Dette kapittelet handler om forskjellige forestillinger om mannlig prostitusjon som finnes i vårt samfunn. Jeg vil blant annet se nærmere på spillefilmer om gigoloer, og en statlig handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel fra 2011-2014. Forestillingene om mannlig prostitusjon som kommer frem
gjennom disse forskjellige mediene vil gi oss en pekepinn på hvordan vårt samfunn ser på den mannlige prostituerte, og vil også belyse deres situasjon. Jeg har inkludert både spillefilmer og politiske tekster fordi disse ulike kategoriene av informasjon kan fortelle oss forskjellige ting om mannlige prostituerte. I spillefilmer presenteres en fiktiv fremstilling av menn med
prostitusjonserfaringer. De vil likevel fortelle noe om hvilke stereotypiske forestillinger vi har omkring prostitusjon og ikke minst maskulinitet.
Spillefilmer er også svært tilgjengelig for allmennheten, hvilket gjør deres fiktive fremstillinger lett tilgjengelig. Statlige handlingsplaner og offentlige dokumenter kan fortelle hvordan man i praksis håndterer prostitusjon som et samfunnsproblem eller fenomen. Dette vil også si noe om hvordan mannlig prostitusjon blir behandlet av styringsmaktene, og i den forbindelse også eventuelle hjelpetilbud som eksisterer. I tillegg til dette kan offentlige
dokumenter gi en pekepinn på hvordan prostitusjon blir behandlet i det politiske landskap. I dette tilfelle kan si noe om hvordan maskulinitet blir forstått i
sammenheng med prostitusjon.
Populærkulturen
Både spillefilmer og dokumentarer om temaet gir informasjon om de forskjellige forestillingene som fins om mannlig prostitusjon. Spillefilmer er også mer tilgjengelig enn hva fagbøker eller politiske tekster er. Det er også relevant å ta med spillefilmer i en slik sammenheng, fordi gjennom spillefilmer og andre underholdningsmedier kan vi se gjenspeilinger av tanker og ideer omkring forskjellige fenomener. De to spillefilmene jeg har valgt ut er Fading Gigolo (2013) og American Gigolo (1980). Det er mange filmer som handler om mannlige prostituerte; blant annet Breakfast at Tiffany’s (1961), My Hustler (1965), Flesh (1968), Schöner Gigolo, armer Gigolo (1978), Less Than Zero (1987) m.flr..
Grunnen til at jeg valgte ut nettopp Fading Gigolo og American Gigolo er fordi disse filmene er lett tilgjengelige for seere. Fading Gigolo er såpass ny i filmverden at det er lett å finne den på strømmetjenester som netflix, hbonordic og lignende. American Gigolo er en film jeg ofte hørte andre referere til når jeg hadde samtaler med andre om mannlig prostitusjon, med andre ord er den kjent for mange til tross for utgivelsesåret. Spillefilmer mener jeg er et interessant
medium å undersøke nærmere fordi ens syn og forestilling om et spesielt tema kan bli påvirket gjennom noe så enkelt som å søke etter underholdning.
Populærkultur kan påvirke oss, men dette er ikke en ensidig prosess. Ved å undersøke den kan vi se hvordan vi forstår og bearbeider verden. Den bidrar til vår forståelse av oss selv og våre omgivelser; vår lesning og bruk av populærkultur påvirker populærkulturen (Boslø og Willmann, i Ljunggren m.fl, 2015). Av særskilt interesse for denne oppgaven er også dokumentaren Menn er også horer, produsert av NRK Brennpunkt. Denne dokumentaren er inkludert fordi sjangeren er mer seriøs enn spillefilmer, men i likhet med dem er dokumentarer mer tilgjengelig enn, eksempelvis, politiske tekster eller fagbøker.
Kjærlighet gjør det vanskelig?: Om gigoloer på film
Jeg vil først se nærmere på filmene Fading Gigolo fra 2013 og American Gigolo fra 1980. De er laget med et ganske stort tidsspenn mellom seg, men har likevel fellestrekk. Det kan være problematisk å forholde seg til to filmer som er laget med så stort mellomrom, men det er likevel interessant å se at det fins forestillinger om mannlig prostitusjon som er nokså like i begge filmene. Jeg undersøkte to forskjellige filmer der hovedkarakterene var menn og jobbet som eskorter og tilbød seksuelle tjenester til kvinner. Det er spesielt interessant at hovedkarakterene prostituerer seg til kvinner, siden mange forskere, blant annet Høigård og Finstad, skriver at mannlig prostitusjon er homofil prostitusjon (Høigård og Finstad, 1986: 278). Med andre ord er det kun mannlige kjøpere.
Dette skal vi se nærmere på senere.
Filmen Fading Gigolo handler om blomsterhandleren Fioravante, som bestemmer seg for å bli en profesjonell Don Juan for å tjene penger så han kan hjelpe sin blakke venn Murray. Med Murray som hans manager blir duoen fanget i konflikten mellom kjærlighet og penger. Fioravante har ingen problemer med å selge seksuelle tjenester til kvinner, men han har dårlig samvittighet for at han tar betalt. Filmens virkelige dramatikk starter når Fioravante møter en ung enke, som han utvikler “ekte” følelser for. Denne forelskelsen gjør det vanskelig for Fioravante å fortsette å prostituere seg, noe som får både han og Murray i problemer (IMDB.com, 2016a).
