Forbedring av a-krimsentrenes organisering

Budsjett

Flere av intervjuobjektene uttalte at det var vanskeligheter med budsjettet. Det var blant annet knyttet til usikkerheten det medførte, og at det medførte merarbeid. Som et intervjuobjekt uttrykte det:

«Jeg kunne gjerne tenkt meg å hatt et budsjett for senteret som sådan, som senteret kunne disponert, for nå er det jo opp til hver etat». «Det hadde vært enklere, da hadde man kunne planlagt det, nå må man hvis man skal ha en aktivitet så må man mer eller mindre be alle etatene «er det greit?» for hver gang, og skal vi gjøre «sånn eller sånn?»

og det kan være alt fra en sosial ting på senteret til å kunne ha et faglig seminar med lunsj og en foredragsholder. Uansett hva det gjelder må man ta det fra gang til gang liksom, så det hadde vært mye mer lettvint å ha ett budsjett å forholde seg til». Dette gjelder også i forbindelse med overtid og aksjoner. «Det kan faktisk være at en etat ikke har midler til å eventuelt kjøre en aksjon på helg fordi det er ikke noe mer

overtidsmidler. Det er litt sånn uforutsigbart når man ikke har en fast tildeling sånn som det er nå».

Kunnskap

Det er stort fokus på å arbeidet kunnskapsbasert i a-krimsentrene, men som ett intervjuobjekt sa:

«Vi må stole mer på kunnskapen som sitter lokalt. Man har jo gått høyt ut å sagt at man skal jobbe kunnskapsbasert, for veldig mange så innebærer det å lete i egne

datasystemer etter det som foreligger. Men den kunnskapen som sitter hos den enkelte kontrollør som har jobbet i disse sentrene i flere år den er unik og uvurderlig, men blir sjeldent brukt effektivt nok. Og en av grunnene til det er at man skal jobbe i henhold til etterretningsmodellen som sier noe om at du ikke skal være påvirket av den

informasjonen du har fått. For det er noe som heter bias i etterretning som sier at ja, du hørte for to år siden at noen ble utnyttet i et arbeidsforhold og så vil du kanskje få en følelsesmessig reaksjon på det og så vil du si at den personen er forferdelig å ha med å gjøre, det er bias da [...]. En vil ikke ha den påvirkningen i etterretningen, derfor skal man prøve å søke så nøytral informasjon som mulig». «Hele etterretningsmodellen har blitt så teoretisert at den ødelegger for den ulike kunnskapen som sitter rundt på de ulike sentrene».

Det ble også uttalt fra det samme intervjuobjektet:

«Jeg vil tro det at veldig mye av kunnskapsgrunnlaget vårt må hentes fra dem som er ute å gjør kontrollene og de fortellingene som man kommer tilbake igjen til sentrene med, dessverre. For det er veldig vanskelig å fange opp den kriminelle aktiviteten gjennom de dataene som ligger i dette offentlige systemet som er egenrapporterte fra eventuelt de som bedriver kriminalitet».

Med dette mente vedkommende at kunnskapsbasert i a-krimsentrenes øyne vil si basert på analyser fra tall i offentlige registeret, og at det etter vedrommenes mening ble helt feil fordi mange av de største trusselaktørene er såpass gode på rapportering at det ikke vil være mulig å oppdage i de offentlige registrene.

Deling av informasjon

Alle intervjuobjektene uttrykte stor frustrasjon over at det var vanskelig å dele informasjon. Samtlige av intervjuobjektene påpekte også at dette vanskeliggjorde samarbeidet, blant annet fordi det førte til at de ikke kunne lagre all informasjonen samlet. Som ett intervjuobjekt sa:

«Hvis vi har en sak i NAV som vi jobber med, og som er i vår interesse, så kan vi dele med skatteetaten i håp om at de kan dele med oss ikke sant, og så videre. Men så kan du for eksempel kanskje ikke dele noen ting med arbeidstilsynet. Så vi har jo møter for eksempel der politi og skatt og arbeidstilsynet sitter å snakker om en sak også sier de nå må dere gå ut for noe skal skatt og politiet snakke videre sammen».

Det ble også uttrykt at det svar svært slitsomt for de ansatte å hele tiden vurdere om noe var greit å dele. Et intervjuobjekt uttrykte at ansatte hele tiden måtte bevege seg helt i kanten av det som er lov for å gjøre en god jobb på a-krimsentrene, og at dette slet spesielt på pliktoppfyllende ansatte. Manglende deling av informasjon på grunn av taushetsplikt fører også til at det i kunnskapsgruppen av og til er en eller flere etater som ikke får lov til å delta i diskusjoner om hvilke saker som skal prioriteres fordi

informasjonen ikke kunne deles med den eller de etatene. Det ble uttrykt at den dagen det kommer en klausul som tillater at informasjon kan deles innad i senteret så ville de få en mye enklere jobb, og at det trolig ville føre til bedre resultater.

