6.4 Toleranse som felles verdi
6.4.4 Varierende grad av bevissthet rundt kulturell kompetanse i relasjonsarbeidet
Flere av informantene viser til at gode relasjoner med brukeren gjør det enklere å kunne ta opp vanskelige temaer, eller å veilede brukeren riktig. Noen av brukerne setter riktignok
relasjonsbyggingen til en viss grad (implisitt) i sammenheng med konsepter som cultural awareness, cultural knowlegde eller cultural skills, som Campinha-Bacote kaller det* – men institusjonen har ikke satt denne typen forståelse i system; det er ikke noe felles begrepsbruk om temaet. Relasjonsbygging aktualiserers gjerne under bevissthetsspørsmålene:
«Det e lettar for mæ og å faktisk kom med sånne innspill og da, eh ja så vi bruke ganske my tid da (0.2) på å få en fin relasjon» (243 – 244 NAD).
«Nei det e nåkka å jobbe med – finn en felles plattform – det e viktig for å unngå nån misforståelsa, og æ trur det krever at vi sett oss litt inn i dæmers kultur også – eh det e vi ikke – det e vi ikke nå god på altså» (286 -291 NAD).
«(...) at du kan litt om de forskjellige landa som du møte for at det e veldig greit i samtala at du hatt en litn small talk først før du begynne å ta opp all de vanskelige temaene – he det og da (0.2) kun et par teite strofa på arabisk eller spansk eller what not altså, det løsne jo litt opp på tonen i
samtalen» (93-94 NAE).
127 Barth, 1996: 120.
* Jeg forutsetter ikke her at informantene skal kjenne til begrepene til Campinha-Bacote, men at jeg oppfatter det som om denne typen tankegang, der kulturbegrepet eller kulturforståelsen er en vesentlig del av den totale forståelsen, gjør seg gjeldende og viktig.
Konkrete eksempler på hvordan relasjoner kan bygges aktualiserer seg hos tre av informantene (informant D, E og F). Disse tre sier at de gjerne prøver å tilnærme seg brukeren gjennom
informasjonen de har tilgjengelig brukeren. Den ene viser til hvordan gloser på brukerens språk kan være en innfallsvinkel, eller å kunne noe om brukeren opprinnelige hjemland og eventuelle religion.
Med en bevissthet omkring hva og hvem denne brukeren er minsker faren for misoppfatninger, og det er mulig å gjenkjenne adferd ut fra situasjonene.
«One of the most important concepts of understanding clients' behaviors is to understand their world views.»128
Sitatet viser til at livene til og samfunnet rundt den enkelte bidrar til å danne normer – som for eksempel høflighet – og verdensanskuelser, som blant annet omfatter vårt syn på individ såvel som familie og barn.129 For å tilfredsstillende kunne håndtere en situasjon der en bruker river opp vedtaket i sinne for at kona må ut i arbeid, trengs nok kunnskap til å forstå hva handlingen er et uttrykk for.
I det interkulturelle møtet kan flere utfordringer aktualiseres; ikke bare skal to kulturer møtes, men verdensanskuelser skapt på bakgrunn av ulik kultur inneholder flere nivåer. Campinha-Bacote utdyper at det eksisterer flere interetniske variasjoner innenfor én og samme kulturell gruppe.130 Slike variasjoner er gjerne en NAV-ansatt opplært til å fange opp (f.eks. gjennom sosionomutdan-ning eller intern kursing i NAV), men dette gjelder variasjoner som finnes i vårt samfunn, i vår kulturgruppe. Flere informanter viser til samtaleteknikker de er bevisste i en samhandlingssituasjon, som om de er allmenne; altså at de generaliserer sin egen erfaring og sitt eget perspektiv, og bruker denne som rettesnor for å bygge gode relasjoner. Men hvordan ulikheter og subkulturer manifesterer seg innen vår kultur avviker gjerne fra andre kulturer. En må kjenne den andres kultur for å kunne oppfatte markørene for variasjoner og nyanser av kulturell tilhørighet. Selv om du adresserer én type personlighet, vil ikke erfaring fra ens egen livsverden alene gi de riktige kommunikasjonsverk-tøyene for den gjeldende situasjonen. Viktigheten av å være dette bevisst kan sammenfattes slik:
«Health care providers must realize that their good intentions and usual nonverbal communication styles sometimes can be interpreted as offensive and insulting to specific cultural groups.»131
