5.6 Dilemmaer for hjelpeapparatet
5.6.3 For omsorgsrollen
Til tider vil man oppleve og se at omsorgskvaliteten kan befinne seg i grenseland for hva som er god nok omsorg og ikke, fordi behandling av rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser tar tid. Ofte er det riktig at andre instanser griper inn og verner om barnet. Situasjoner man kan oppleve som problematisk er i tilfeller hvor barnet får andre omsorgsgivere uten at det blir drøftet med kvinnen og aktuelle aktører. Dilemmaet i en slik situasjon er at vi har en rolle der vi ikke skal vurdere omsorgskompetanse og samspillsituasjoner, men likevel må gi en
uttalelse om observasjoner av samspillet mellom mor og barn og svangerskapsforløpet til kvinnen i tiden hun har vært i kontakt med behandlingsinstitusjonen. Det kan bli utfordrende der en omsorgsovertakelse skjer, og man i ettertid skal få kvinnen til å opprettholde videre rusfrihet og ønske kontakt med behandlingsapparatet etter et slikt oppbrudd. I noen tilfeller utfordrer det også oss i terapeut- pasient relasjonen, der vi skal opprettholde en allianse i en vanskelig situasjon (Brandt & Grenvik, 2010).
69 Til tider bekymrer vi i hjelpeapparatet oss over den rusmiddelavhengige vi har i behandling, der vi ikke er sikre på at progresjonen går hurtig nok med hensyn til barnets behov og
omsorgsrollen. Skal man fortsette behandlingen dersom man ser at mødrene alt for ofte agerer ut fra eget beste og ikke barnets? Dette er utfordrende dilemmaer som krever tett dialog og grundige vurderinger i avdelingen sammen med barnevernet. I slike situasjoner må man stille spørsmål og diskutere om mødrene gir barnet god nok omsorg, da man vet at det er trygghet og tilgjengelige foreldre barnet trenger mest, spesielt i månedene mellom 6 og 18 har en avgjørende betydning for barns tilknytningsmønster (Brandt & Grenvik, 2010).
Man bør diskutere med mødrene ulike problemstillinger relatert til foreldrerollen og
omsorgskompetansen, blant annet hva som vil skje med barnet dersom hun får tilbakefall til rus. Hjelpeapparatet må gi henne mulighet til å komme tilbake til behandlingssporet, slik at hun kan gi barnet det den trenger og fortjener. Noen er helt alene med ansvaret og har få eller ingen et nettverk å spille på, som kan bli et ekstra bekymringsmoment for mødrene dersom de grunnet tilbakefall til rus eller sykdom må i behandling, og ikke kan ta vare på barnet sitt. Når man har en behandlingsrelasjon til kvinnen kan det være betydningsfullt at man prøver aktivt å koble mødrene opp mot barnevernstjenesten dersom de ikke har et nettverk som kan fungere som avlastning eller barnevakt, da det også er viktig for barnet ar det også får et nettverk. Ikke alltid ser man at kvinnen er villig til å ta imot hjelp fra barnevernet, da de kan være skeptisk til barnevernet (Brandt & Grenvik, 2010).
Man må ligge en standard for hva god nok omsorg innebærer, og hvis kvinnen ikke klarer å fylle kravene satt til den omsorg barnet skal ha, vet de også konsekvensen, noe som er blitt tydeliggjort fra starten av. Det er viktig å diskutere med kvinnen hva som vil være det beste for barnet dersom hun synes det blir for tøft å være heltidsmamma. Ikke alle
rusmiddelavhengige mødre mestrer å ha den daglige omsorgen for barnet sitt, og det er da viktig (helst fra graviditeten av) at man inkluderer far dersom det er mulig i omsorgsrollen (Brandt & Grenvik, 2010).
