Forvaltningsmodellar

For å få framhald av drifta av verdifulle kulturmiljø og av kulturmarkstypar er det viktig med god dialog mellom forvaltnings-/forskingsmiljø på den eine sida og grunn-eigarane/gardbrukarane på den andre. I mange tilfelle vert ikkje engene og beitemarkene nytta som ein del av aktiv jordbruksdrift. Motivasjon av gardbrukarane er viktig for at dei skal gjere ein ekstra innsats for å halde artsrike kulturmarkstypar i hevd. Mange gardbrukarar er i dag motiverte for å ta vare på, og jamvel restaurere, eit tal historiske bygningar på gardane sine. På same måte må dei vere stolte over verdiane og kontinuiteten til spesielle kulturmarkstypar. På sikt kan såleis fleire av desse utsette kulturmarkene med moderat arbeidsinnsats bli ein kvalitet som gardbrukarane ynskjer å ta vare på.

Dersom ikkje grunneigarane sjølve maktar å gjennomføre drift og nødvendige skjøtselstiltak, kan ein organisere ulike løysingar for å avhjelpe arbeidssituasjonen. Det kan vere mogeleg å opprette eit nettverk av interesserte miljø, personar og organisasjonar som i samarbeid med grunn-eigaren kan drive heile, eller delar av kulturmiljøet. Det kan

Figur 25. Områda ved Nærøyfjorden har eit særelige natur- og kulturlandskap og er utpeika som eit verdsarvområde av UNESCO. For å opprett-halde kulturlandskapet er det heilt nødvendig med spesielle og ganske omfattande tilskotsordningar. Foto: Leif Hauge.

også vere aktuelt med privat organisering av drifta gjennom vennelag som støttar opp om arbeidet til grunneigaren.

Gjennomføring av tiltak kan utførast som dugnadsinnsats (historie- og idrettslag), gjerne også i samarbeid med grunn-skular og vidaregåande grunn-skular.

Etterkvart kan dei regionale folkemusea få ein viktig plass i kulturlandskapsforvaltninga, ved å kunne ta på seg ansvar for område utanfor sjølve museumseigedomane. Slik museumsforvaltning kan ha ulike faglege skjøtselsnivå og gjennomførast etter ulike modellar (Hauge 2002, Hauge et al. 2003).

Nye verkemiddel bør takast i bruk for å halde generelle, tradisjonelle kulturlandskap i hevd. Det er positivt med tiltak som t.d. MD og LMD no har sett i gang for å ta vare på 20 område i jordbrukets kulturlandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdiar skal veljast ut og gjevast spesiell forvaltning. For verdsarvområda ”Vestnorsk Fjordlandskap” med Nærøyfjorden og Geirangerfjorden som er oppretta med utgangspunkt i natur- og kultur-landskapskvalitetar, er dette spesielt viktig. Desse områda skal fange opp det dramatiske landskapet og spesielt veks-linga mellom menneske i tid og rom som gjer det så opp-levingsrikt og attraktivt (figur 25).

Det er utarbeidd ein tiltaksplan som tilrår at det blir løyvt midlar til eit eige kulturlandskapsbidrag i verdsarvområda (Sandnes et al. 2007). Kulturlandskapsbidraget skal vere ei samfunnsløn for å etablere eit kulturlandbruk som tek vare på dei store kulturlandskapskvalitetane.

Aktuelle tiltak her er å utnytte eit spekter av tradisjonelle og moderne teknikkar og driftsmåtar for å ta vare på dei særeigne elementa og biologisk mangfald. Det er viktig å skape grunnlag for ein heilårsbusetnad og ta vare på, og formidle kunnskap om natur, kultur og driftsmåtar.

Kulturlandskapsbidraget kan medverke til at bøndene held fram med husdyrhald. Det må skapast ein økonomi i kultur-landbruket som er konkurransedyktig med arbeid utanom bruket. Bidraget skal gjere det økonomisk interessant å ta vare på samfunnsverdiar som er viktige for heilskapen og mangfaldet i kulturlandskapet. Restaurering og vedlikehald av tekniske strukturar og tradisjonelle skjøtselsmetodar er her viktige.

Eit tilsvarande opplegg som er tilrådd i verdsarvområda er også naudsynleg om vi skal ta vare på variasjonen av

kulturlandskap i Sogn og Fjordane fylke, og i andre delar av landet. Med innføring av eit ”kulturlandbruk” i spesielle område kan ein ta vare på større verdifulle areal og varierte semi-naturlege vegetasjonssamfunn.

