Tap av kulturminner i Hordaland
5.3.2 Forskjeller innad i Hordaland
Ut fra en hypotese om at sterk befolkningsvekst fører til økt tap av arkeologiske kulturminner, velger jeg å sammenligne befolkningsvekst i kommuner i Hordaland med andelen tapte arkeologiske kulturminner. Statistikk fra SSB kan benyttes til å regne ut gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst.88 Grunnet endringer i kommunestrukturen i Hordaland på 1960- og tidlig på 1970-tallet har jeg valgt å regne ut prosentvis årlig befolkningsvekst i alle kommunene i Hordaland fra 1972 til 2016. De eneste unntakene er kommunene Eidfjord og Ullensvang, som ble dannet først i 1977. For disse benyttet jeg derfor prosentvis årlig befolkningsvekst mellom 1977 og 2016. En svakhet ved sammenligningen er at perioden 1972-2016 ikke samsvarer med tidspunktet for når alle de arkeologiske kulturminnene gikk tapt. En del av kulturminnene i tallmaterialet fra Askeladden kan ha gått tapt lenge før 1972. Samtidig vet vi at ødeleggelsene av kulturminner har akselerert de siste tiårene (se kap. 5.1).
Fordi det i mange tilfeller er snakk om små tall pr. kommune varierer andelen tapte arkeologiske kulturminner i hver enkelt kommune svært mye, fra 0 % i Austrheim, Modalen og Samnanger til
86 Høydahl & Rustad (2009)
87 askeladden.ra.no [18. april 2016]
88 https://www.ssb.no/statistikkbanken [21. april 2016]
86 37.5 % på Fedje (se Tabell 5.5). Det er liten grunn til å tro at denne spredningen er representativ for den egentlige situasjonen til arkeologiske kulturminner i kommunene. En medvirkende årsak til en slik unaturlig spredning kan være at kunnskapen om tilstanden til kulturminnene ofte er basert på tilfeldigheter. For å kunne jevne ut disse forskjellene har jeg valgt å dele kommunene inn i seks kategorier, sortert etter prosentvis årlig befolkningsvekst. Gjennom å samle kommunene i klynger oppnår jeg å øke antallet kulturminner i hvert regnestykke. Dette gjør at tilfeldighetene jevnes ut og resultatet blir mer pålitelig, i henhold til de store talls lov (se kap.
0.5 – 1.0 Austevoll, Bergen, Bømlo, Fitjar, Modalen, Osterøy
Tabell 5.3. Prosentandel tapte arkeologiske kulturminner sortert etter befolkningsvekst mellom 1972*-2016. Kilder: Askeladden og SSB.89’90
(*1977 for Eidfjord og Ullensvang)
Det fremgår av tabellen at den høyeste andelen fjernede arkeologiske kulturminner ligger i de kommunene som har hatt størst befolkningsvekst siden 1970-tallet. For kommuner med en årlig befolkningsvekst på over 0.5 prosent, var andelen tapte arkeologiske kulturminner over
89 askeladden.ra.no [18. april 2016]
90 https://www.ssb.no/statistikkbanken [21. april 2016]
87 fylkesgjennomsnittet. Det er en korrelasjon mellom befolkningsvekst og andelen arkeologiske kulturminner som går tapt i kommunene. Dette styrker hypotesen om at sterk befolkningsvekst fører til økt tap av arkeologiske kulturminner. Samtidig viser tabellen også at andelen tapte kulturminner var minst i kommuner med svak vekst (mellom 0-0.5 %). I kommuner med negativ befolkningsutvikling ligger andelen tapte kulturminner i nærheten av fylkesgjennomsnittet, og høyere enn gjennomsnittet for kommuner med svakt positiv befolkningsvekst. Dette svekker hypotesen, ettersom den forutsier at negativ befolkningsvekst fører til mindre tap av kulturminner.
