natur» i nærområdet, og at stiene skal være så enkle og naturlige som mulig. I tillegg til dette er det tydelig at brukere ønsker godt merkede løyper og
tilrettelegging i form av klopper i våte områder. Slike undersøkelser gir en pekepinn på hva publikum ønsker i forbindelse med naturstier ved Østensjøvannet.
I stortingsmelding nr. 39, Friluftsliv- Ein veg til høgare livskvalitet(miljødepartementet 2001) brukes begrepet friluftsliv om «opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Her pekes det på viktigheten av å vektlegge den totale friluftsopplevelsen.
I DN-Håndbok 18-2001 beskrives også uteaktiviteter i nærmiljøet som friluftsliv(Mork 2004) Norsk friluftslivspolitikk og forvaltning kan synes og være tuftet på en forestilling om at mennesker igjennom kontakt med natur, utvikler et kjennskap til natur som igjen leder til at vi blir glad i den, og derfor vil ta vare på den(Bischoff 2005) Friluftslivet sees i
stortingsmelding 39 på som et middel til å forstå behovet for naturvern, miljøvern og å skape en bærekraftig utvikling(Bischoff 2012) Gode naturstier vil kunne bidra til dette.
50