70
6 Konklusjon
Når rusmiddelavhengige kvinner venter barn, handler det å spille på lag med de dype endrings- og utviklingskreftene som er i sving. Å gi støtte og oppfølging under og etter svangerskapet, sies å være det mest kraftfulle behandlingsbegrepet og det mest effektive forebyggingstiltaket man har innenfor behandling av denne pasientgruppen. Sannsynligheten for vellykket rusbehandling øker når man gir omfattende støtte i graviditet og sped-og
småbarnstid. Dette styrker barnets utvikling, enten barnet skal vokse opp hos sine biologiske foreldre eller ei (Söderström, 2015). Hackman mener at denne typen behandling er den mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringen man kan gjøre (Regjeringen, 2013). Mange i denne pasientgruppen lever i risiko, der flere bærer med seg ulike erfaringer på godt og vondt, og vil ha en del motstand i seg. Derfor kan det være utfordrende å komme i dialog med disse kvinnene og etablere et godt klima for samarbeid for å identifisere og vurdere behov for eventuelle tiltak. Der risikoen er så stor, at det kan bli et hinder for kvinnen å være en god nok mor, må man sette barnas behov først, noe som kan by på utfordringer både for kvinnen, barnet og hjelpeapparatet. Det er en utfordring å hjelpe rusmiddelavhengige kvinner til å bli en god nok mor, og det er ikke alle man klarer å hjelpe til rusfrihet. En forutsetning for å lykkes i arbeidet er at det blir bevilget nok ressurser i tiltakskjeden (Brandt & Grenvik, 2010).
Det er mange rusmiddelavhengige foreldre som setter barnet i sentrum, men vi har også foreldre som har så store problemer at de utsetter barn for en risikofylt oppvekst med store belastninger. Foreldre er de viktigste personene i et barns liv, og de skal helst sørge for at barn får en god oppvekst (Horne, 2013). Vi ser og opplever at dette kan være utfordrende for noen foreldre som strever med rusmiddelavhengighet og psykiske problemer. Det har vært en bedring i å se at avhengighetsproblematikken blir perifer etter tid i behandling, og kvinnene kan fokusere og gi god nok omsorg til barnet i magen. Det å komme i kontakt med gravide rusmiddelavhengige tidlig nok, bedrer fosterets utvikling, samt bedrer forutsetningene for at mor klarer å bli rusfri. Risikosvangerskapene må identifiseres, og de som trenger hjelp må få det (Brandt & Grenvik, 2010).
Det kan tenkes at det kan være en utfordring er å vurdere hver enkelt rusmiddelavhengig kvinne og finne ut av hvilket nivå i tiltakskjeden som til enhver tid er riktig. Det er viktig at i spesialisthelsetjenesten er i tett dialog med førstelinjetjenesten, både mens kvinnene er i behandling og etter endt behandling og tilbakeføring til det kommunale hjelpeapparat. I denne
71 sammenheng anses som tverrfaglig og tverrfaglig samarbeid som svært viktig, men der
bringer også med seg utfordringer med tanke på kvinnenes behov, ressurser og sårbarhet, rolleavklaring og samarbeid fordi det kreves en enhetlig tenkning. Erfaring tilsier at dette krever et felles kunnskapsløft (Brandt & Grenvik, 2010).
Å gi behandling til gravide og mødre med rusmiddelavhengighet, er utfordrende på mange måter. Men utbyttet er stort, både for kvinnene, barna, familien og ikke minst samfunnet. Vi har alle en plikt til å se og bringe alle mennesker inn i samfunnet. Rusmiddelavhengige og deres familier trenger oss til å målbære deres sak! Alle som jobber med denne pasientgruppen har et ansvar, og vi må fronte deres sak, lokalt, regionalt og nasjonalt. I dag får vi for lite ressurser til både forebyggende arbeid, behandling og forskning (Brandt & Grenvik, 2010).
72
Litteraturliste
Ainsworth, Blehar, Waters, & Wall. (1978). Patterns of attachment. Hills-dale. NJ Eribaum.
Arefjord, N. (2012). Personlighetsforstyrrelser og ruslidelser. In K. r. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet (pp. 91-112). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Aveyard, H. (2014). Doing a literature review in health and social care: A practical guide:
McGraw-Hill Education (UK).
Bakstad, B., Sarfi, M., Welle-Strand, G., & Ravndal, E. (2009). Opioid maintenance treatment during pregnancy: occurrence and severity of neonatal abstinence syndrome.
European addiction research, 15(3), 128-134.
