Det er NAV-veilederne som saksbehandler, det vil si gjør ulike vedtak rundt hvilke tiltak den enkelte bruker spørres om å delta på eller gis tilgang til. Vi var opptatt av
6 12
17 18
47 31
30 39
0 20 40 60 80 100
Kontorets innflytelse når det gjelder sosialhjelpsbudsjettet n = 70 Kontorets innflytelse når det gjelder budsjett for kvalifiseringsprogrammet n = 67
Ingen innflytelse Liten innflytelse Noe innflytelse Stor innflytelse
26 25
40 43
23 20
11 13
0 20 40 60 80 100
Sosialhjelpsbudsjettet n = 62 Kvalifiseringsprogrammet n = 61
Svært fornøyd Fornøyd Misfornøyd Svært misfornøyd
om lederne formidler signalene fra kommunedirektøren eller andre i kommuneledel-sen ut i organisasjonen til den enkelte veileder, eller ikke. Av den grunn fikk lederne følgende spørsmål:
«Formidler du til dine ansatte at NAV-kontoret helst skal holde seg innenfor en økonomisk ramme når det gjelder bruken av KVP?»
Svaralternativene var «ja», «nei», og «ønsker ikke å svare». Blant de som ønsket å svare svarte 16 prosent av lederne at de formidler slike signaler til ansatte i eget NAV-kontor. Vi har også delt opp etter om lederne i undersøkelsen oppgir å ha fått et slikt signal fra kommunen eller ikke. Nesten en av tre ledere som har fått beskjed om å forholde seg til en økonomisk ramme fra kommunen, formidler dette videre til an-satte ved sitt NAV-kontor.5 Imidlertid, også 10 prosent av de lederne som ikke har fått en slik beskjed fra kommunedirektøren, formidler allikevel til sine ansatte at de helst skal holde seg innenfor en økonomisk ramme når det gjelder kvalifiseringsprogram-met. Som vi pekte på tidligere i kapitlet, lederne «har de ansatte de har», og NAV-kontoret rammes inn av ulike slike økonomiske «skranker».
Som nevnt i innledningen, deltakelse i KVP er betinget av hvor nedsatt arbeidsev-nen er, om veileder vurderer at bruken kan følge KVP 37,5 timer per uke over en lengre tidsperiode, og den enkeltes motivasjon til å være med. Deltakelse skal etter loven være basert på en individuell vurdering av den enkelte bruker og er rettighets-basert, og skal ikke henge sammen med økonomiske forhold i den enkelte kommune, eller hva den enkelte kommuneadministrasjon eller kommunedirektør kommer med av innspill til NAV-kontoret og deres veiledere. Bruk av øvre måltall, at det enkelte NAV-kontor ikke skal ha mer enn et gitt antall deltakere, kan komme i konflikt med vurderinger av den enkeltes rett til deltakelse. På den andre siden er det mulig å se for seg at NAV-kontor som ønsker mer bruk av KVP, etablerer minimumsmåltall som et virkemiddel for å øke bevisstheten om programmet og forsøker å øke antallet del-takere fra NAV-kontoret.
Brodtkorb (2017) finner i sin studie av KVP at målstyring, slik det ble praktisert i KVP, hadde betydning for rekruttering av deltakere inn i programmet. Hvem som ble rekruttert, hvor store og hvilke utfordringer brukere som ble rekruttert inn hadde, hang sammen med behovet for å oppnå et gitt antall deltakere i programmet, ut fra måltallet ved NAV-kontoret. Manglende måltalloppnåelse førte til en praksis med
«tråling» etter deltakere. Vi spurte derfor lederne om NAV-kontoret deres opererer med måltall for antall brukere som de ønsker skal delta i KVP. Svaralternativene kom-mer fram i figur 6.3. De som svarte «annet», eller at de ikke benytter KVP ved sitt kontor, er ikke med i figuren. Figuren viser at 28 prosent av lederne opererer med et øvre måltall ved sitt kontor, mens 29 prosent har en nedre målsetning. 43 prosent av lederne har ikke et slikt måltall eller målsetning. Figuren viser videre at i kommuner hvor kommunedirektør/kommunen gir føringer på hvor mye midler som skal brukes på KVP, er det mer enn dobbelt så mange ledere som svarer at de bruker et øvre mål-tall, enn det er i kommuner hvor kommunedirektør/kommunen ikke har gitt en slik ramme. Andelen som har en nedre målsetning er like høy, uavhengig av kommunale signaler om de økonomiske rammene for KVP.
5 Note: n alle = 219, n fått beskjed om ramme fra kommunen = 78, n ikke fått beskjed om ramme fra kommunen
= 86.
Figur 6.3 Opererer ledernes NAV-kontor med måltall for antall brukere en ønsker skal delta i KVP? I alt, og etter om kommunedirektør/kommunen gir en økonomisk ramme eller ikke. Ledere og mellomledere i NAV. Prosent.
6.4 Oppsummering
AAP og KVP er lovbestemte, individuelle rettigheter som skal tildeles de som er kva-lifisert for ordningene. Tidligere i rapporten har vi sett at NAV-veilederne er opptatt av om brukerne er motivert for at de skal kunne gjennomføre programmet. Slike vur-deringer er skjønnsbaserte. Kommunene har ansvar for en rekke velferdstjenester overfor sine innbyggere, og det er kamp om midlene. Kommunedirektøren prioriterer de lovpålagte oppgavene først, men vedkommende er ikke nødvendigvis inne i alle detaljer. Det tar ledernivået under ansvaret for. NAV-lederne arbeider opp mot dette nivået, og i intervjuene kommer det fram at de må arbeide over tid for å skape forstå-else for bruk av midler til KVP.
I kapitlet peker vi på at kommunedirektøren ikke nødvendigvis detaljstyrer om og hvor mye midler NAV-kontorene skal bruke på KVP, men NAV-kontorene har i det minste en total ramme de skal holde seg innenfor. Denne budsjettrammen er det mange NAV-ledere som opplever at de har for liten innflytelse over. En slik «bud-sjettdisiplin» gitt gjennom rammer og budsjett, innebærer uvegerlig at NAV-konto-rene må prioritere hvordan de skal bruke midlene. Denne rammen formidles i en del tilfeller også til veilederne på det enkelte NAV-kontor. Mange kontor jobber for å få flere brukere på KVP, eller i det minste ikke færre enn et gitt minimum, men de be-nytter seg også av øvre måltall for hvor mange brukere som skal delta på KVP på et gitt tidspunkt.
28 38 16
29 27 32
43 35 52
0 20 40 60 80 100
Alle n = 213 Kommune gir økonomisk ramme n = 77 Kommune gir ikke økonomisk ramme n = 77
Ja, et øvre måltall Ja, en nedre målsetning Nei
7 Nye potensielle deltakere på KVP
Bruken av kvalifiseringsprogrammet varierer sterkt mellom ulike NAV-kontor og ulike deler av landet. Det kan skyldes flere forhold, både at NAV-kontorene benytter andre virkemidler og tiltak som de mener fungerer bedre, eller at brukerne ikke får et fullgodt tilbud. Enkelte har hevdet at finansieringen, at KVP er kommunalt finansiert, fører til et underforbruk. Kapittel 6 tyder på at det kan være slik. I dette kapitlet kom-mer vi nærkom-mere inn på hva som kjennetegner de som er nærmest til å delta på KVP, men som ikke gjør det. Hvilke brukergrupper vurderer veilederne som nye potensielle deltakere?