Forklaringer på makronivå

Videre skal forklaringer på makronivå presenteres. Forklaringsvariabler på makronivå kan ikke direkte testes i analysen fordi maskinlæringsmetoden, Random Forest, ikke er lagt opp til bruk på flernivå. Det betyr at analysen i dette prosjektet ikke direkte tester forklaringer på makronivå, men landene blir kontrollert for ved bruk av dummyvariabler. Dummyvariablene vil fange tendenser på makronivå som påvirker holdninger til klimaendringer på individnivå. Det gjør at tendensene og forklaringsfaktorene på makronivå slik som klimasensitivitet, landets økonomiske situasjon, institusjonelle forhold og sosiale skillelinjer likevel vil bli fanget i analysen.

Co2-utslipp og klimasensitivitet

I tillegg til karakteristikker på individnivå, finnes det forklaringer og teori som tar utgangspunkt i at offentlighetens holdninger blir påvirket av karakteristikker til landet man bor i. Verdens rikeste nasjoner har bygd formuer og langsiktig økonomisk stabilitet over flere tiår. Med høye utslipp av skadelig avfall i atmosfæren truer det også dem som i liten grad har bidratt til klimaendringer. Sandvik (2008) mener at innbyggere i land som slipper ut mer CO2 per innbygger, og dermed bidrar mer til klimaendringer, er mer skeptiske til klimaendringer. Denne forventningen baseres på tidligere funn fra psykologi og sosiologi om fornektelse av ukomfortable sannheter. Personer med høyere inntekt og/eller høyere utslipp kan forvente høyere kostnader med nye retningslinjer som skal redusere klimagassutslipp. Ønsker om å unngå slike kostnader kan forklare den kognitive tendensen til å se bort fra klimaendringer.

Norgaard (2006) argumenterer for at mennesker fra velstående land drar nytte av psykologiske og emosjonelle trekk for å unngå erkjennelse av ubehagelige sannheter. Med utgangspunkt i denne tilnærmingen vil innbyggere i høy-utslippsland i mindre grad anerkjenne problemet, enn innbyggere i mindre ressursrike land med lavere utslipp. Samtidig argumenterer andre for at velstående land og mer velutviklede land vil være mindre presset av økonomiske nødvendigheter og verdsetter miljøet mer (Smith, Kim, og Son 2017, 64)

Hypotesen om nedbryting beskriver offentlighetens miljøbekymring som en konsekvens av oppfatning av miljøproblemer, både i utviklede-og utviklingsland. Dermed blir bekymring for miljøet en konsekvens av forurensningsnivå. Ettersom miljøødeleggelser også påvirker utviklingsland vil miljøbekymring spre seg (Echavarren 2017, 147). Ingleharts teori om verdiendringer har blitt brukt til å forklare fremveksten av miljøbekymring i Europa og

Nord-Amerika og andre velstående nasjoner. Martinez-Alier og Guha (1997) mener at teorien om postmaterialisme gir en klar forklaring for utvikling av miljøbevegelsen i utviklede land, men at teorien ikke åpner for miljøbekymring i mindre utviklede land.

Økonomi

En annen faktor som presenteres i litteraturen er økonomiske forhold. Fra et teoretisk perspektiv er forholdet mellom økonomi og miljø tydelig: i gode tider er offentligheten mer positive til klimatiltak og i dårlige tider er offentligheten mer negative til tiltak. Forskjeller i økonomiske forhold har blitt hevdet å ha en betydning for miljømessige holdninger over tid, mellom land og mellom individer. Elliot, Regens, og Seldon (1995) bygger på Durr (1993) sitt argument om at økonomiske sykluser påvirker den offentlige opinion. I gode tider prioriteres «liberal»

politikk, i dårligere økonomiske tider prioriteres «konservativ» politikk. Hovedtanken er at man tror at nasjonen har råd til å prioritere miljøet i gode økonomiske tider, men nedprioriterer miljøet i nedgangstider. Miljøvern blir regnet som en liberal preferanse, mens for eksempel nasjonalt forsvar blir regnet som konservativ preferanse (Harring, Jagers, og Martinsson 2011, 390). Etter finanskrisen i 2008 vokste det frem en negativ utvikling av holdninger til klimaendringer. Siden har økonomien forbedret seg, men offentlighetens holdninger har ikke tatt seg opp slik man skulle forvente dersom økonomi var den viktigste prediktoren for holdninger til klima (Stoutenborough, Liu, og Vedlitz 2014, 24).