Barnelova. (1982). Lov om barn og foreldre (barnelova) Retrieved from https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7
Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester (barnevernloven) Retrieved from https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100.
Belsky, J., & Pluess, M. (2013). Beyond risk, resilience, and dysregulation: Phenotypic plasticity and human development. Development and Psychopathology, 25(4pt2), 1243.
Berg, Winsvold, Kornør, Øverland, Smedslund, Hammerstrøm, . . . Tømmervik. (2008).
Medikamentell vedlikeholdsbehandling av gravide med opioidavhengighet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 31 –2008. Kunnskapsoppsummering (pp. 92). Retrieved from
http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/medikamentell-vedlikeholdsbehandling-av-gravide-med-opioidavhengighet
Binder, T., & Vavrinkova, B. (2008). Prospective randomised comparative study of the effect of buprenorphine, methadone and heroin on the course of pregnancy, birthweight of newborns, early postpartum adaptation and course of the neonatal abstinence
syndrome (NAS) in women followed up in the outpatient department. Neuro endocrinology letters, 29(1), 80-86.
Birkenes, B., K. (2002). Rusmisbrukere og traume, en undersøkelse av traumatiske hendelser og posttraumatiske hendelser blant rusmisbrukere. Tidsskrift for Norsk
Psykoloforening, 39, 823.825.
Blaikie, N. (2004). Hermeneutics. The SAGE Encyclopedia of Social Science Research Methods, 454-456.
Bloomberg, L. D., & Volpe, M. (2008). Developing and Presenting the Literature Review.
Bloomberg, LD & Volpe, M. Completing Your Qualitative Dissertation: A Roadmap from Beginning to End. Thousand Oaks: SAGE Publications, Inc, 45-64.
Bramness, J. G. (2012). Innledende ord. In K. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet (pp. 5-7). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Brandt, A., & Grenvik, T. H. (2010). Med barnet i sentrum. Nye muligheter for spedbarn og småbarn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre. Oslo: Kommuneforlaget AS.
Brodèn, M. (2004). Graviditetens mulighetder. en tid hvor relationer skabes og utvikles (J.
Frantzen, Trans.). akademisk.dk: Akademisk Forlag.
Bye, H. H. (2015). Norske stereotypier. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 52(11), 952-954
Cohen, L. R., Hien, D. A., & Batchelder, S. (2008). The impact of cumulative maternal trauma and diagnosis on parenting behavior. Child maltreatment, 13(1), 27-38.
Dahl, H. V., & Hecksher, D. (2007). Graviditet og misbrug-belyst ud fra kvindernes perspektiv: Center for Rusmiddelforskning.
73 Dahlgren, L. (1979). Female alcoholics: IV. Marital situation and husbands. Acta Psychiatrica
Scandinavica, 59(1), 59-69.
Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter: Gyldendal akademisk.
Duckert, F., Lossius, K., Ravdnal, E., & Sandvik, B. (2008). Kvinner og Alkohol Oslo:
Universitetsforlaget AS.
Eiden, R. D. (2001). Maternal substance use and mother–infant feeding interactions. Infant Mental Health Journal, 22(4), 497-511.
Elgen, I., Bruaroy, S., & Laegreid, L. (2007). Lack of recognition and complexity of foetal alcohol neuroimpairments. Acta Pædiatrica, 96(2), 237-241.
Folkehelseinstituttet. (2017, 18.04.2017). Færre avholdsfolk i Norge enn i Italia Retrieved 18.04, 2017, from https://www.fhi.no/nyheter/2017/farre-avholdsfolk-i-norge-enn-i-italia/
Fonagy, P., Gergely, G., Jurist, E., & Target, M. (2007). Affektregulering, mentalisering og selvets udvikling. Akademisk Forlag, København. Kapitel, 2, 72-100.
Fraiberg, S., & Fraiberg, L. (1980). Clinical studies in infant mental health: The first year of life: Basic Books.
Grant, B. F., Stinson, F. S., Dawson, D. A., Chou, S. P., & Ruan, W. J. (2005). Co-occurrence of DSM-IV personality disorders in the United States: results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. Comprehensive Psychiatry, 46(1), 1-5.