American Gigolo handler om Julian, en mannlig eskorte som jobber i Los Angeles, rettet spesielt mot eldre, rike damer. Han innleder et forhold med Michelle, konen til en lokal-politiker, uten å forvente betaling for eskorte-tjenestene. En av hans klienter blir myrdet og etterforsker Sunday presser Julian for detaljer om hans kunder, noe Julian ikke ønsker på grunn av naturen av hans arbeid. Julian mistenker at han blir anklaget for et mord han ikke har begått.
Samtidig faller Michelle mer og mer for Julian (IMDB, 2016b).
Begge filmene handler til syvende og sist om et kjærlighetsforhold de to mannlige prostituerte innleder, og som i sin tur gjør det vanskeligere for dem å fortsette med jobben som prostituert. Både Julian og Fioravante prostituerer seg til velstående kvinner, og begge har et veldig avslappet forhold til sex. Begge er selvsikre menn i de seksuelle møtene med kvinnene. Denne fremstillingen av menn og seksualitet som noe veldig ukomplisert og enkelt er ikke overraskende.
Menn blir ofte fremstilt som alltid klar til sex, i motsetning til kvinner som trenger mer overbevisning når det gjelder sex. Det disse filmene forteller oss med tanke på mannlig prostitusjon er at det er noe mer elegant over det.
Mennene som tilbyr seksuelle tjenester er suksessfulle menn med flotte kropper og god selvtillit. De har ikke rusproblemer, og er ikke ofre for utnyttelse. Denne fremstillingen av de to karakterene fremstiller mannlig prostitusjon som noe eksklusivt. De to hovedkarakterene lever livet, de får ha sex med mange flotte kvinner, de tjener godt og har en jobb som gjør at de generelt føler seg bra.
Denne fremstillingen av prostitusjon er meget forskjellig fra det man ser i andre filmer om prostitusjon blant kvinner, eksempelvis i Pretty Woman (IMDB.com, 2016c) der den kvinnelige prostituerte blir sett ned på av andre kvinner i klesbutikker.
Det er rimelig å anta at disse filmene presenterer et mulig perspektiv på prostituerte, både mannlige og kvinnelige. Disse fremstillingene trenger ikke å påvirke vårt syn på mannlige eller kvinnelige prostituerte, eller være en god refleksjon på hvordan man tenker om menn eller kvinner. De filmene jeg har trukket frem til nå dreier seg om to flotte menn som tilsynelatende ikke har andre problemer enn at de er forelsket, som nesten kan anses for å være et luksusproblem. Det kan fremstå som en glorifisering av mannlig prostitusjon.
Dette kan gi oss et inntrykk av mannlig prostitusjon som noe uproblematisk; det er ikke farlig om menn prostituerer seg. Som vi skal se i neste kapittel er det flest unge menn med rusproblemer eller psykiske problemer som har endt opp i prostitusjon. Begge filmene nevnt over er amerikanske produksjoner, og veldig lett tilgjengelig for oss. Det er ikke bare spillefilmer kan gi oss refleksjoner omkring prostitusjon, også dokumentarfilmer er med på å påvirke oss. Det neste jeg skal undersøke nærmere som kan si noe om forestillinger om prostitusjon er NRK-dokumentaren Menn er også horer fra 2009.
Dokumentaren Menn er også horer av NRK Brennpunkt
Brennpunkt laget i 2009 en dokumentar med navn Menn er også horer, som handler om den skjulte prostitusjonen, nemlig menn som selger sex til menn. I den har journalister i Brennpunkt-redaksjonen gjennomført intervjuer med menn som har erfaring fra prostitusjon. For mange av de som er intervjuet virker
motivasjonen til å delta å advare eller stoppe andre gutter, eller menn, mot å ende opp med samme erfaringer som dem; de ønsker å hjelpe andre. Det er tydelig at det ikke er positive opplevelser disse mennene har hatt. Erfaringene de har hatt har etterlatt dem med senvirkninger som, blant annet; frykten for å ende opp med alvorlige sykdommer (for eksempel HIV); ødeleggelse av selvbilde; og utnyttelse i form av voldtekt eller misbruk av unge gutter.
Mennene som blir intervjuet i dokumentaren forteller at størsteparten av deres kunder er menn som er gift med kvinner, homofile menn i heterofile parforhold, eller menn med spesielle seksuelle interesser.