. Konklusjon

Trass i tilskotsordningar som SMIL og RMP er tilstanden for gamle, klassiske kulturmarker med variert biologisk mangfald i dag (2008) urovekkjande i Sogn og Fjordane fylke. Talet på ulike kulturmarker som slåtteenger, beite-marker, hagebeite-marker, lauvenger, lyngheier, stølsvollar og haustingsskogar blir stadig færre og kjerneområda stadig mindre. Spesielt er utviklinga mot færre autentiske hage-marker og område prega av alternativ fôrsanking (lauv og ris) tydleg. Kulturmarkstypar med engstruktur er vanle-gast, gjerne kombinert med husdyrbeiting.

Artsmangfaldet kan framleis vere høgt, men vert i mange høve utgjort av tidlege suksesjonstrinn med invasjon av kantartar og skogsartar. Attgroing er gjennomgåande det største trugsmålet. Når ein veit at det er mykje lettare å ta utgangspunkt i eksisterande god tilstand for å sikre verdiane må ein sikre rett skjøtsel. Det er mykje meir krev-jande i etterkant å prøve å restaurere kulturmarkene for å auke det biologiske mangfaldet. Medan ein bygning eller eit teknisk kulturminne (steingard, rydningsrøys m.m.) kan stå i fleire hundre år, tek det berre få år å øydeleggje vege-tasjonssamansetninga på ei urterik slåttemark. Opphoping av biomasse grunna manglande uttak fører til etablering av meir næringskrevjande, friskare og kraftigare vegetasjon som kveler dei klassiske eng- og beitemarksartane.

I tillegg til å sikre og innrette skjøtselstiltak og økonomiske tilskotsmidlar til dei mest verdifulle områda, er det generelt stor trong for å overvake utviklinga i dei attverande semi-naturlege vegetasjonssamfunna med lang kontinuitet og variert artsinnhald. Vidareføringa av dette prosjektet bør difor inkludere utvelging av viktige område (sites) for over-vaking. Her må ein etablere fastruter for registreringar med jamne, definerte intervall. Det er her viktig å samanlikne vegetasjonsutvikling i område som framleis blir drive tra-disjonelt, område der restaurerings- og skjøtselstiltak vert igangsette og område som har endra skjøtselsregime/bruk.

Eit godt samarbeid med grunneigarane er viktig.

Vidare er det framleis viktig med registrering av nye område. Det er fleire kommunar i fylket som kan ha store kulturlandskapskvalitetar som ikkje er registrerte, særleg på fjellet og på øyar langs kysten. Det er også viktig å rein-ventere tidlegare kulturlandskapsområde. Det må setjast

opp fylkesvise prioriteringar av kulturlandskapslokalitetar slik at ein kan sikre langsiktige skjøtselstiltak. Viktig her er å byggje på initiativet frå MD og LMD om prioriterte område i jordbrukets kulturlandskap som skal gjevast ei spesiell forvaltning. For desse områda må ein sjå kultur-landskapskvalitetane under eitt og inkludere kvalitetar som biologisk mangfald, kulturmarkstypar, tekniske element og bygningsmiljø. Då får ein best fanga opp gode og heilskap-lege kulturlandskap som kan takast vare på i framtida.

Det må også utarbeidast gode skjøtsels- og forvaltnings- og tiltaksplanar for eit utval av områda slik at skjøtselsmidla-ne blir nytta mest mogeleg effektivt. Planar bør utarbeidast for alle A og B lokalitetar.

. Referansar

Auestad, I., Rydgren, K. & Økland, R. H. 2008. Scale-dependence of vegetation-environmental relation-ships in semi-natural grasslands. Journal of vege-tation science 19:139-148.

Austad, I., Lea, B.O. & Skogen, A. 1985. Kulturpåvirkete edellauvskoger. Utprøving av et metodeopplegg for istandsetting og skjøtsel. Økoforsk rapport 1.

Austad, I. 1985a. Vegetasjon i kulturlandskapet.

Bjørkehager og einerbakker. Sogn og Fjordane DH Skr. 1985:1. 36s.

Austad, I. 1985b. Vegetasjon i kulturlandskapet.

Lauvingstrær. Sogn og Fjordane DH Skr. 1985:2.

43s.

Austad, I. & Hauge, L. 1987. Galdane i Lærdal kommune.

Metodeopplegg for istandsetting og skjøtsel av kulturlandskapet. Økoforsk utredning 1987:4. 64 s.

Austad, I. 1988. Tree pollarding in Western Norway. I Birks, H.H, & Birks H.J., Kaland, P.E & Moe, D.

(eds.): The cultural landscape, past, present and future. s. 13-29. Camb. Univ. Press.