Greenfield, S. F., Back, S. E., Lawson, K., & Brady, K. T. (2010). Substance abuse in women.
Psychiatric Clinics of North America, 33(2), 339-355.
Gråwe, R. (2004). Alvorlige psykiske lidelser og rusmisbruk-hvordan forstå og behandle de med dobbeltdiagnose. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 12, 34-36.
Hans, S. L. (2000). Parenting and parent-child relationships in families affected by substance abuse. Children of addiction, 45-68.
Hansen, F. A. (1990). Rusmisbruk i et familieperspektiv. Hvilke utviklingsmessige konsekvenser kan dette få for barn? , 5.
Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (pp. 137). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2011a). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser from http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/2-definisjoner-metode/2.3-rusdiagnoser-icd-og-dsm/2.3.2-avhengighet-i-icd-10
Helsedirektoratet. (2011b). Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder [Only in Norwegian: National guidelines for pregnant women in opioid maintenance treatment (OMT) and follow-up of their families until the children reach school age].
Oslo, Norway: Norwegian Directorate of Health.
Helsedirektoratet. (2011c). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (pp. 137). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus – og psykisk lidelse – ROP lidelser. 119.
Helsedirektoratet. (2016, 19.12.2016). Tvang overfor personer med rusmiddelproblemer Retrieved 19.12, 2016, from https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer
Hoffmann, T. (2013, 22.09.2013). Hva kan vi bruke kvalitativ forskning til? . Retrieved 22.09, 2013, from http://forskning.no/sosiologi/2013/09/hva-kan-vi-bruke-kvalitativ-forskning-til
74
Horne, S. (2013, 24.10.2013). Åpningshilsen ved Oppvekstkonferansen 2013. Retrieved 24.10, 2013, from Åpningshilsen ved Oppvekstkonferansen 2013
Huang, B., Dawson, D. A., Stinson, F. S., Hasin, D. S., Ruan, W., Saha, T. D., . . . Grant, B.
F. (2006). Prevalence, correlates, and comorbidity of nonmedical prescription drug use and drug use disorders in the United States: Results of the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. The Journal of clinical psychiatry, 173-192.
Håkonsen, K. M. (2015, 29.04.2015). Når avhengigheten styrer livet. Retrieved 29. aug, 2015, from https://psykologisk.no/2015/08/nar-rusmisbruket-styrer-livet/
Iversen, E., Lauritzen, G. O., Skretting, A., & Skutle, A. (2009). Det nasjonale dokumentasjonssystemet innen tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere 2009.Klientkartleggingsdata. Nettrapport 2008.
Jagodzinski, T. D., & Fleming, M. F. (2007). Correlates of postpartum alcohol use. WMJ-MADISON-, 106(6), 319.
Kapellan, R. F. (1999). Svangerskap, fødsel og barsel for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Retrieved 06.09, 1999, from
http://home.lyse.net/forsvoll/artikler/Jordmor.art.wpd.pdf
Karterud, S., Arefjord, N., Andresen, N. E., & Pedersen, G. (2009). Substance use disorders among personality disordered patients admitted for day hospital treatment.
Implications for service developments. Nordic journal of psychiatry, 63(1), 57-63.
Karterud, S., & Skårderud, F. (2017). Hva er mentalisering? , from
http://www.mentalisering.no/om-mentalisering/hva-er-mentalisering/
Karterud, S., Urnes, Ø., & Pedersen, G. (2001). Personlighetsforstyrrelser. Forståelse, evaluering, kombinert gruppebehandling. Valdres: PaxForlag.
Killén, K. (2009). Sveket: 1: barn i risiko-og omsorgssviktsituasjoner: Kommuneforlaget.
Kirkerud, K. (2015, 27.09.2015). Gravide rusmiddelavhengige legges inn med tvang: Flere beholder omsorgen for barnet. Retrieved 29.09, 2015, from
http://www.tv2.no/a/7411374/
Kiteley, R., & Stogdon, C. (2013). Literature reviews in social work: Sage.
Klee, H., Jackson, M., & Lewis, S. (2002). Drug misuse and motherhood: Psychology Press.
