1. Hvor gammel er du/dere?
Det er av interesse og vite hvor gamle hver eneste respondent er, likevel må vi gruppere og kategorisere respondentene etter flere aldersgrupper. Grupperingene vises nedenfor. Grunnen til at vi vil vite hvor gamle respondentene til undersøkelsen er fordi alder har ofte mye å si for boligvalgene som tas, da dette gjenspeiler vanligvis hvilken livssituasjon kjøperne er i.
Svaralternativene er som følger:
18 år eller yngre
19-29 år
30-39 år
40-49 år
50-59 år
60-66 år
67 år eldre
Her var det viktig at svarene ble gjensidig utelukkende, og ikke overlappet hverandre.
Problemet er om svaralternativene hadde vært formulert 20-30 år, 30-40 år, 40-50 år osv. vil respondenten havne i to kategorier, og det er noe man ønsker å unngå i en undersøkelse (Jacobsen, D.I 2005, s.246).
2. Hvor bor du/dere idag?
Det er interessant i å vite hvor respondentene kommer fra. På grunnlag av bosted kan man se hvilke delområder de fleste interessentene kommer fra, og eventuelt gjøre ekstra
markedsførings tiltak i de områdene. Videre kan man analysere de områdene for helhetlig befolkning, husholdninger osv for å si noe om hvilke segmenter man kan sannsynligvis rette seg mot. Som vist hos Jacobsen, D.I (2005, s.246) er det viktig å utforme svaralternativene på en slik måte at de blir utfyllende. Det vil si at respondenten må passe inn i et av kategoriene.
Derfor ble svaralternativet «Annet» inkludert i denne.
Svarene er som følger:
37
Oslo Vest - Ullern, Frogner, Vestre Aker
Oslo Nord - Nordre Aker, Sagene, Bjerke
Oslo Sentrum - St.haugen, Grünerløkka, Gamle Oslo
Oslo Øst - Alna, Grorud, Stovner
Oslo Sør - Norstrand, Østensjø, Søndre Nordstrand
Vest - Asker, Bærum
Nedre Romerike
Øvre Romerike
Follo
Annet
Det ble en detaljert og geografisk oppdeling av Oslo og områdene rundt. Jeg fikk på forhånd oppgitt at mesteparten av kjøperne kom fra Oslo og Bærum. Dette ville vise seg i resultatet av undersøkelsen.
3. Hva beskriver din husholdning?
I tillegg til å være en viktig demografisk faktor for markedsanalyser hadde jeg også noen antagelser om husholdninger i forhold til problemstillingen. Som jeg fortalte om
innledningsvis var det antagelser om livsstilen som en av driverne for problemstillingen. Jeg sammenligner livsstil direkte med husholdning Ved å filtrere denne målgruppen er det mulig å si noe om det er noen spesifikke husholdninger som liker bedre de løsningene et økonomisk og kollektivt boligprosjekt har. Hva tenker de single om dette? Hva synes de med og uten barn?
Aleneboende
Par uten barn
Par med barn
Alene forsørger
Annet
Med delspørsmålet som følger,
38 4. Hvor mange er det i husholdningen?
1
2
3
4
5 eller flere
Jeg visste på forhånd at jeg ønsket å stille spørsmål om interessen for bilkollektiv. Små barns familier er veldig avhengig av bil som fremkomstmiddel for levering av barn i barnehage. Det ville være interessant å se om det var høy eller lav interesse for bilkollektiv som alternativ fremkomstmiddel for denne gruppen.
5. Hva slags bolig er du/dere på utkikk etter?
2-roms
3-roms
4-roms
5-roms eller større
Tanken med dette spørsmål var om leilighetstypene kunne knyttes opp mot alder og
husholdning. En antagelse var at de som var på utkikk etter mindre leiligheter som 2-roms osv ville være mer interessert i f.eks gjesteleiligheter og bilkollektiv enn de som var på utkikk etter større leiligheter som 4-roms, 5-roms osv.
39 6. Hvor mye tror du din/deres neste bolig vil koste?