Austad, I. & Hauge, L. 1989. Kulturlandskap og kultur-markstypar i Sogn og Fjordane. Foreløpig klassifi-sering av landskapsøkologiske enheter. Rapport 2.

Sogn og Fjordane distriktshøgskule Skr. 1989:12.

Austad, I. & Hauge, L. 1990. Juniper fields in Sogn, western Norway, a man made vegetation type.

– Nord. J. Bot. 9: 665-683. Copenhagen.

Austad, I. & Skogen, A. 1990. Restoration of a deciduous woodland in Western Norway formerly used for fodder production: effects on tree canopy and field layer. Vegetatio 88; 1-20.

Austad, I., Hauge, L. & Helle, T. 1993a. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Bruk og vern. Sluttrapport.

- Avd. for landskapsøkologi, Sogn og Fjordane DH.

54s.

Austad, I., Hauge, L. & Helle, T. 1993b. Verdifulle kultur-landskap og kulturmarkstyper i Sogn og Fjordane.

Prioriterte områder. - Avd. for landskapsøkologi, Sogn og Fjordane DH. 131s.

Austad, I. & Losvik, M. 1998. Changes in species compo-sition following field and tree layer restoration and management in a wooded hay meadow. - Nord. J.

Bot. 18:641-662.

Austad, I. & Øye, I. et al. 2001. Den tradisjonelle vestlands-gården som kulturbiologisk system. I Skar, B. (red.):

Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur og kultur. s. 205. Norsk institutt for kulturminneforskning.

Austad, I., Hamre, L.N., Rydgren, K. & Norderhaug, A.

2003. Production in wooded hay meadows. I Tiezzi, E., Brebbia, C.A. & Usò, J.L.(red.): Ecosystems and sustainable development. Volume 2. s. 1091-1101.

WITPress.

Austad, I., Holmedal Losvik, M., Lundberg, A. & Skogen, A. 2004. Kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap 2004. Supplerende registreringar. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen.

Austad, I., Rydgren, K., Sørensen, K.R. & Byrkjeland, L. 2007. Bevaring av genressursser. Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord Museum, Sogn og Fjordane. Rapport R-NR 2/07. s. 1-36. Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Austad, I. & Hauge, L. 2008 (i trykk). Supplerande kart-legging av biologisk mangfald i jordbrukets kultur-landskap i Sogn og Fjordane. Registrering for kommunane Selje, Vågsøy og Bremanger. Rapport nr.1/2008. Avdeling for ingeniør- og naturfag.

Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Bergum, N. E. & Austad, I. 2003. Kulturhistoriske spor i dagens landskap - ei undersøking av tre vestlands-bruk. I: Austad, I., Braanaas, A. & Haltvik, M.

(red.). Lauv som ressurs. Ny bruk av gammel kunn-skap. HSF rapport nr 4/03: 97-110. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Bjørndal, J. E. 1986. Vegetasjonsøkologi og utvikling på urterike slåtteenger i Sogndalsdalen, indre Sogn.

Cand. scient thesis. Univ. i Bergen. 114 pp.

Børset, A. & Puschmann, O. 2007. Utvalgte kulturland-skap i jordbruket. Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren Bøthun, S.W. 2003. Biologisk mangfald i Lærdal kommune.

Aurland Naturverkstad, rapport nr. 2 - 2003.

Bøyum, G. 2007. Frønningen i Sogn og Fjordane.

Registrering av kulturlandskapsverdiar på Buene, Lyngsete, Nyborg og Stølen med forslag til skjøt-selstiltak. Bacheloroppgåve i landskapsplanlegging.

HSF.

Direktoratet for naturforvaltning, 1994. Verdifulle kultur-landskap i Norge. Mer enn bare kultur-landskap! Del 4.

Sluttrapport fra det sentrale utvalget. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. 117s.

Djupedal, T. 1996. Selja. Kulturhistorisk handbok. Selja forlag.

Domaas, S.T., Austad, I., Timberlid, A. & Norderhaug, A. 2003. Historical cadastral maps as a tool for valuation of today’s landscape elements. I Palang, H. & Fry, G. (eds.): Landscapes interfaces. Cultural Heritage in Changing Landscapes. s. 217-236.

Kluwer Academic Publishers.

Domaas, S. T. 2005. Structural analyses in cultural land-scapes base don historical cadastral maps and GIS. Doctor’s dissertation No 2005:100. Swedish University of Agricultural Sciences.

Flåten, I. 1992. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Eid kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane.

Bruk og vern. S. 1-136. Sogn og Fjordane distrikts-høgskule.

Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12. 279 s.

Fremstad, E. & Moen, A. 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. Rapport Botanisk serie 2001:4. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.

