Noen viktige tendenser til konvergens i et fragmentert hjemmevideomarkedet er vesentlige for hvordan vi definerer aktørene, og dermed også for deres roller i forhold til finansiering og tilgjengeliggjøring av norske filmer og serier. Vi ser spesielt på forholdet mellom ordinære og virtuelle TV-leverandører, og på forholdet mellom visningskanaler og TV-leverandører. I det første ser vi tendenser til horisontal konvergens, mens det er tendenser til vertikal konvergens i det andre.
Mange konsumenter vil oppleve det digitale hjemmevideomarkedet som fragmentert. Vi har fått nye aktører som digitalt kjøp og leie (EST og TVOD) og strømmetjenester (SVOD), og disse kan igjen komme i utgaver direkte tilgjengelig over internett (OTT) eller gjennom TV-leverandørene. Videre har lineære kanaler, hver ofte med flere avleggere i form av spesialkanaler (NRK 2, 3, Super; TV2 Nyheter, Sport; og lignende), fått sine nett-TV-tilbud.
Resultatet kan være et uoversiktlig tilbud i visningsleddet hvor det kan være krevende å finne frem til og få tilgang til de filmene og seriene du ønsker å se.
M E N O N E C O N O M I C S O G B I : C C I 6 5 R A P P O R T TV-leverandører som Canal Digital, Get og Altibox bidrar dermed til verdiskapingen ved å tilby mer ryddige
«universer» til sine kunder med pakker av visningskanaler, typisk også med tilleggstjenester som ytterligere hjelper seerne å finne frem i form av globalt søk og lignende. Men de etablerte TV-leverandørene, knyttet til kabel-, satellitt- eller kringkastingsselskaper, har fått konkurranse fra internett-baserte tjenester, virtuelle TV-leverandører, som bidrar til verdiskapingen på en tilsvarende måte.
5.3.1. Åpent internett og styrte TV-nettverk
Vi kan i utgangspunktet dele det digitale hjemmevideomarkedet i to hovedkategorier ut fra hvordan seerne får tilgang til innholdet: Styrte TV-nettverk og åpent internett (se Figur 5-7 nedenfor). Styrte TV-nettverk inkluderer de tjenestene der seerne får tilgang gjennom TV-leverandører som er knyttet til selve overføringsteknologien.
Åpent internett, derimot, inkluderer de tjenestene seerne kan nå direkte gjennom internett og dermed få tilgang til med et bredbåndsabonnement fra en ISP (Internet Service Provider). Forskjellen mellom de to ligger altså i at de er avhengige av forskjellige type nettverksleverandører.
Gjennom styrte TV-nettverk får konsumentene tilgang til TV-leverandørens univers som typisk vil inkludere eksklusive visningskanaler, altså kanaler som ikke er tilgjengelige gjennom åpent internett, samt ikke-eksklusive kanaler og leverandørens egne tilleggstjenester som opptak (PVR), ukesarkiv, globalt søk, og lignende. En viktig tjeneste er også selve betalingen. Konsumenten betaler TV-leverandøren for en pakke kanaler og tjenester, og dermed er ikke hver av disse kanalene eller tjenestene avhengige av å ha egne systemer for betaling fra seere.
De får i stedet betalt fra TV-leverandøren. SVOD-tjenester som Paramount+ og Fox+ unngår dermed kostnadene ved å drive egne abonnementsavdelinger. Det vil normalt også være i TV-leverandørens interesse å kunne tilby en samlet betalingsløsning for sine kunder.
Gjennom åpent internett får konsumentene tilgang til en rekke nettbaserte (OTT) tjenester, inkludert SVOD-tjenester som Netflix og HBO Nordic, EST- og TVOD-SVOD-tjenester som iTunes og SF Anytime. Felles for disse er at de har egne betalingstjenester og at de dermed ikke er avhengig av en TV-leverandør for seerbetaling. I utgangspunktet utelukker det kanaler uten egne betalingstjenester fra det åpne internett-systemet, men dette har de virtuelle TV-leverandørene endret. De tilbyr kanalpakker mot betaling i tjenester som ligner de ordinære TV-leverandørene, med det vesentlige unntaket at de er tilgjengelige over internett (OTT), altså uten krav om å være tilknyttet en spesifikk nettverksleverandør.
M E N O N E C O N O M I C S O G B I : C C I 6 6 R A P P O R T Figur 5-7 Åpent internett og styrte TV-nettverk
De virtuelle TV-leverandørene (vMPVD) representerer på denne måten en overskridelse fra det åpne internett systemet over til det vi kjenner fra styrte TV-nettverk. Omvendt inkluderer de ordinære TV-leverandørene i økende grad tjenester med utspring fra det åpne internett systemet, som Netflix og HBO Nordic, i sine kanalpakker, og det kan ses på som en overskridelse andre veien. Videre tilbyr de ordinære TV-leverandørene også apper og tilsvarende løsninger som gir kundene tilgang til leverandørens univers over internett i stedet for gjennom dekoder koblet på eget kabel-, satellitt-, eller kringkastingsnettverk, og på den måten kan man si at de også opererer som virtuelle TV-leverandører. Dette representerer en overskridelse fra styrte TV-nettverk til åpent internett.
Samlet kan vi derfor si at skillet mellom åpent internett og styrte TV-nettverk blir svakere, og at ordinære og virtuelle TV-leverandører dermed også blir mer like.
I tillegg til denne horisontale konvergensen ser vi også tendenser til vertikal konvergens mellom visnings- og leverandørleddene. På den ene siden har aktører fra visningsleddet etablert seg i leveranseleddet som virtuelle TV-leverandører. Eksempler på dette er TV 2 som har etablert TV 2 Sumo og Discovery-kanalene som har etablert Dplay. Disse tjenestene mangler fortsatt et bredere utvalg kanaler utover de som er knyttet sammen gjennom eierskap og felles organisering86, men forstås likevel best som virtuelle TV-leverandører i forhold til hvilke typer
86 Når hver eiergruppering etablerer sin egen virtuelle TV-leverandør kan dette også sees som en fragmentering innenfor leverandørleddet.
M E N O N E C O N O M I C S O G B I : C C I 6 7 R A P P O R T tjenester de leverer og hvilke behov de dekker blant seerne. På den andre siden ser vi at ordinære TV-leverandører som Canal Digital nå kjøper inn og pakker programmer direkte fra produsent eller distributør. På den måten beveger de seg over i visningsleddet, som «program-pakkere» (i tillegg til å opprettholde sin leverandør-rolle som «kanal-pakker»).
Samlet kan vi derfor også si at skillet mellom visnings- og leverandørleddene blir svakere, og at noen visnings- og leverandør-aktører blir mer like.