En ny hypotese basert på Tabell 5.3 er at en så nøytral befolkningsutvikling som mulig fører til mindre tap av kulturminner. Nedgang i befolkningen fører til svakt økte tap, mens sterk vekst i befolkningen fører til sterkt økte tap av arkeologiske kulturminner. En mulig forklaringsmodell er at en svak befolkningsvekst fører til mindre tap fordi utviklingen ikke krever mye ubrukt areal for utbygging, samtidig som allerede bebodde arealer vedlikeholdes over tid. Derimot jo større befolkningsvekst, jo høyere blir andelen tap av arkeologiske kulturminner. Dette har en sannsynlig sammenheng med at økt befolkning setter tilsvarende krav til utbygging av tidligere ubrukte arealer.
Figur 5.2. Prosentandel tapte arkeologiske kulturminner sortert etter befolkningsvekst
88 Kommuner med nedgang i folketallet hadde høyere andel tap av arkeologiske kulturminner enn jeg på forhånd forventet. En mulig forklaring på den høye andelen tap av kulturminner i nedgangskommuner fremkommer ved en nærmere kikk på bakgrunnstallene for kommunene (se Tabell 5.5). Eidfjord og Ullensvang har svært høye antall fjernede arkeologiske kulturminner. En årsak til dette kan være at nærmest alle de fjernede arkeologiske kulturminnene i Eidfjord og Ullensvang er gravminner. Disse kan ha vært fjernet langt tilbake i tid, men kan også ha gått tapt ved nydyrking eller mekanisering av jordbruket.91 Dersom man fjerner disse kommunene fra sine respektive kategorier og regner ut andelen for de øvrige kommunene, blir andelen fjernede kulturminner slik:
Kommuner Prosentandel tapte arkeologiske
kulturminner
Fedje, Odda, Vaksdal 6.0
Granvin, Jondal, Kvam, Masfjorden, Radøy, Tysnes, Ulvik
5.9
Tabell 5.4. Prosentandel tapte arkeologiske kulturminner i kommuner med befolkningsnedgang (med unntak av Eidfjord og Ullensvang).
Resultatet i Tabell 5.4 samsvarer bedre med den originale hypotesen. Her er andelen tapte arkeologiske kulturminner lavere, og ligner mer på andelen for kommuner med svak befolkningsvekst (0–0.5 %). Fordi tallene er små og tilfeldigheter derfor kan ha uforholdsmessig stor effekt på resultatet, er det likevel vanskelig å legge for mye vekt på gjennomsnittlig andel tap for kommuner med negativ befolkningsvekst. Antall tap i de aktuelle kommunene kan ha sammenheng med flere faktorer, som f. Eks. næringssammensetning, vassdragsutbygging, jordbruk, skogbruk, erosjon og naturlige prosesser. Dette vil bli drøftet videre i neste avsnitt, men videre forskning og registreringer er uansett nødvendig for å kunne slå fast hva som er den største trusselen mot kulturminner i nedgangskommunene i Hordaland.
Kommune Arkeologiske kulturminner Antall tapte Prosentandel
Askøy 41 3 7.3
Austevoll 128 3 2.3
91 Informasjon om dato/årsak til fjerning oppgis ikke i Askeladden.
89
Tabell 5.5: Antall arkeologiske kulturminner og tap i hver kommune i Hordaland. Kilde: Askeladden.92
92 askeladden.ra.no [18. april 2016]
90 Befolkningsutviklingen i Hordaland er preget av sterk vekst på ytterkysten og svak vekst eller svak nedgang i innlandet. Størst nedgang i befolkningen finner vi i Indre Hardanger, mens den sterkeste veksten skjer i kystkommunene med nærhet til Bergen. Fordelingen av befolkningsvekst samsvarer i stor grad med andelen tapte arkeologiske kulturminner.
Spredningen av tapte arkeologiske kulturminner har derfor også en geografisk dimensjon.
Generelt sett har kommunene på ytterkysten og i nærhet til Bergen større tap, mens kommuner øst i fylket har færre tap.