Fylkeskultursjefen, Fylkeslandbrukskontoret, Fylkes-rådmannen-planavdelinga, miljøvernavdelinga & Sogn og Fjordane distrikts-høgskule. 1987. Kulturlandskap. Bruk og vern.

Konferanserapport.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Landbruksavdelinga, 2002. Strategiplan for arbeid med kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Handlingsplan 2002-2005.

Kulturlandskapsgruppa i Sogn og Fjordane.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Landbruksavdelinga, 2004. Regionalt miljøprogram for landbruket i Sogn og Fjordane. Handlingsplan 2005-2006.

Hauge, L. 1989. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Aurland kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapp. 6. - Sogn og Fjordane DH Skr. 1989:9. 91 pp.

Hauge, L. & Austad, I. 1989a. Kulturlandskap og kultur-markstypar i Lærdal kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapp. 4. - Sogn og Fjordane DH Skr. 1989:4. 133 pp.

Hauge, L. & Austad, I. 1989b. Kulturlandskap og kultur-markstypar i Luster kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane, bruk og vern. Rapp. 10. - Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Avd. for landskaps-økologi. 95 pp.

Hauge, L. og Slinde, E.N. 1989. Kulturlandskap og kul-turmarkstypar i Flora kommune. Kulturlandskap i Sogn og fjordane. Bruk og vern. Rapport nr. 7. Sogn og Fjordane distriktshøgskule skrifter 1989:10. 83 s.

Hauge, L. 1990a. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Leikanger kommune. Kulturlandskap i Sogn og fjordane. Bruk og vern. Rapport nr. 11. Sogn og Fjordane distriktshøgskule skrifter 1990:6. 83 s.

Hauge, L. 1990b. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Vik kommune. Kulturlandskap i Sogn og fjordane.

Bruk og vern. Rapport nr. 10. Sogn og Fjordane distriktshøgskule, Avdeling for landskapsøkologi.

95 s.

Hauge, L. 1998. Restoration and management of a birch grove in inner Sogn formerly used for fodder pro-duction. Norsk geogr. Tidsskr. Vol. 52, 65-78. Oslo.

Hauge, L. 2002. Kulturlandskap og museum. Er musealt vern nødvendig for å verna deler av det historiske kulturlandskapet? I Austad, I og Ådland, E (red.) Kulturminner, kulturlandskap og kultur-turisme.

Rapport fra seminar i Sogndal 27. – 28. november 2000. Bergen Museums Skrifter nr. 11.

Hauge, L., Austad, I. Byrkjeland, L. & Engesæter, Aa 2003. Kulturlandskap på museum? Årbok 2003.

Hauge, L., Natlandsmyr, B. og Austad, I. 2005. Artsrike slåtte- og beiteenger i Sogn og Fjordane, status for eit utval av lokalitetar. HSF Rapport nr 5. 2005.

Hauge, L., Nordbakken, J.F. & Austad, I. 2008 (i trykk).

Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane.

Registrering for kommunane Flora, Førde, Gloppen, Eid og Stryn. Rapport 2/2008. Avdeling for ingeniør- og naturfag. Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Hauge, L. & Austad, I. 2008 (i trykk). Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Registrering for Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal, Luster, Lærdal, Aurland og Årdal. Rapport 3/2008.

Avdeling for ingeniør- og naturfag. Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Helle, T. og Austad, A. 1989. Kulturlandskap og kultur-markstypar i Sogndal kommune. Kulturlandskap i Sogn og fjordane. Bruk og vern. Rapport nr. 3. 112 s.

Helle, T. 1992a. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Selje kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane.

Bruk og vern. Sogn og Fjordane distriktshøgskule 106s.

Helle, T. 1992b. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Bremanger kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Bruk og vern. Rapport nr. 9. Sogn og Fjordane distriktshøgskule skrifter 1990:2.103s.

Hovstad, K. 1999. Kulturlandskap, historie og forvaltning.

Ei drøfting med utgangspunkt i Åsane i Nordfjord.

Hovudfagsoppgåve ved institutt for biologi og naturforvaltning. NLH.

Hovstad, K.A. & Ohlson, M. 2000. Kulturlandskap, historie og forvaltning - ei drøftinga med utgangs-punkt i Åsane i Nordfjord. –I Ådland, E., Austats, I. og Indrelid, S (red.): Det vestnorske kulturland-skapet, Rapport frå seminar i Sogndal 11.-12. okto-ber 1999. Bergen Museums skrifter nr. 6, Bergen Museum, Bergen.

Hovstad, K. 2002. Status for eit utval artsrike enger i Sogn.

Rapport 3. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 37 s.

Jordal, J.B. & Gaarder, G. 1995. Sopp i kulturlandskapet.