Byråkrati

Mange av intervjuobjektene uttalte at mye av systemet var for tungrodd og byråkratisk.

Dette var i henhold til at det var veldig mange lederledd over de som faktisk jobbet operativt. Dermed jobbet mange i lederposisjoner bare en brøkdel av tiden med a-krim, noe som gjorde at de ikke skjønte seg godt nok på hvordan arbeidslivskriminalitet fungerer. Det ble også uttalt at ettersom det var så mange som skulle ta beslutninger så var det vanskelig å få tatt beslutninger, og ting tok generelt lang tid.

I tillegg ble det uttalt at det var alt for vanskelig å straffeforfølge noen ettersom det tok alt for lang tid. Dette skyltes i stor grad mye byråkrati og manglende ressurser fra politiet.

Arbeidstilsynets mandat blir nedprioritert

Ett av intervjuobjektene var svært opptatt av at arbeidstilsynets mandat etter vedrommenes mening ofte blir nedprioritert. Som vedkommende uttalte seg:

«I a-krim så har politikerne greid å lesse på oss akkurat de samme arbeidsoppgavene som forvaltningen generelt. Altså tilsyn, kontroll, veiledning, bla bla bla. Og vi vet jo det at å jobbe forebyggende er det beste som finnes, for da forhindrer du jo at ting skjer, men hos de som er i rett segment som vi i prinsippet, det var hvertfall det som var utgangspunktet når vi begynte med a-krim, skulle rette oss inn imot, så hjelper ikke det.

Da er det stort sett kraftige sanksjonsmidler, for arbeidstilsynet sin del, eller forvaltning generelt, det vil si at du får en sanksjon da, en økonomisk reaksjon, og i verstefall en straffesak rettet mot deg som person eller bedrift. Også er det da, jeg tror det er veldig

omhandler økonomisk kriminalitet slik at de fleste skal være innforstått med hva begrepet innebærer og hvordan man skal kunne ramme det da. Men igjen så må de tilbake igjen til hva arbeidstilsynet generelt sett tidligere har jobbet med så har vi vondt for å forstå at ja det er økonomiske incentiver og omsette det til noe forståelig da i forhold til økonomisk kriminalitet i vårt forvaltningsfelt, det er det veldig mange som sliter med, sånn som jeg oppfatter det da».

Vedkommende mente også at: «Hele a-krimaspektet er egentlig fokusert på å ramme økonomisk kriminalitet». Med andre mente vedkommende at siden arbeidstilsynets saker ofte ikke dreide seg om økonomisk kriminalitet på overflaten så skjønte ikke de andre etatene helt hva det dreide seg om. Vedkommende mente også at arbeidstilsynet ikke var flinke nok på å hevde sitt mandat og på å forklare hvorfor arbeidstilsynets saker ofte omhandler økonomisk kriminalitet. Vedkommende oppsummerte det fint i følgende sitat:

«Så har man jo sett det at å spare på HMS-tiltak, det er jo en økonomisk gevinst, ikke sant. Resultatet er at du utsetter arbeidstagere for risiko [...] Så har man jo sett det de siste årene at mange utenlandske arbeidstagere ikke får lønn, de får ikke

overtidsbetaling, de bærer mye av risikoen for at bedriften er i livet for å si det sånn, at de er fremdeles i drift [...] Jeg tror at andre etater ikke skjønner det aspektet, litt fordi vi arbeidstilsynet ikke klarer å formidle det på den måten at det er et økonomisk anliggende å drive på den måten».

Etter vedkommende mening måtte arbeidslivskriminalitet stilles jevngodt med økonomisk kriminalitet ettersom det var en bevisst måte å organisere seg vekk fra ansvar og risiko.

Vedkommende uttalte også at saker som omhandlet sosial dumping ikke ble tatt tilstrekkelig seriøst fra rettsapparatet, med mindre det var svært seriøse saker som omhandlet menneskehandel. Vedkommende mente at både rettsapparatet, de andre etatene og den øvrige befolkningen muligens ville skjønt det bedre hvis man hadde brukt begrepet «utnytting», noe som heller ikke er et rettslig begrep, bortsett fra i

hallikvirksomhet. Vedkommende mente at det burde være mulig for retten å overføre

«utnyttelse» som rettslig begrep i hallikvirksomhet til saker som omhandler sosial dumping. Vedkommende mente også at den øvrige befolkningen ville skjønne mer hva sosial dumping handlet om hvis man brukte begrepet «utnytting».