Fordeling. Til guttenes fordel?

Vi så at i empirien ble spesielt ball- og lagaktiviteter trukket frem som maskuline aktiviteter, noe som vi også finner igjen i litteraturen (Andrews & Johansen, Imsen, 1996; Næss, 2000).

Det ser også ut til at kroppsøvingstimer ofte er dominert av aktiviteter som favoriserer guttene og deres interesser (Andrews & Johansen, 2005; Bjørnboe & Aadland, 2003; Imsen, 1996;).

I det empiriske datamaterialet i denne studien, er det enighet blant alle seks informantene. De mener at det er betydelig mer innslag av maskuline aktiviteter i faget, og at de ønsker mer feminine aktiviteter. Av feminine aktiviteter trekkes det frem aktiviteter som: dans, turn og badminton. I hovedsak ble individuelle idretter trukket frem som mer jenteaktiviteter. Det ble også gjort et enkelt funn, der kun en informant trakk fram idretten. Silje trakk frem jogging, Nora valgte volleyball og Anna syntes at yoga var mer favoriserende for jenter. Gjennom fokusgruppeintervju ble informantene spurt om det var noen aktiviteter de mente var kjønnsnøytrale. Her var det et klart skille mellom valg av aktiviteter på yrkesfag og på

studiespesialisering. Informantene ved studiespesialisering trakk fram aktivitetene orientering

og svømming, som kjønnsnøytrale. Hos informantene ifra yrkesfag ble det trukket frem badminton og innebandy. Den ene informanten ifra yrkesfag mente også at turn var en aktivitet som ble likt like godt av begge kjønn. Måten turn var blitt lagt opp på for yrkesfag elevene, var hovedsakelig gjennom bruk av trampett og kasse. Dette kan være en av årsakene til at hun anså dette som mer maskulint, i tillegg til den enorme styrken en trenger i flere turngrener (Halin, et al. 2002).

Vi ser at funnene ifra empirien stemmer overens med tidligere funn om hva som anses som maskuline og feminine aktiviteter (Andrews & Johansen, 2005; Næss, 2000). Grunnen til at det ansees som relevant å avdekke hvilke aktiviteter som favoriseres av guttene og hvilke som favoriseres av jentene er på grunn av forskningsvaliditeten (Kvale & Brinkmann, 2009). På spørsmål om fordelingen av «gutte- og jenteaktiviteter» kom det svar som:

«90 [maskuline aktiviteter] / 10 [feminine aktiviteter]» [Nora]

Eller:

«99%. 99,9 maskuline aktiviteter» [Kari]

«Eller, jeg føler egentlig det er de fleste sportene på en måte [maskuline aktiviteter]»

[Anna]

Min subjektive tolkning her, er at dette er en overdrivelse. Det ble derfor stilt flere spørsmål for å avdekke samme tematikk (Thagaard, 2013; Trochim, 2006; Trochim & Donnelly, 2008).

Slik vi så over ble informantene spurt om hvilke aktiviteter de anså som maskuline- og feminine-aktiviteter. Videre ble det også spurt spørsmål som «hva pleier dere å gjøre i kroppsøvingstimene?», «Hvilke aktiviteter har dere med?» eller «Hvis du fikk bestemme aktivitetene for våren, hvilke hadde du da valgt?». I etterkant av personintervju, ble disse analysert og det ble valgt ut de 10 aktivitetene som informantene nevnte oftest. Disse 10 aktivitetene ble presentert foran jentene under fokusgruppeintervju, og de ble bedt om å rangere disse etter hvor ofte de hadde hatt disse.

Oftest Marie Kari Silje Nora Anna Beate

1 Volleyball Volleyball Volleyball Svømming Badminton Fotball (delt 1. plass) 2 Fotball Fotball Innebandy Fotball Dans Basketball

(delt 1. plass) 3 Basketball Basketball Basketball Basketball Fotball Badminton / Turn

(delt 1. plass)

Figur 1. Tabellen viser de 3 aktivitetene informantene har hatt oftest (videregående og ungdomsskole). En av informantene misforsto at hun skulle rangere ifra 1. plass til 10. plass.

Figur 2. Tabellen viser de 3 aktivitetene informantene har hatt sjeldnest (videregående og ungdomsskole).

I figur 1 kan vi se at informantene trekker frem aktivitetene volleyball, fotball og basketball, som å ha en spesielt dominerende rolle i kroppsøvingsfaget. Funnene viser at spesielt ved yrkesfag er det overvekt av ball- og lagidretter. Vi kan også se at de aktivitetene som jentene ved yrkesfag har sjeldnest hovedsakelig er individuelle idretter. Det rapporteres for yrkesfag at aktiviteter som dans, svømming og orientering er lite brukte aktiviteter i kroppsøvingsfaget.

To av informantene har aldri hatt dans på ungdomsskolen eller på videregående, og én av informantene har hverken hatt dans, orientering eller svømming.

På studiespesialisering er svarene mer spredd. Her rapporteres det at både badminton og dans er vanlige aktiviteter, i tillegg til ball- og lagidretter. Vi ser også at det er mer spredning av hvilke aktiviteter de har hatt sjeldnest. På figur 2. kan vi se at orientering og håndball går igjen. I tillegg svarer én av informantene dans, én innebandy og én svømming.