Generelle betraktninger og undersøkelser i noen forskningsfelter i Sogn. - HSF rapport 1995:2.

Koller, A.L. (in prep.). Årdal i Selje. Masteroppgave ved Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Larsen, B. H. 2002. Biologisk mangfold i Luster kommune.

Miljøfaglig Utredning Rapport 2002-20: 1-39 + vedlegg.

Lid, J. & Lid, D. T. 1994. Norsk flora, 6. utgåve. Det Norske Samlaget.

Losvik, M. H. 1988: Phytosociology and ecology of old hay meadows in Hordaland, western Norway in relation to management. - Vegetatio 78:157-187.

Losvik, M. H. 1993. Hay meadow communities in wes-tern Norway and relations between vegetation and environmental factors. - Nord J. Bot. 13: 195-206.

Losvik, M. 2003a. Artsrik slåttemark på gårdsbruk i drift. Innspill til Fylkesmannen I Hordaland, miljøvernavdelingen. 17.03.03. Upubl.

Losvik, M. H. 2003b. Spesies-rich hay meadow sites in West Norway: conservation and management.

In E. Tiezzi, C. A. Brebbia & J. L. Uso (eds.):

Ecosystems and sustainable development IV:2, pp 1133-1141. WIT Press, Southampton.

Lundekvam, H. E. & Gauslaa, Y. 1986. Phytosociology and ecology of mown grasslands in western Norway. -Meld. Norg. Landbr. Høgsk. 65 (22):

1-26.

Mittet, M. Stalheim, S., Venåsen, T.J. & Westbye, S.C.

1991. Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Førde kommune. Kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Bruk og vern. S. 1-88. Sogn og Fjordane distriktshøgskule.

Moe, B. 1983. Flora og vegetasjon i Sogndalsdalen. - Bot. Inst. Univ. Bergen. Rapp. 30: 1-41.

Moe, B. & Botnen, A. 1997. A quantitative study of the epiphytic vegetation on pollarded trunks of Fraxinus excelsior in four different habitats at Grinde, Leikanger, western Norway - Plant Ecology 151:143-159.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon.

Statens Kartverk, Hønefoss.

Moen, A., Alm, T., Austad, I., Kielland-Lund, J., Losvik, M. & Norderhaug, A. 2001.

Kulturbetinget engvegetasjon. I Fremstad, E.

& Moen, A. (red.): Truete vegetasjonstyper i Norge. s. 68-98. Rapport botanisk serie 2001:4.

-Vitenskapsmuseet, Norges teknisk naturviten-skapelige universitet.

Myklestad, Å. & Sætersdal, M. 2003. Effects of refore-station and intensified land use on vascular plant species richness in traditionally managed hay meadows. Ann. Bot. Fennici 40: 423-441.

Myklestad, Å. 1997. Artsrike enger i Sogn. Noat. Upubl.

Myklestad, Å. 2004. Effects of land-use changes on spe-cies richness and composition of traditional mea-dows. Dr. scient thesis. Department of biology.

University of Bergen.

Natlandsmyr, B. & Austad, I. 2005. Kystgeitene på Selje. Beitebruk, vegetasjon og landskap. N-NR 13/2005. Avd. for ingeniør- og naturfag.

Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Nedrelo, E. 2001. Biologisk mangfald i Sogndal kommune. Cand Scient oppgåve NLH.

Norderhaug, A. 1988. Urterike slåtteenger I Norge, rapport frå for-prosjekt. Økoforsk utredning.

1988:3. 92 pp.

Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. 1999 (red.): Skjøtselsboka for kulturland-skap og gamle, norske kulturmarker. 252 s.

Landbruksforlaget.

Nygård, 1981. Grotle i gamal tid. I: Bremanger Sogelag:

gamalt frå Bremanger. Førde.

Pettersson, M. 2003. Skjøtselsplan for gardsbruket

Kirketeigen. Kandidatoppgåve i landskaps-forvaltning og planlegging. Høgskulen i Sogn og Fjordane. Upubl.

94 s.

Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskaps-regioner. NIJOS-rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås.

Roald, S. K. 2003. Biologisk mangfald i Aurland kom-mune. Aurland Naturverkstad, rapport nr. 4 / 2003.

Røysum, M., Austad, I., Norderhaug, A., Bergum, N.E., Domaas, S.T. & Hamre, L.N. 2003. Vegetasjon, landskapsstruktur og arter på tre vestlandsbruk.

I: Austad, I., Braanaas, A. & Haltvik, M. (red.).

Lauv som ressurs. Ny bruk av gammel kunnskap.