Under 3 000 000
3 000 001 – 4 000 000
4 000 001 – 5 000 000
5 000 001 – 6 000 000
6 000 001 – 7 000 000
7 000 001 – 8 000 000
8 001 000 – 9 000 000
9 001 000 – 10 000 000
10 001 000 – 11 000 000
11 0001 000 – 12 000 000
12 0001 000 – 13 000 000
13 0001 000 – 14 000 000
14 0001 000 – 15 000 000
Over 15 000 000
Vet ikke
Ideen bak spørsmål var å kartlegge kjøpekraften til respondentene. Da spørsmålet om
inntektsnivået ble kuttet fra spørreundersøkelsen var dette spørsmålet en god erstatning for å kartlegge kjøpekraften til respondentene. En antagelse er at de som søker etter de dyreste boligene er minst interessert i å dele, og er ikke potensielle kjøpere av leiligheter i boligprosjekter med et delingskonsept.
7. Har du hørt om boligprosjekter som leveres med ekstra ordinære tilbud og fasiliteter slik som eksempelvis boligpluss©?
Ja
Nei
Innledningsvis ble det nevnt at jeg antok at det var mange som ikke hadde hørt om Selvaags plussbolig konsept fordi det var et relativt nytt konsept. Ideen med dette spørsmålet var å kartlette om respondentene hadde hørt om et boligkonsept før. Jeg antok Selvaag var det mest
40 anerkjente utbyggeren med den mest kjente boligkonseptet, så derfor falt valget på den
utbyggeren.
Svaralternativet er for øvrig en av de få spørsmålene som ikke måler intensiteten i svaralternativet. Det er et Ja og Nei spørsmål og måler kun på et nominelt målenivå (Jacobsen, D.I 2005, s.241). Tanken var å kunne segmentere respondentene etter om de hadde kjennskap til boligkonsepter – Dersom de som svarte Ja fremdeles ikke scorer spesielt høyt på rangeringen av fasilitetene som et pluss konseptet tilbyr virker det veldig rimelig å anta at det er upopulære fasiliteter/tjenester å inkludere i boligprosjekter på Fornebu.
Med bolig fasiliteter mener vi fasiliteter i tilknytning til boligen. Fasilitetene kan som nevnt være fellesarealer og ekstraordinære tjenester som beboere har tilgang til når de kjøper en ny bolig. Tanken med oppgaven var hele tiden kartlegge hvilke fasiliteter som er ønsket blant boligkjøperne. Endringen i problemstillingen førte til at jeg kunne innsnevre søket mitt slik at det skulle spesielt gjelde delingsøkonomi baserte fasiliteter. Dette skulle forhåpentligvis gi meg et svar på hvilke type fasiliteter som har en økende interesse for boligkjøperne. Det å forutse hvilke fasiliteter som etterspørres i et boligmarked kan muligens gi en indikasjon på hvilke boligtrender som kan være på vei inn. En antagelse var at det vil være ulike fasiliteter som er mer interessant enn andre.
De uthevede fasilitetene er de som er mest aktuelle for delingsøkonomi. En rask beskrivelse av fasilitetene:
Serviceområdet: er et fellesområdet som er benyttet i blant annet Selvaags Pluss konsept. (Selvaag, 2017) Dette er et område bestående av resepsjon og bemanning, og står til service for beboerne. De kan booke gjesteleiligheter, gjøre lettere servering som kaffe o.l, ta imot post.
Renseri: driver med vask av klær. Skjorterens, rens av dress o.l. Et alternativ for de som ikke ønsker å vaske klær selv. Er vanligvis en innleid tjeneste men som har avtale med boligene (Selvaag, 2017)
Renhold/Vaskehjelp: Hjemmehjelp til husvask. Innleid tjeneste fra vaskefirmaer.
(Selvaag, 2017)
41
Dyrepass: Dyrepass var en fasilitet jeg ikke kunne finne hos noen andre norske boligkonsepter.
Barnepass: Pass av barn. Dette var heller ingen fasilitet jeg kunne finne men ville se responsen på.
Bilkollektiv: Bilkollektiv betyr at beboeren eier dele bil seg imellom, og er den første fasiliteten jeg egentlig ønsker å undersøke.
Strøm-uttak p-plass*: Er et ekstra tilvalg man kan gjøre dersom man har kjøpt
parkeringsplass. Denne er markert med stjerne da dette er et eksisterende tilbud i dag, og det vil være interessant å se hvor høyt de andre fasilitetene er rangert opp mot dette.
Møterom/kontor: Ideen var å se om det var interesse for delte arbeidsrom. De aller fleste har et fast arbeidssted å dra til. Med det har også åpnet mange nye såkalte «co-working spaces». Det er blant annet flere i Oslo, og er vanligvis en type plass som tiltrekker seg grundere da det er billigere å dele på husleien. Jeg tror ikke denne kom nok fram på grunn av navnet jeg brukte i undersøkelsen. Hadde jeg brukt «co-working space» kan det hende responsen hadde vært annerledes.