Korkman, M., Hilakivi-Clarke, L., Autti-Rämö, I., Fellman, V., & Granström, M.-L. (1994).
Cognitive impairments at two years of age after prenatal alcohol exposure or perinatal asphyxia. Neuropediatrics, 25(02), 101-105.
Kristiansen, R. (2015). Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter HOT § 10-3 i perioden 2011-2014- sammenlignet med funnene fra 1996-2010 (pp. 58): Kompetansesenter rus – region sør, Borgestadklinikken.
Kronholm, K. (2012). Avrusning. In K. r. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet (pp. 169-193). Oslo:
Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kunnskapssenteret. (2015, 09.03.2016). Slik oppsumerer vi forskning. Retrieved 04.10, 2014, from http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/slik-oppsummerer-vi-forskning Kvello, Ø. (2007). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo:
Universitetsforlaget.
Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Laborde, N. D., & Mair, C. (2012). Alcohol use patterns among postpartum women. Maternal and child health journal, 16(9), 1810-1819.
Lier, L., Gammeltoft, M., & Knudsen, I. (1994). Early mother-child relationship. The
Copenhagen model of early preventive intervention towards mother-infant relationship disturbances. Arctic medical research, 54, 15-23.
75 Litzke, C. H. (2008). Constructing Motherhood: An Analysis of the Group Conversations of
Mothers in Drug Abuse Treatment with Their Children. Drexel University.
Liverød, S. R. (2012, 26.11.2012). Impulsiv og uorganisert. Retrieved 29. nov, 2012, from http://www.webpsykologen.no/artikler/impulsiv-og-uorganisert/
Lorvik, & Hansen. (2012). Gravide rusmiddelavhengige. In K. L. (RED) (Ed.), Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhenighet (pp. 381-397). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Lossius. (2012). Om å ruse seg. In K. r. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet (pp. 23-38). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Lundberg, A. (2012). Hva er det med rusmiddelavhengighet som krever tverrfaglighet? In K.
r. Lossius (Ed.), Håndbok i rusbehandling (Vol. 2, pp. 40-46). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lundeberg, I. R., Mjåland, K., & Søvig, K. H. (2014). Tvang i rusfeltet: regelverk, praksis og erfaringer med tvang: Gyldendal juridisk.
Luthar, S. S., & Suchman, N. E. (2000). Relational Psychotherapy Mothers' Group: A developmentally informed intervention for at-risk mothers. Development and Psychopathology, 12(02), 235-253.
Maloney, E., Hutchinson, D., Burns, L., & Mattick, R. (2010). Prevalence and patterns of problematic alcohol use among Australian parents. Australian and New Zealand journal of public health, 34(5), 495-501.
Malterud, K. (2011). Analyse av kvalitative data. Kvalitative metoder i medisinsk forskningen innføring, 2, 93-113.
Mellingen, S. (2012). A woman left lonely, En studie av kvinner og alkohol, avhengighet og relasjon i behandling. Retrieved September, 2012, from
http://docplayer.me/1343727-A-woman-left-lonely-en-studie-av-kvinner-og-alkohol-avhengighet-og-relasjon-i-behandling.html
Mellingen, S. (2016). Alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus. Før, inn i, og etter svangerskapet–korrelater eller konsekvenser? (Doktorgradsavhandling).
(Doktorgrad), University in Bergen, Bergen.
Mills, K. L., Teesson, M., Ross, J., & Peters, L. (2006). Trauma, PTSD, and substance use disorders: findings from the Australian National Survey of Mental Health and Well-Being. American Journal of Psychiatry, 163(4), 652-658.
Moe, Siqveland, & Slinning. (2010). Barn av foreldre med rusproblemer og psykiske vansker.
In K. Slinning, V. Moe, M. Hansen & (red) (Eds.), Håndbok i sped-og småbarns psykiske helse (pp. 301-322). Oslo: Gyldendal akademisk.
Moe, & Slinning. (2001). Children prenatally exposed to substances: Gender‐related
differences in outcome from infancy to 3 years of age. Infant Mental Health Journal, 22(3), 334-350.