HSF rapport nr 4/03: 97-110. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga og Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Sandnes, A. & Silseth, E. 2007. Tiltaksplan for kultur-landskapet i verdsarvområda. Vestnorsk fjord-landskap og Vegaøyan.

Sem, G. K. 2007. Selja-et landskap i endring. En plan for istandsetting og skjøtsel av kulturlandskapet.

Masteroppgave ved Institutt for landskapsplan-legging, Universitetet for miljø- og biovitenskap.

133 s.

Skogen, A. & Odland, A.1991. Flora og vegetasjon i og rundt Ervikvatnet, Stad, 9 år etter senkningen, samt en vurdering av Morkdalsvassdragets botaniske verdi i verneplansammenheng. NINA-forskningsrapport 018. - Norsk institutt for natur-forskning.

Valvik, K.A. &. Jordbruksutvikling og jordbruksdrift på Lee og Ormelid – gårdsundersøkelser i tid og rom. Arkeo 1999, Bergen Museum, Bergen.

Øye, I., Julshamn, L., Bade, R., Valvik, K.A. & Larsen, J. 2002. Vestlandsgården-fire arkeologiske undersøkelser. Havrå-Grinde-Lee-Ormelid.

Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen. 8. s. 1-76.

Åstveit, J. 1998. Ormelid-marginal eller sentral?

En arkeologisk punktundersøkelse av Ormelid, Luster, Sogn og Fjordane. Upubl.

Hovedfagsoppgave i arkeologi ved Universitetet i Bergen.

Personlege opplysingar:

Christensen, J. N. 2006. Synfaring på Dalagjerdet og Nedre Hagen 20. juni 2007.

Grotle Erlandsen, Karin 2005. Opplysingar om grav-plassen på Grotle.

Vedlegg 1

Oversikt over alle registrerte lokalitetar i Sogn og Fjordane i suppleringsregistreringa.

Beskrivelse av desse områda fint i tre eigene HSF-publikasjonar.

A= område med nasjonal verdi B= område med regional verdi C= område med lokal verdi