Selskapslokale og storkjøkken: En type fasilitet levert i både Selvaags pluss konsept, samt Vindmøllebakken fra Kruse Smith (Kruse Smith, 2017) Dette er en veldig sosial type fasilitet da selskaps lokalet kan brukes til større forsamlinger slik som selskaper, bursdager, konfirmasjoner o.l. I tillegg er kjøkkenet åpent hele tiden.
Gjesteleilighet til leie: Gjesteleilighet er en liten hybel som kan leies av beboerne når de får besøk av venner, familie o.l. Det er et alternativ dersom man har ekstra mye besøk, eller om man rett og slett ikke har et soverom ekstra. Gjesteleilighet var også aktuell i de to omtalte boligkonseptene Pluss bolig, og Gaining by sharing.
Felles takterrasse: Et velkjent fasilitet som er ganske normalt i borettslag, og enkelte sameier. Dersom ikke alle leilighetene har balkong, eller har dårlige solforhold er takterrassen et fint sted å dele på.
42
Treningsrom: Treningsrom for beboere.
Badstue: Felles badstue – ofte i tilknytning til treningsrom via garderobe
Basseng: Det var interessant å teste noen luksuriøse fasiliteter for å se hvor stor interessen var.
Leilighet med utleiedel: Det eneste alternativet som ikke er en reell fasilitet. Er
motstridene mot delingsøkonomikonseptet da en leilighet med utleiedel er «større» og inneholder sin egen utleiedel. Delingsøkonomi konseptene skal ha inneholde
gjesteleilighet/hybel.
Respondetene skulle range sitt svar mellom 0 og 5 om hvor interessert de var i den aktuelle fasiliteten. En grunn til at jeg inkluderte så mange alternativer var fordi jeg ville ha en mest mulig åpen undersøkelse. Man vil uansett vært låst til svarene, men å ha så mange alternativer gir respondenten en god del å velge mellom slik at jeg også hadde mer sammenlignings grunnlag.
8. Rangere tilbudene hvor 1 er uinteressant, og 5 er svært interessant.
0 1 2 3 4 5
Tabell 2: Viser spørsmål 8. i spørreundersøkelsen
43 9. Gjesteleilighet (maks 4 pers) for leie er priset til ca 400kr døgnet (inkl. vask) Rangere hva du synes om denne prisen hvor 1 er for dyrt, og 5 er veldig billig.
1 2 3 4 5
Tabell 3: Viser spørsmål 9. i spørreundersøkelsen
Som ved alle varer og tjenester kommer handler interessen også om pris. For å finne ut hvor aktuelt det er med gjesteleiligheter ville jeg også kartlegge betalingsvilligheten til
respondentene. Prisen har inspirasjon fra Selvaag. Det ble oppgitt at Selvaag tar en pris på 400-500kr for gjestehybler pr. natt i pluss konseptet (Selvaag, 2017).
10. Vil tilgang til flere fellesarealer som gjesteleilighet til leie, selskapslokaler, møterom osv. påvirke størrelsen av boligen du er på utkikk etter?
Jeg ville kjøpt en mindre leilighet
Jeg ville vurdert en mindre leilighet
Jeg ville kjøpt en like stor leilighet som jeg hadde tenkt i utgangspunktet
Usikker
Det kan diskuteres på hvilken måte spørsmålet burde vært formulert. Om man skal forholde seg til påstander eller om man skal stille direktespørsmål (Jacobsen, D.I 2005, s.253). En annen vri kunne f.eks vært: «Jeg ville kjøpt en mindre leilighet dersom jeg hadde tilgang til flere fellesarealer» og deretter bedt respondenten om å forholde seg til hvor enig eller uenig man er i den påstanden. Forskningen er uklar på hva som er best, men det ble uansett benyttet en mer direkte metode å stille spørsmålet til respondenten. Det var ikke hensikt i balansere svaralternativene, altså legge til svaralternativer som «Jeg ville vurdert en større leilighet»
eller «Jeg ville kjøpt en større leilighet» da det ikke foreligger noen intensiv for å gå opp i størrelse.