Mohaupt, H., & Duckert, F. (2009). Barn av rusmiddelmisbrukere. En
kunnskapsoppsummering. Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger HF.
Moore, J., & Finkelstein, N. (2001). Parenting services for families affected by substance abuse. Child Welfare, 80(2), 221.
Mueser, K. T., Yarnold, P. R., Rosenberg, S. D., Swett Jr, C., Miles, K. M., & Hill, D. (2000).
Substance use disorder in hospitalized severely mentally ill psychiatric patients:
Prevalence, correlates, and subgroups. Schizophrenia Bulletin, 26(1), 179.
Najavits, L. M., Weiss, R. D., & Shaw, S. R. (1997). The link between substance abuse and posttraumatic stress disorder in women. The American journal on addictions, 6(4), 273-283.
76
Nilsson, B. (2007). Gadamers hermeneutikk. Noen betraktninger om sentrale dimensjoner innenfor hermeneutikk ut fra en Gadamersk tenkning. Sykepleien Forskning, 1(4), 266-268. doi: 10.4220
O'Leary, Z. (2013). The essential guide to doing your research project: Sage.
Olofsson, M. (2005). Omsorgssvigt af det ufødte barn. Rusmidler det i et børneperspektiv. Et social- pg sundhedspolitisk problem som kan forebygges Vol. 7. A. von der Lippe &
S. Wilkinson (Eds.), Risikoutvikling: Tilknytning, omsorgssvikt og forebygging. Et jubileumsskrift til Kari Killén (pp. 2005). Retrieved from
http://www.stiftelsen-hvasser.no/documents/Risikoutviklingtilknutningomsorgssviktogforebugging_000.pdf Olofsson, M., & Lindemann, R. (2011). Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for
det nyfødte barnet. In K. Killèn & M. Olofsson (Eds.), Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer (pp. 39-57). Oslo: Kommuneforlaget AS.
Pajulo, M., Suchman, N., Kalland, M., & Mayes, L. (2006). Enhancing the effectiveness of residential treatment for substance abusing pregnant and parenting women: Focus on maternal reflective functioning and mother‐child relationship. Infant Mental Health Journal, 27(5), 448-465.
Pajulo, M., Suchman, N., Kalland, M., Sinkkonen, J., Helenius, H., & Mayes, L. (2008). Role of maternal reflective ability for substance abusing mothers. Journal of prenatal &
perinatal psychology & health: APPPAH, 23(1), 13.
Pasareanu, A. R., Vederhus, J.-K., Opsal, A., Kristensen, Ø., & Clausen, T. (2017). Mental distress following inpatient substance use treatment, modified by substance use;
comparing voluntary and compulsory admissions. BMC Health Services Research, 17(1), 5.
Pedersen, W. (2015). Bittersøtt. Nye perspektiver på rus og rusmidler. Oslo:
Universitetsforlaget.
Pierce, R. (2008). Research methods in politics: Sage.
Randall, C. L., Roberts, J. S., Del Boca, F. K., Carroll, K. M., Connors, G. J., & Mattson, M.
E. (1999). Telescoping of landmark events associated with drinking: a gender comparison. Journal of studies on alcohol, 60(2), 252-260.
Ravndal, E. (2008). Kvinner og alkohol. In F. Duckert, K. Lossius, E. Ravndal & B. Sandvik (Eds.), Kvinner og alkohol (pp. 37-63). Oslo: Universitetsforlaget AS.
Ravndal, E., Sociol, C., & Vaglum, P. (1994). Research Note: Treatment of Female Addicts:
The Importance of Relationships to Parents, Partners, and Peers for the Outcome.
International Journal of the Addictions, 29(1), 115-125.
Regjeringen. (2013). Konferanse om barns oppvekstvilkår. Retrieved 25.10, 2013, from https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/--ha-omsorgspersoner-som-bryr-seg/id744489/
Root, T. L., Pisetsky, E. M., Thornton, L., Lichtenstein, P., Pedersen, N. L., & Bulik, C. M.
(2010). Patterns of co-morbidity of eating disorders and substance use in Swedish females. Psychological medicine, 40(01), 105-115.
Rossow, I., Moan, I. S., & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere-hvor mange er de og hvordan berøres de?