D= registrerte område som har avgrensa verdi

Lokalitetar Kommune Kulturmarkstype DN-Kode

1 Skårbø Selje Kalkrik eng og naturbeitemark D 08, D 04 A

2 Årdal Selje Slåttemark og naturbeitemark D 01, D 04 A

3 Hoddevik 1 Selje Kalkrik eng og naturbeitemark D 08, D 04 A

4 Hoddevik 2 Selje Naturbeitemark D 04 B

5 Hoddevik 3 Selje Naturbeitemark D 04 B

6 Hoddevik 4 Selje Naturbeitemark D 04 B

7 Hovden Selje Naturbeitemark D 04 B

8 Drage 1 Selje Naturbeitemark D 04 C

9 Drage 2 Selje Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 C

10 Selja Selje Heilskapleg B

11 Grotle Bremanger Slåttemark D 01 B

12 Heggedal 1 Vågsøy Slåttemark D 01 C

13 Heggedal 2 Vågsøy Slåttemark D 01 C

14 Øvre Åse Eid Slåttemark D 01 B

15 Svortevik Flora Slåttemark D 01 B

16 Grøndalen 1 Flora Slåttemark D 01 C

17 Grøndalen 2 Flora Hagemark med styvingstre D 05 B

18 Flugedalen 1 Førde Slåttemyr C

19 Flugedalen 2 Førde Slåttemark D 01 C

20 Fossen Førde Slåttemark D 01 C

21 Kusslid Førde Slåttemark med styvingstre D 01 A

22 Kvål Førde Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 C

23 Slåtten Førde Naturbeitemark D 04 C

24 Føleide Gloppen Naturbeitemark D 04 C

25 Gimmestad Gloppen Naturbeitemark med gamle frukttre D 04 C

26 Hunskår 1 Gloppen Naturbeitemark D 04 C

27 Hunskår 2 Gloppen Slåttemark med gamle frukttre D 01 C

28 Almen Gloppen Slåttemark D 01 C

29 Rygg Gloppen Naturbeitemark D 04 C

30 Sagfloten Gloppen Hagemark D 05 C

31 Eimhjellen1 Gloppen Naturbeitemark D04 C

32 Eimhjellen 2 Gloppen Naturbeitemark D04 C

33 Nedreberg Gloppen Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 C

34 Avlein Stryn Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 C

35 Breng Stryn Slåttemark D 01 C

36 Dalagjerdet Balestrand Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 B

37 Nedre Hagen Balestrand Hagemark D 05 B

38 Grøneng Balestrand Hagemark D 05 B

39 Kvalheim Balestrand Slåttemark D 01 B

40 Engum Vik Hagemark D 05 B

Lokalitetar Kommune Kulturmarkstype DN-Kode

41 Ovrid Vik Slåttemark D 01 B

42 Fosse Vik Slåttemark D 01 B

43 Grinde Leikanger Lauveng, hagemark og slåttemark D 17, D 05, D 01 A

44 Skahaug Leikanger Slåttemark D 01 B

45 Lauvhaug Sogndal Slåttemark D 01 A

46 Kirketeigen Sogndal Slåttemark D 01 B

47 Vollane, DHS Sogndal Slåttemark D 01 B

48 Vangestad Sogndal Naturbeitemark D 04 A

49 Ormelid Luster Slåttemark D 01 A

50 Ekrene Lærdal Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 B

51 Molde 1 Lærdal Hagemark D 05 B

52 Molde 2 Lærdal Naturbeitemark D 04 A

53 Fosseteigen Lærdal Hagemark D 05 B

54 Rå Lærdal Hagemark D 05 B

55 Stuvane Lærdal Naturbeitemark D 04 B

56 Nese Lærdal Naturbeitemark D 04 B

57 Steinklepp Lærdal Naturbeitemark D 04 B

58 Buene Lærdal Naturbeitemark og slåttemark D 04 og D 01 C

59 Ryum Aurland Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 B

60 Holo Aurland Naturbeitemark D 04 C

61 Vidme Aurland Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 A

62 Steine Aurland Hagemark D 05 B

63 Seim Årdal Slåttemark og naturbeitemark D 01 og D 04 C

64 Hovland Årdal Hagemark D 05 C

Utreiing 2008-4 Utgjevar:

Direktoratet for naturforvaltning

Dato: Mai 2008

Antal sider: 80 Emneord:

Biologisk mangfald, Jordbrukets kulturlandskap, Prioriterte naturtypar, Trua vegetasjonstypar, Raudlisteartar.

Nasjonalt program kartlegging og overvaking

Keywords:

Biodiversity, Cultural landscape, Selected nature types, Threatened types of vegetation, Red listed species, National program for mapping and monitoring biodiversity

Tinging:

Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim

Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner TE 1265

Refereres som:

Hauge, L. og Austad, I. 2008.

Supplerande kartlegging av biologisk mangfald i jordbrukets kulturland-skap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane. Nasjonalt program for kart-legging og overvaking av biologisk mangfald. Direktoratet for natur-forvaltning Utredning 2008-6.

Forsidefoto (stort):

Leif Hauge - Artsrik slåttemark (Kvalheim, Balestrand).

Foto forside (små):

Leif Hauge

Lauva/styva asketre (Grinde, Leikanger).

Naturbeitemark med lauvingstre, eit stadig sjeldnare syn siste tiår (Engum, Vik).

Eit heilskapeleg kulturlandskap med svært artsrike engar (Ormelid, Luster).

Supplerande kartlegging ^av

biologisk mangfald i jordbrukets

kulturlandskap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane

Ekstrakt:

Dette er ein sluttrapport for eit prosjekt som inngår i det nasjo-nale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald.

Oppdragsgjevar har vore NIJOS/Skog og Landskap. Ansvaret for prosjektet vart i 2007 overteke av Direktoratet for Naturforvaltning.

Ein av hovudmålsetjingane for pro-sjektet har vore å auke kunnskapen om det biologiske mangfaldet i Sogn og Fjordane og få ein best mogleg oppdatert oversikt over semi-naturlege vegetasjonstypar og heilskaplege ”tra-disjonelle” kulturlandskap som finst i fylket.

Totalt er det registrert 64 område i Sogn og Fjordane. Data for dei 40 høgast prioriterte områda er lagde inn på DN sin naturdatabase. Denne rapporten presenterer 21 av dei beste lokalitetane frå suppleringsregistre-ringane; alle A områda og eit utval av B-områda. Nokre av desse er kjente frå tidlegare oversikter, men dei er reinverterte og analyserte på ny til-passa metodikk til dette føremålet.

Rapporten inneheld også fleire nye lokalitetar.

Alle dei 64 områda er presenterte i tre separate publikasjonar i HSF sin skriftserie. Ein rapport omhandlar lokalitetar i kommunane Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal, Luster, Lærdal, Aurland og Årdal (Hauge &

Austad 2008), ein omhandlar loka-litetar i kommunane Flora, Førde, Gloppen og Stryn (Hauge et al. 2008) og ein lokalitetar i kommunane Selje, Vågsøy og Bremanger (Austad &

Hauge 2008).

Abstract:

This is a report in a nationwide project for mapping and monitoring biodiversity coordinated by NIJOS/

Skog og landskap and later by the Directorate for Nature Management.

