Fornybarbransjens forsvar for det grønne skiftet

For å finne flere argumenter for hvorfor det grønne skiftet bør gjennomføres i Norge har jeg spurt informantene om hvorfor de mener Norge bør gjennomgå denne endringsprosessen, og hva de mener er viktig i et eventuelt skifte.

Terje Osmundsen poengterer at, til tross for at Norge har store mengder med fornybar vannkraft, så har Norge veldig store klimagassutslipp. I forhold til hva vi kan tillate oss i et bærekraftig samfunn så står hver nordmann for et klimagassutslipp som er 4-5 ganger høyere enn dette. Da er det tatt med hvor mye CO2 som slippes ut i Norge, og de utslippene vi

”importerer” til andre. I følge Osmundsen er det nødvendig å erstatte fossil energi med fornybar i annen energibruk enn strømproduksjonen. Han trekker frem transportsektoren, offshore-industrien og oppvarming som relevante områder. Et annet viktig poeng for Osmundsen er at Norge bør høste av de verdiene som ble bygget opp under olje- og gassutvinningen, og utnytte dem i et grønt skifte. Oljealderen har gitt Norge overskudd av

ansvar på dette feltet, men at det også er muligheter for å kapitalisere på et det grønne skiftet.

Hovedargumentene til Osmundsen på dette spørsmålet er at Norge har store klimagassutslipp, et moralsk ansvar og fordi Norge har ressurser som kan bli verdifulle i et grønt skifte.

Dagfinn Wåge i Lyse trekker frem teknologiutvikling og energibesparing som viktige momenter ved et grønt skifte. Wåge påpeker at det å spare energi er det best klimavennlige tiltaket som kan gjennomføres, ettersom andre klimavennlige teknologier har et fotavtrykk, for eksempel innenfor solenergi hvor man smelter silisium for å lage solcellepaneler. Å spare én kWh har ganske stor effekt, spesielt i land som produserer strøm ved hjelp av kull og som dermed slipper ut store mengder CO2. Wåge utdyper at Lyse er opptatt av å tilby tjenester som gjør at kundene kan blir energieffektive på en enkel måte, ettersom det er større

sannsynlighet at folk vil ta ny teknologi i bruk så lenge det er enkelt. I tillegg til dette forteller Wåge at Lyse er involvert i i EU prosjekt som heter Triangulum, hvor fokuset er på smarte byer og hvordan det er mulig å integrere fornybar energi med IKT-løsninger og mobilitet. For Wåge er teknologiutviklingen en svært viktig komponent i et grønt skifte, ettersom ny

teknologi vil gjøre det enklere å spare energi, noe som i seg selv er et viktig og effektivt klimatiltak.

I forbindelse med dette spørsmålet mener Rune Hersvik at det er viktig å poengtere at Norge bruker mer fossil energi enn fornybar. Han hevder at det er en populær myte at Norge bare har fornybar energibruk, og at mer enn 50 prosent av energien som brukes i industrien, både landbasert og offshore, transportsektoren og i husholdningene er fossil energi. Et argument for at Norge bør gjennomføre et grønt skrifte, er i følge Hersvik at de klimamessige målene landet er forpliktet til gjennom internasjonale og nasjonale avtaler ikke er nådd. I Europa er Norge det landet som muligens har de beste forutsetningene for å gjennomføre

transformasjonen fra fossil til fornybar energi. Hersvik referer til at FNs klimapanel har gitt ut en rapport hvor de har gjennomført en livsløpsanalyse av sammenlignbare teknologier for energiproduksjon. I følge denne rapporten var vindkraft den energikilden hadde lavest utslipp av alle i hele verdikjeden.

(Figur 5.1. Livsløpsanalyse av energikilder. Figur: UNEP).

Et annet argument som Hersvik benytter, er koblet opp mot den til tider akutt dårlige

luftkvaliteten i norske byer. Han belyser dette ut i fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine rapporter som konkluderer med at så mange som 155 byer i Europa har uakseptabel

luftkvalitet. På denne listen ligger også norske byer, som Oslo, Bergen og av og til Stavanger, har et utslipp til byluften som i følge WHO er for høyt. For Hersvik er dette et eksempel på at avfallsproblemet med fossil energi i sluttbruken av energien ikke er løst. Hersvik påpeker at Norge har alle forutsetningene for å lykkes å være i fornt for et grønt skifte, til tross for dette har land som Sverige, Danmark og Kina et lavere karbonfotavtrykk per innbygger enn hva Norge har. Hersvik mener at dette bør være et godt incentiv for politikerne til å akselerer et grønt skifte i Norge. Rune Hersvik sitt hovedsyn på hvorfor Norge bør gjennomføre et grønt skifte er fordi det er for mye fossil energibruk i Norge i dag, samtidig som Norge har et nasjonalt og internasjonalt ansvar til å redusere egne utslipp hjemme. Dette ansvaret forsterkes av det faktum at Norge har de beste forutsetningene i Europa for utvikling av fornybar energi, i følge Hersvik.

Siri Kalvig følger den samme tolkningen av landskapsnivået som Rune Hersvik, og mener at Norge har et særskilt ansvar for å kutte klimagassutslippene ettersom olje- og

gassvirksomheten har ført til et enormt karbonavtrykk ute i verden. I forlengelsen av dette trekker Kalvig frem et viktig paradoks nemlig at Norge er veldig stolte av sin rene fornybar elektrisitetsproduksjon, mens det store karbonavtrykket som Norge står for legges igjen i

Kalvig understreker også at et grønt skifte i Norge kan ha stor betydning for arbeidsmarkedet fremover. Kalvig mener at mye av næringsutviklingen og teknologiutviklingen i verden fremover vil komme innenfor fornybar energi. Norge kan tape stort på å ikke ha et hjemmemarked for fornybar energi, men slik tilstanden er i dag mener Kalvig at alle nye prosjekter innenfor ny fornybar energi utfordrer vannkraften eller gassen som politikerne ønsker å selge til Europa. Uten et hjemmemarked for ny fornybar energi tviler Kalvig på at er realistisk å anta det bygges opp en stor teknologiindustri rundt fornybar energi i Norge. Siri Kalvigs hovedargumenter for hvorfor Norge bør gjennomføre et grønt skifte begrunnes ut fra at Norge har et moralsk ansvar som petroleumsnasjon, samtidig frykter hun at Norge kan gå glipp av nye arbeidsplasser og mer verdiskapning som landet sårt trenger etter nedgangen i oljesektoren.