Samlede inntekter fra fremføring av scenekunst i utlandet utgjorde ifølge våre beregninger 4,3 MNOK i 2020. Inntektene har falt med 75 prosent sammenlignet med 2019, da tilsvarende inntekter var på 16,8 MNOK. I gjennomsnitt har inntektene i denne kategorien økt med 38 prosent årlig siden 2016 og til og med 2019, jamfør figur 5.6.
Fremføringsinntekter fra utlandet (eksport) er i denne rapporten målt som honorarer utbetalt til scenekunstnere for fremføring av scenekunst i utlandet. Bakgrunnen for at vi måler inntekter fra fremføringer av scenekunst i utlandet på denne måten, er at vi har til hensikt å samle inn tall for inntekter som kommer direkte tilbake til scenekunstbransjen i Norge. Dersom vi hadde målt inntekter fra sceneopptredener i utlandet på samme måte som for sceneopptredener i Norge, det vil si i billettinntekter som tilfaller arrangøren, hadde vi risikert å måle inntekter som tilfaller en arrangør i utlandet og ikke aktører i Norge. Siden fremføringsinntekter i henholdsvis Norge og utlandet er forskjellige, er de heller ikke direkte sammenlignbare.
Datagrunnlaget for fremføringsinntekter fra frie scenekunstnere er samlet inn på to måter: For det første har vi sammenstilt honorartall fra regnskap og budsjetter i scenekunstneres søknader om reisestøtte for opptredener i utlandet gjennom Utenriksdepartementets reisestøtteordning Stikk, som forvaltes av Danse- og teatersentrum (DTS).9Dette er supplert med tall for honorarer fra utenlandsopptredener av kunstnergrupper som har mottatt offentlig støtte gjennom tilskuddsordningen Fri scenekunst – kunstnerskap”.10
↘ Figur 5.6 – Inntekter fra scenekunstforestillinger i utlandet, 2016–2020 (i MNOK)
Figur 5.7 Inntekter fra scenekunstforestillinger i utlandet, 2016–2019 (i MNOK) 2016
7,6
2017 12,3
2018 9,8
2020 4,3
2019 16,8
Note 1: Siden de totale inntektene er relativt små, vil selv beskjedne endringer i reelle tall gi stort utslag i prosentvis endring. Note 2: Alle tall er omregnet til 2020-kroner.
Note 3: Inntekter fra forestillinger i utlandet vises også i figur 5.6.
Kilder: Profesjonelle, offentlig støttede virksomheter innen scenekunst (medlemmer av NTO), frie scenekunstgrupper med støtte fra tilskuddsordningen Fri scenekunst – kunstnerskap og stikk.no.
9 Stikk-databasen gir oversikt over hvilke grupper som har søkt om reisestøtte, og deres budsjetter og regnskap (herunder oversikt over utbetalte honorarer). Se tekstboks 5.5 for mer informasjon om Stikk. Se ellers metodekapittelet for en redegjørelse for utregningene.
10 Se tekstboks 5.6 for mer informasjon om tilskuddsordningen Fri scenekunst – kunstnerskap og hvilke kunstnergrupper dette
Danse- og teatersentrum (DTS), som forvalter Stikk-midlene, har oversikt over fordeling av uttrykksformer blant søkerne.11 Som det kommer frem av figur 5.7, er det en overvekt av dans (45 prosent). Deretter følger teater med 15 prosent og så crossover og performance med 13 prosent hver.
↘ Figur 5.7 – Fordeling av uttrykksformer blant søkere, 2020 (i prosent)
Figur 5,8 Fordeling av uttrykksformer blant tilskuddsmottakere, 2019 ( i prosent), 2019 (prosent) 7 %
5 % 2 %
15%
13%
13 % 45 %
● Dans
● Teater
● Crossover
● Performance
● Figur
● Musikkteater
● Annet
Kilde: Danse- og teatersentrum.
↘ Tekstboks 5.4
Scenekunstneres inntekter fra opptredener i utlandet På grunn av nedstengingen i 2020, var det flere av scenekunstnerne som ikke fikk fremført etter planen. Blant de som fikk innvilget søknad om reisestøtte for forestilling i 2020, var det under halvparten (43 prosent) som faktisk fikk gjennomført.
Det er stor variasjon i hvilke avtaler som gjøres mellom kunstner og
arrangør når en kunstner skal fremføre sin scenekunst i utlandet. Inntektene som kommer tilbake til kunstneren, utbetales ofte i form av et honorar. I vårt datagrunnlag ser vi at 81 prosent av de som søkte og fikk innvilget reisestøtte for utenlandsopptredener i 2020, ble honorert på denne måten.
Dette er en betydelig økning fra 76 prosent i 2019 og 55 prosent i 2018. Det er imidlertid svært stor variasjon i størrelsen på honoraret som utbetales.