Som vi så på starten av kapittelet, opplevde jentene at det var en klar overvekt av ball- og lagidretter i kroppsøvingsfaget. Dette fant vi også igjen ved å se på hyppigheten av de enkelte idrettene. Her ble det funnet at de aktivitetene jentene hadde oftest var ball- og lagidretter, mens de idrettene de hadde minst av var mer individuelle idretter. Både informantene og teorien er enige om at ball- og lagidretter spesielt blir favorisert av gutter (Andrews &

Johansen, 2005; Bjørnboe & Aadland, 2003; Imsen, 1996; Ommundsen, 1995). En slik inndeling med overvekt av ball- og lag-idretter, ser ut til å spesielt være på ungdomskolen og

Sjeldnest Marie Kari Silje Nora Anna Beate

1 Dans Dans (aldri

hatt) Dans

(aldri hatt) Orientering Orientering Svømming 2 Svømming Svømming Orientering

(aldri hatt) Håndball Innebandy Orientering 3 Orientering Turn Svømming

(aldri hatt) Dans Håndball Volleyball

videregående skole, hvor fagets innhold og organisering ofte forandrer seg (Johansen, 2002).

Marie gir uttrykk for at kroppsøvingsfaget forandret seg ifra barneskolen, til ungdomsskolen og videregående skole.

«Det var liksom, masse hinderløyper, og det var både ballspill i tillegg til dans, og turn og alt liksom. Da var alt med. Også var det, det var liksom ikke bare sånn ballspill der liksom guttene har kontrollen. Det var liksom kanonball, og masse forskjellige ting, og da gjorde vi mye mer forskjellig» [Marie]. Eller Nora som mente at kroppsøvingsfaget hovedsakelig forandret seg da hun kom på videregående skole.

«Jeg følte det var mer variert faktisk, på ungdomskolen enn det det er her. Jeg følte kanskje de brydde seg litt mer om å ha skikkelig planlagte timer. På videregående føler jeg det er litt mer, ja, du spiller fotball eller volleyball liksom» [Nora].

Det ser ut som at jentene opplever at det er et skille i løpet av årene, hvor kroppsøvingsfaget forandrer seg og hvor det i større grad blir fokusert på lag- og ball-idretter og det blir for seriøst. Dette stemmer overens med funn ifra Johansen (2002), hvor flere jenter spesielt mister interessen når kroppsøvingsfaget blir for seriøst. Det kan tenkes at flere jenter mister

interessen for faget, fordi det blir lagt større vekt på idretter de ikke føler at de mestrer eller er dyktig i (Andrews & Johansen, 2007; Rink, French & Graham, 1996; Skaalvik & Skaalvik, 2013).

Ifølge Føleide, Braaten og Opperud (2000) får guttene generelt noe høyere karakter enn jentene. En av grunnene til dette, kan være at guttene i mindre grad blir testet i aktiviteter de ikke mestrer (Andrews & Johansen, 2007; Føleide, Braaten & Opperud, 2000). En ujevn fordeling av feminine og maskuline aktiviteter, kan gjøre at jentene oftere blir vurdert i idretter de er mindre dyktige i, og at guttene blir vurdert i de aktivitetene de er best i (ibid).

Ifølge likestillingsideologien skal faget legge til rette for begge kjønns interesser, ferdigheter og forutsetninger (Andrews & Johansen, 2005; Brattenborg & Engebretsen, 2013; Imsen, 1996). Slik vi har sett gjennom empirien, og som har blitt påpekt tidligere (Andrews &

Johansen, 2007; Imsen, 1996; Næss, 2000), er kroppsøvingsfaget ikke så likestilt som vi skal ha det til (Næss, 2000). Slik kroppsøvingsfaget er i dag favoriserer det gutter, både gjennom valg av aktiviteter og gjennom organiseringsmetoden (Andrews & Johansen, 2005; Næss, 2000).

I doktorgradsstudien til Midthaugen (2011): «Learning the difference: on the job-training of PE teachers, and its effect on upper secondary students», ble det gjort funn som tydet på at jenters trivsel til kroppsøvingsfaget ble økt når læreren i større grad tilrettela for elevenes mangfold, forutsetninger og forskjellighet. Gjennom bruk av mer inkluderende og nye læringsaktiviteter opplevde flere elever, og da spesielt jentene, en mer positive opplevelse av deltagelse og mestring i faget (Midthaugen, 2011). «… measurement stated that girls thought the lessons in PE [Physical Education] were considerably better because the activites were more fun and everybody could particpate on their own performance level» (Midthaugen, 2011, s. 116).

Gjennom å tilrettelegge aktivitetene slik at en tar hensyn til begge kjønns interesser og ferdigheter, kan det se ut til at kroppsøvingsfaget vil virke mer motiverende for noen elever.

Da kanskje spesielt de elevene som ikke føler seg så dyktige, eller trives så godt i de

aktivitetene som er dominerende. Slik vi har sett gjennom kapittelet er det spesielt jenter som kommer inn under denne kategorien. Gjennom å tilrettelegge aktivitetene mer på jentenes premisser, både gjennom aktivitetsvalg, organiseringsmetode og ved å lytte til jentenes interesser for faget, ser det ut til at flere jenter vil oppleve større trivsel i kroppsøvingsfaget.

Et spørsmål som ofte dukker opp når det gjelder kjønn og organisering, er hvorvidt noen elever hadde tjent på å hatt kjønnsdelt kroppsøving (Andrews & Johansen, 2007). Dette ønskes å belyses som en avslutning på tematikken kjønn og kroppsøving.