I intervjuene forteller mennene at det ikke fins hjelp å få om man vil komme seg ut av prostitusjonsmiljøet. Det fins hjelpetiltak rettet mot prostituerte, men de forskjellige hjelpeapparatene melder om at det er vanskelig å komme i kontakt med menn. Hjelpetiltakene kan også fortelle at de ikke har hjelpetilbud spesielt rettet mot menn. I dokumentaren er det et kort klipp med forsker May-Len Skilbrei som forteller at det er vanskelig å få støtte fra det offentlige for å forske på mannlig prostitusjon fordi det er viktigere å undersøke kvinnelig prostitusjon. Politiet i Oslo forteller at de sjeldent, eller aldri, har møtt kunder som har kjøpt sex fra en gutt eller mann. De mener også at fokuset på mannlige prostituerte ikke er stort fordi politiet bruker sine ressurser der de ser at faren for overgrep er størst, dvs. blant de kvinnelige prostituerte. Dette er tilsynelatende samme årsak til at forskere ikke mottar støtte for å undersøke mannlig prostitusjon. En refleksjon her er om det faktisk er reelt at det er større fare for overgrep mot kvinner enn overgrep mot menn i samme situasjon, eller om dette er en kulturell forståelse av mannlighet og kvinnelighet. Dette spørsmålet er også noe som tas opp i dokumentaren, og det diskuteres om dette henger sammen med stereotypiske forestillinger omkring den kvinnelige prostituerte og den mannlige kunden.
Det er gjennomført intervjuer med en prostitusjonskunde i brennpunkt-dokumentaren. Kunden forteller om hvorfor han kjøper sex, og trekker frem det praktiske. Kunden slipper å lete etter sex, enten på datingsider på internett eller på en uteplass, det er rett og slett enklere å kjøpe seksuelle tjenestene enn å gå ut på byen og skaffe sex på vanlige måter. Kunden forteller også at det noen ganger er organisert prostitusjon, hvor en hallik er med i prosessen. Dette bekrefter journalistene gjennom undersøkelser de gjør i dokumentaren.
Et annet intervju i denne dokumentaren er med en mann som finansierte sitt stoffbruk ved å prostituere seg til kvinner. Brennpunkt kom i kontakt med mannen gjennom helsetjenesten Subrosa i Trondheim. Han forteller at det mannlige prostitusjonsmiljøet i Trondheim er veldig stort. Den største andelen mannlige prostituerte selger sex til andre menn, men det fins også menn som selger sex til kvinner. Gjennom intervjuet kommer det fram at informanten
mener prostituerte kvinner og menn har samme behov når de søker hjelp, og da særlig med det psykiske.
I følge undersøkelser som har blitt gjort av journalistene i dokumentaren kan det hevdes at gutter og menn starter sine prostitusjonskarrierer tidligere enn kvinnelige prostituerte , og at det er mer misbruk og overgrep innenfor mannlig prostitusjon. Det er også et tabuområde å snakke om for menn, og veldig skambelagt. Det er ofte sammenheng mellom prostitusjon og rus.
Denne dokumentaren gir oss seere veldig mye informasjon om faktisk mannlig prostitusjon, på en veldig nøktern måte. Den starter med å gi oss et innblikk i hva mannlig prostitusjon er, og hvor mye mannlig prostitusjon som faktisk fins i Oslo. Dokumentaren gir de mannlige prostituerte en offer-rolle, men det kan også ha sammenheng med at utvalget er preget av gutter og menn som ønsker å komme seg ut av prostitusjonen, eventuelt at de ønsker å advare andre mot å havne i det miljøet. Denne offer-rollen er også naturlig i den forstand at dokumentaren intervjuer mange forskjellige hjelpetilbud for rusavhengige, prostituerte, og lignende, i Oslo og Trondheim. Det er interessant at journalistene i dokumentaren også har intervjuet med kunder av mannlige prostituerte for å få større innsikt i forholdet mellom kjøper og selger.
Politikk
Lover kan påvirke holdninger om fenomener eller handlinger. Hvordan forskjellige fenomener og personer reguleres påvirker hvilken verdi disse gis.
Lovgivning er ikke kun et verktøy for å kontrollere adferd, men har konsekvenser utover feltet som reguleres (Markussen, 2002 i Mühleisen og Røthing, 2009:167). Derfor kan handlingsplaner mot menneskehandel si oss noe om hvordan fenomenet menneskehandel og prostitusjon blir behandlet og regulert. Hvordan man velger å gripe inn i prostitusjonen kan si noe om inntrykket av den, men også om de forskjellige partene i den (ibid). Det fins handlingsplaner mot menneskehandel og prostitusjon i mange av de store kommunene i Norge, i tillegg utviklet 2011-2014 regjeringen en handlingsplan med navn Sammen mot menneskehandel, der et av problemområdene i handlingsplanen dreier seg om utnyttelse til prostitusjon. Det er store likheter mellom disse planene. Spesielt i forbindelse med informasjon om mannlig prostitusjon, eller for å være mer presis; mangelen på den typen kunnskap. Det problematiseres at det er lite kunnskap og det etterlyses mer forskning på feltet.
Gjennomgående for alle planene er tiltak for å få økt kunnskap på feltet. I motsetning til kvinneprostitusjon der det er flere konkrete og hjelpende tiltak, for eksempel å distribuere prevensjonsmidler og lignende. Dette er antageligvis en refleksjon av at mannlig prostitusjon ikke ansees for å være et like stort
problem som kvinnelig, som kanskje henger sammen med kjønnsroller og forventninger til prostitusjon. Dette skal vi se nærmere på senere.