Roth, T. L. (2013). Epigenetic mechanisms in the development of behavior: Advances, challenges, and future promises of a new field. Development and Psychopathology, 25(4pt2), 1279-1291.
Rowe, C. L., & Liddle, H. A. (2003). Substance abuse. Journal of Marital and Family Therapy, 29(1), 97-120.
Rutter, M. (2013). Annual research review: resilience–clinical implications. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54(4), 474-487.
Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman Anders, Hilsen, M., . . . Weiman, B. W. (2015). Barn som pårørende-Resultater fra en multisenterstudie 11/2015
77 Retrieved from
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1025/Barn%20som%20p årørende-IS-0522.pdf
Sadler, L. S., Slade, A., & Mayes, L. C. (2006). Minding the baby: A mentalization-based parenting program. Handbook of mentalization-based treatment, 271-288.
Salo, S., Kivistö, K., Korja, R., Biringen, Z., Tupola, S., Kahila, H., & Kivitie-Kallio, S.
(2009). Emotional availability, parental self-efficacy beliefs, and child development in caregiver-child relationships with buprenorphine-exposed 3-year-olds. Parenting:
Science and Practice, 9(3-4), 244-259.
Sandtorv, L., Reigstad, H., Bruarøy, S., Elgen, i., & Lægreid, L. M. (2009). Har
legemiddelassistert rehabilitering i svangerskapet konsekvenser for barna? Tidsskrift for Den norske legeforening, Nr. 4, 287-290. doi: 10.4045
Schmidt, L. A. (2014). The equal right to drink. Drug and alcohol review, 33(6), 581-587.
Silberg, J. L., Rutter, M., & Eaves, L. (2001). Genetic and environmental influences on the temporal association between earlier anxiety and later depression in girls. Biological psychiatry, 49(12), 1040-1049.
Skutle, A. (1999). Kvinner, relasjon og rus : en kjønnsbasert forståelse. Bergen: Stiftelsen Bergensklinikkene.
Skårderud, F. (2017a). Graviditet og barsel. 2017, from
http://spiseforstyrrelser.no/disorders/graviditet-og-barsel/
Skårderud, F. (2017b). Spiseforstyrrelser og rus. 2017, from http://spiseforstyrrelser.no/disorders/spiseforstyrrelser-rus/
Skårderud, F., & Sommerfeldt, B. (2008). Mentalisering–et nytt teoretisk og terapeutisk begrep1066–9. Tidsskrift for Den norske legeforening., Nr 9, 1066-1069.
Slade, A. (2005). Parental reflective functioning: An introduction. Attachment & Human Development, 7(3), 269-281.
Slinning. (2004). Foster placed children prenatally exposed to poly-substances. European child & adolescent psychiatry, 13(1), 19-27.
Slinning, & Eberhard-Gran. (2010). Psykisk helse i forbindelse med svangerskap og fødsel. In V. Moe, K. Slinning & M. B. Hansen (Eds.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (pp. 323-341). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Smith, J. A. (2015). Qualitative psychology: A practical guide to research methods: Sage.
Solbakken, B., Lauritzen, G. O., & Lund, M. Ø. (2005). Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer.
Sood, B., Delaney-Black, V., Covington, C., Nordstrom-Klee, B., Ager, J., Templin, T., . . . Sokol, R. J. (2001). Prenatal alcohol exposure and childhood behavior at age 6 to 7 years: I. dose-response effect. Pediatrics, 108(2), e34-e34.
Stensrud, B. (2013, 03.04.2013). Alle trenger tilknytning og tilhørighet. Retrieved 03. des, 2013, from
http://rop.no/kunnskap-fra-rop-feltet/prioriterte-omraader/sosialt- nettverk/sosialt-nettverk-som-prioritert-omraade/alle-trenger-tilknytning-og-tilhoerighet
Stern, D. N. (1995). The motherhood constellation. A unified view of parent-infant psychotherapy.
Strand, N. (2013). Doktoravhandling om rus og foreldreskap. Bør barn reddes fra sine
Strand, N. (2013). Doktoravhandling om rus og foreldreskap. Bør barn reddes fra sine