Som innledningsvis nevnt er viktigheten i dette spørsmålet direkte knyttet opp mot hvordan eiendomsutviklere bør bygge leiligheter. Å treffe riktig i markedet og fange opp den
markedsandelen som vil ha disse tilbudene. Riktig leilighetsmiks har lenge vært den mest sentrale oppgaven for å nå boligkjøperne. Temaet i denne oppgaven utfordrer den
tradisjonelle leilighetsmiksen fordi hensikten er å avdekke om boligene bør forandres til å bli
44 mindre. Flere mindre leiligheter betyr en annen leilighetsmiks enn vanlig. Dersom det
eksisterer en ny type trend i boligmarkedet som tilsier at boligkjøperne favoriserer felles fasiliteter og mindre leiligheter betyr dette at utbyggere må tilpasse leilighetsmiksen sin deretter. Metoden i denne oppgaven beskriver bare nåsituasjonen, og man man trekke konklusjoner for det.
Spørsmålet fikk for øvrig en annen tilnærming enn de andre da den var bare basert på å rangere etter tall. Jeg opplevde at folk ikke forstod spørsmålet i testfasen, og det medførte at jeg endret til tekst. Svar alternativene er forøvrig balansert.
11. Hvilken av alternativene foretrekker du? Velg mellom alternativ A eller B.
A B
(A) Privat balkong eller (B) tilgang til
takterrasse? x
(A) En privat garasjeplass eller (B) tilgang til
bilkollektiv? x
(A) To private garasjeplasser eller (B) en privat garasjeplass + tilgang til
bilkollektiv? x
(A) Et gjesterom i egen leilighet eller (B) tilgang til gjesteleilighet som kan
leies? x
(A) To gjesterom i egen leilighet eller (B) En gjesterom + tilgang til gjesteleilighet
som kan leies? x
Tabell 4: Spørsmål 11 i spørreundersøkelsen
Formålet med disse spørsmålene var å kartlegge de mest nødvendige fasilitetene for
respondenten, og finne ut om respondenten noen gang er villig til å gi opp det privateide gode mot det kollektive gode.
Det å eie en privat bil krever at man eier eller leier en parkeringsplass. Er privatbilen
erstattelig med en felles bil på deling? Dersom dette er tilfelle betyr det at man nødvendigvis ikke behøver å inkludere like mange parkeringsplasser i et fremtidig boligprosjekt.
Et annet spørsmål er om boligkjøperne er villig til å kjøpe en leilighet med et mindre soverom enn de hadde tenkt basert på at de har tilgang til et felles gjestesoverom? Det ekstra
soverommet som tradisjonelt kjøpes som gjesterom for besøk av venner og familie er kanskje
45 ikke like nødvendig. Et felles gjesterom kan leies når det er behov, og fordelen er at man har
”spart seg penger” ved å la være å betale for kvadratmeterne et ekstra rom opptar, når den likevel står ubrukt mesteparten av tiden.
12. Hva er årsaken til at du ønsker å bo/eller ikke bo i et slikt boligkonsept som nevnt i denne undersøkelsen?
Økonomisk – Det er smart å dele, og det gir mye for pengene
Sosialt – Jeg liker å bo i et fellesskap, og knytte nye bekjentskap
Ikke økonomisk – Alt for dyrt
Unødvendig – Jeg likte noen av ideene, men inneholder alt for mange unødvendige tilbud og tjenester som jeg sjelden kommer til å bruker
Privatliv – Jeg liker ingen av ideene og jeg foretrekker minst mulig fellesarealer
Annet
Målet med spørsmålet var å fange opp hvilke tanker respondentene kan identifisere seg meg i forhold til å bo i et slikt konsept. Interessenivået blir selvfølgelig vist i den orden de har rangert fasilitetene i spørsmål 8. Men svar alternativ Sosialt – Jeg liker å bo i et fellesskap sier noe personlig om hvorfor de kunne tenke seg å bo der, og indikerer livsstilen respondenten har. Økonomisk og Sosialt var de to alternativene som ville ha betydning for oppgavens problemstilling. Spørsmålet er balansert, og inneholder tre positive og tre negative alternativer, i tillegg til en «annet» alternativ.
46 13. Hvor interesser er du i å kjøpe en leilighet i et prosjekt med et konsept som nevnt
i denne undersøkelsen?
Nei, ikke noe for meg
Lite interessert
Vet ikke
Interessert
Ja, veldig interessert
Det sist spørsmålet er en oppsummering av spørreundersøkelsen – og ber respondenten om å svare om de er interessert eller ikke.
47