Noen kunstnere har også avtale om at (deler av) billettinntektene fra fremføringen skal tilfalle kunstneren, istedenfor eller i tillegg til avtale om utbetaling av honorar
Regnskapene fra kunstnerne som har fått innvilget reisestøtte gjennom Stikk-ordningen, viser at i 2018 fikk scenekunstnerne i nesten 40 prosent av tilfellene verken honorar eller (deler av) billettinntektene for sine
fremvisninger i utlandet. I 2019 og 2020 har denne andelen vært 19 prosent.
Det er derimot nokså utbredt at arrangøren isteden dekker kunstnernes utgifter knyttet til oppholdet, slik som transport, overnatting, per diem, frakt av scenografi med mer. I praksis betyr dette for mange kunstnergrupper enten at de går i null, eller at de bruker egenkapital for å finansiere sine utenlandsopptredener. Ellers er det utbredt å finansiere store deler av utenlandsopptredener med midler fra andre offentlige støtteordninger.
Videre fremkommer det av datainnsamlingen at scenekunstgruppers aktivitet i utlandet varierer stort fra år til år. Det kan også være store forskjeller mellom ulike scenekunstgruppers produksjonssykluser og dermed på aktivitet i utlandet (og hjemlandet). Enkelte grupper produserer mindre forestillinger og fremfører hyppig, mens andre produserer større forestillinger og fremfører sjeldnere. Dette kan forklare eventuelle variasjoner i statistikken fra år til år.
↘ Tekstboks 5.5
Om UDs reisestøtteordning for frie scenekunstnere Danse- og teatersentrum (DTS) har siden 2003 forvaltet
Utenriksdepartementet sin reisestøtteordning Stikk. I tillegg har de vært rådgiver for departementet i scenekunstfaglige spørsmål. DTS er et nasjonalt kompetansesenter for det profesjonelle, frie scenekunstfeltet i Norge. De arbeider for å fremme profesjonell scenekunst nasjonalt og internasjonalt.
Frie scenekunstnere og kompanier kan søke om økonomisk støtte til utenlandsreiser gjennom UDs reisestøtteordning for offentlige opptredener i utlandet. Den overordnede målsettingen til tilskuddsordningen er å bidra til at profesjonelle scenekunstnere får internasjonale muligheter og kan gjennomføre opptredener i utlandet som de er engasjert til. For å motta støtte må det foreligge en invitasjon fra arrangøren, og forestillingene må være offentlig annonsert.
Tilskuddsordningen er rettet mot det frie scenekunstfeltet og omfatter ikke norske teaterinstitusjoner eller utdanningsinstitusjoner som i det vesentligste mottar driftsstøtte fra den norske stat.
Kilder: Danse- og teatersentrums årsrapport 2020 og UDs tilskuddsordninger for scenekunst.
↘ Tekstboks 5.6
Fri scenekunst – kunstnerskap (tidl.
Basisfinansiering av frie scenekunstgrupper) Tilskuddsordningen Fri scenekunst – kunstnerskap av frie
scenekunstgrupper er en tilskuddordning som forvaltes av Kulturrådet.
Med frie scenekunstgrupper menes kunstnere, konstellasjoner og andre produksjonsenheter som lager scenekunst med utgangspunkt i et selvstendig kunstnerisk virke. Ordningen har som formål å styrke det kunstneriske virket gjennom et fast årlig tilskudd som gis for en periode på inntil fire år. På denne måten legger ordningen til rette for en større grad av økonomisk forutsigbarhet og langsiktighet i det kunstneriske arbeidet. Fra og med 2019 er ordningen for basisfinansiering erstattet av ordningen for kunstnerskapsstøtte.
Oversikt over tilskuddsmottagerne for 2020:
• Transiteatret-Bergen
• Publikum Trine Johanne Falch
• Ingeleiv Berstad
• Findlay//Sandsmark
• Claire de Wangen
• Stiftelsen Verk Produksjoner
• Cirka Teater
• Fiksdal Dans
• Traavik.Info
• Zero Visibility
• Tori Wrånes Produksjoner
• De Utvalgte
• Jo Strømgren Kompani
• Mia Habib Productions
• Verdensteatret
• Stiftelsen Vinge/Müller
Kilde: Kulturrådet og Kleppe, Berge, Hylland og Erichsen (2018).
Dette kapittelet beskriver analyserammen og sentrale begreper som er felles for kunstområdene. Videre redegjør vi for prosjektets referansegrupper og sentrale dataleverandører. Deretter tar vi for oss hvert av kunstområdene og redegjør for sentrale begreper for området, den overordnede verdikjeden og datagrunnlaget for hver av variablene som benyttes i modellen. Vi gjør også en vurdering av dataenes kvalitet for de enkelte variablene.