Velstandshypotesen beskriver det positive forholdet mellom rikdom og miljøhensyn. Denne hypotesen ser på naturen som et gode hvor etterspørselen øker i takt med inntekt. Ifølge hypotesen vil offentligheten i tidlig økonomisk vekst foretrekke å bruke statsbudsjetter til økonomiske saker for å smøre økonomien, heller enn å bevare miljøkvalitet (Echavarren 2017, 146). Fra dette teoretiske perspektivet har ikke bare innbyggere i mer velstående land mer miljøvennlige holdninger, men landene har også mindre økonomiske problemer og kan dermed bruke mer ressurser for å beskytte miljøet. Velstandshypotesen har møtt kritikk fra forskere som mener at miljøbekymring finnes i det globale sør og utfordrer antagelsen om at miljøbekymring er relatert til nasjonal inntekt (Dunlap og York 2008). De ser på miljøødeleggelser som en mer logisk forklaring for økningen i miljøbekymring i et globalt perspektiv. Andre som kritiserer velstandshypotesen legger vekt på at mindre ressursrike land kan være opptatt av miljøvern fordi lokaløkonomien avhenger av naturen.

Holdninger til klimaendringer på individnivå kan også være preget av økonomiske interesser.

Norgaard (2011) argumenterer for at norsk klimaskepsis kan knyttes til at utvinning av olje og gass har en sentral rolle i norsk økonomi. I internasjonale diskusjoner har konsekvenser av klimatiltak i forbindelse med sysselsetting blitt brukt som argument både for og i mot klimatiltak. Økonomiske interesser har lenge blitt sett på som en viktig faktor som påvirker individuelle politiske preferanser.

Institusjonelle forhold

Det er eksisterer få artikler i litteraturen om holdninger til klimaendringer som beskriver effekten av institusjonelle forhold, slik som partisystem og valgsystem, på holdninger til klimaendringer på individnivå. Det finnes forskning som undersøker hvordan institusjonelle forhold påvirker støtte til globale klimaavtaler (Bechtel og Scheve 2013). Austgulen og Stø (2013) argumenterer for at holdninger til klimaendringer er mindre korrelert med stemmegiving ved valg i det norske flerpartisystemet enn i det amerikanske og i det britiske, som er tilnærmet topartisystem (128). Dette kan bety at det er noe med de institusjonelle forholdene som påvirker individers holdninger til klimaendringer.

Sosiale skillelinjer

Kirke-stat-skillelinjen representeres i dag hovedsakelig av verdier og religion. Historikeren White startet en debatt da han hevdet at jødisk-kristne trossystem påvirker holdninger til miljø på en negativ måte ved å fremme et antroposentrisk verdenssyn. White argumenterer for at kristen innflytelse helt tilbake til middelalderen har skapt en utnyttende holdning til naturen i vestlig kultur. En holdning som ble forsterket av den teknologiske utviklingen under den industrielle revolusjonen (Arbuckle og Konisky 2015, 1246).

Sentrum-periferi-skillelinjen kan i dag representere kulturelle ulikheter i samfunnet og spesielt etnisitet. I tidligere studier om bekymring for klimaendringer har hvite amerikanere vist mindre bekymring sammenlignet med ikke-hvite amerikanere. Dette funnet har blitt forstått i lys av

«the white male effect» i risikolitteraturen, som rapporterer om generelt lavere risikooppfattelse blant denne gruppen sammenlignet med ikke-hvite og kvinner. Schuldt og Pearson (2016) mener at den unike bekymringen i minoriteten sammenlignet med majoriteten kan gjenspeile at politisk orientering har en svakere prediksjon på holdninger til klima blant ikke-hvite amerikanere sammenlignet med hvite amerikanere (496).