One of the main goals for the project is to broaden the knowledge of biodiversity in Sogn og Fjordane County and to get the most updated survey of semi-natural vegetation types and cultural landscapes in the county.

Totally we have mapped 64 areas in Sogn og Fjordane. Data from 40 of these areas are presented in the Directorate for nature Managements database (naturbase). 21 of the best areas are presented in this report, totally 10 as nationally important (A) and 11 as regionally important (B). Some of the habitats are known from earlier mappings, but reanalysed based on the guidelines from the manual from Directorate for Nature Management. The report also includes many new habitats. Many other semi-natural localities were also visited but not valued as especially important for biodiversity.

The 64 describes habitats are presented in three separate publications in the report series of Sogn og Fjordane University College, one concerning the municipalities Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal, Luster, Lærdal, Aurland og Årdal (Hauge & Austad 2008), one the municipalities Flora, Førde, Gloppen og Stryn (Hauge et al. 2008) and the third the municipalities Selje, Vågsøy og Bremanger (Austad & Hauge 2008).

Utreiingar

^oversikt

2005

2005-1: Report of the workshop on introduced marine organisms: Risks and management

measures

50,-2005-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk

mangfold i kystsonen

50,-2005-3: Bleka i Byglandsfjorden - bestandsstatus og tiltak for økt naturlig rekruttering 50,-2005-4: Bestandsstatus for laks i Norge 2004.

Rapport fra arbeidsgruppe 50,-2005-5: Effekter av kalking på biologisk mangfold.

Undersøkelser i Tovdalsvassdraget 1999-2001 nettversjon

2005-6: Endringer i norsk flora (trukket tilbake) 2005-7: Utvärdering av Norges nationella

övervaknings-program för stora

rovdjur nettversjon

2005-8: Satellittbilder til kartlegging av arealdekke endringer - en utprøving av

metodikk for utvalgte inngrepstyper 50,-2005-9: Reetablering av laks på Sørlandet.

Årsrapport fra reetableringsprosjektet

2001-2003

50,-2005-10: Reetablering av laks på Sørlandet.

Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2004

50,-2006

2006-1: Effects on the marine environment of ocean acidification resulting from elevated levels of CO

2

in the atmosphere 50,-2006-2: Effekter av klimaendringer på øko-

systemer og biologisk mangfold 50,-2006-3: Bestandsstatus for laks 50,-2006-4 Reetablering av laks på Sørlandet.

Årsrapport fra reetableringsprosjektet 2005 50,-2006-5 Satellittdata til kartlegging av arealdekke.

Utprøving av tilgjengelige kartdata

for klassifisering av Sør-Trøndelag

50,-2007

2007-1: Den norske våtmarksarven. Styrket

forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge.

Tiltaksplan 2007-2010

50,-2007-2: Bestandsstatus for laks 2007.

Rapport fra arbeidsgruppe 50,-2007-3: Reetablering av laks på Sørlandet.

Årsrapport fra reetableringsprosjektet

2006

50,-2007-4: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Rogaland, med en vurdering av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk

2008

2008-1: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Midt-Norge; Møre og Romsdal og Oppdal, med en vurdering av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk

mangfold.

50,-2008-2: Nasjonal overvåking av marint biologisk mangfold i havområder og Arktis – Forslag til overvåkingselementer, lokalisering og

kostnadsoverslag

50,-2008-3: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Buskerud, med en vurdering av kunnskapsstatus. Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk

mangfold.

50,-2008-4: Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Vest- og Aust-Agder, med en vurdering av kunnskapsstatus.

Nasjonalt program for kartlegging og

overvåking av biologisk mangfold. 50,-2008-5: Bestandstatus for laks i Norge.

http://intranett.dirnat.no/attachment.ap?id=7155 Prognoser for 2008.

Rapport fra arbeidsgruppe. 50,-2008-6: Supplerande kartlegging av biologisk

mangfald i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark, i Sogn og Fjordane.

Nasjonalt program for kartlegging og

overvåking av biologisk mangfold

50,-Utreiing er utarbeid av andre på oppdrag av

DN eller i eit samarbeid med DN. Innhaldet har karakter av råd til DN.

Rapport er utarbeid av DN, og gjev utrykk for

føreslag eller standpunkt til direktoratet.

Notat er enkle oversiktar, samanstillingar,

referat og liknande.

Håndbok gjev veiledning og konkrete råd om

forvaltning av naturen, som regel til bruk lokalt i forvaltinga.

Temahefte omfatter eit tema, i ein popularisert

form.

Meir info:

In document i Sogn og Fjordane biologisk mangfald i Supplerande kartlegging av (sider 67-80)