128 Camphina-Bacote, 1999: 204.
129 Ibid.
130 Campinha-Bacote, 1999: 205.
131 Ibid.
Når vi bygger toleranse og relasjoner på erfaringer om hva begreper som høflighet, folkeskikk og lignende omfatter, er faren for kulturkollisjoner åpenbart der.
6.5 NAV mangler felles plattform for toleranse, relasjonsarbeid og interkulturell kompetanse
Mens språk er et tema som diskuteres på institusjonsnivå, og flere vedtak er fattet og tiltak iverksatt, er de kulturrelaterte temaene i liten grad satt i system. Noen nevner at slike tema ofte diskuteres blant kolleger, andre sier at dette snakkes det egentlig ikke noe om. Noen av informantene påpeker at «det kanskje er litt rart» at disse utfordringene ikke er satt i system. Det problematiseres også at dersom kurs eller annen kompetansehevende tiltak er blitt/hadde blitt tilbudt, står de ansatte i fare for å bli hengende etter i jobben om de brukte tid på det:
«Mulig det var en sånn heldag for lenge sia vi kun meld oss på eller nå sånt, men det har ikke vært nån ting vi må, iallfall ikke sånn at man må – og vi har så my å gjør så bli det lett at man ikke velge når man ikke må (...) det e ingen som gjør jobben min om æ ikke e på jobb» (164-159 NAA).
En annen informant sier:
«Vi e da så flink t å ta opp hvordan snakk med folk i krisa, hvordan snakk med folk med psykiske problem (...) men ikke så mye med kolles en snakke med folk som kjæm fra andre land, det har vi egentlig aldri hatt (...) det e egentlig veldig rart (...) det ehm e et kjempetema» (322-331 NAD).
Disse sitatene viser flere interessante momenter. For det første at det åpenbart ikke finnes en omfatt-ende systematisering rundt arbeidet med interkulturelle utfordringer. For det andre at dersom det eksisterer eller har eksistert tiltak, så er de ikke tilstrekkelig gjort kjent. For det tredje at informant-ene opplever at det er deres eget ansvar å oppdatere seg faglig på området, uavhengig av utfordring-ene de måtte møte i arbeidet.
Begrepet toleranse har ikke noen eksplisitt plass i Basiskompetanseheftet til NAV – noe som ikke er overraskende, tatt i betraktning de ulikeartede manifestasjonene og aktualiseringene av begrepet eller verdien blant informantene. Men også her aktualiseres det naturlig nok indirekte om relasjons-bygging, der det vises til blant brukermedvirkning, respekt, å sette seg inn i brukerens situasjon, ha riktig kunnskap, og kunne hjelpe og gjennomføre tiltak på de riktige premissene (mine uthevinger):
«Nært samspill fastslår at de beste resultatene når vi når vi jobber sammen. Det forutsette gjensidig respekt, forpliktelser og ansvar. NAV skal legge til rette for brukermedvirkning, slik at brukeren får innflytelse i egen sak.»132
«For å være løsningsdyktige, må vi ha bred kunnskap, kjenne regelverket, evne å sette oss inn i brukerens situasjon og utfordringer, og ha kreativitet og handlekraft nok til å gjennomføre de tiltak som er riktige, mulige og nødvendige.»133
Sitatene henspiller på at gode relasjoner er viktig – men det er vanskelig å lese ut fra
basiskompetanseheftet hvordan flere av de sentrale begrep som nevnes skal defineres, og ikke minst fra hvilket perspektiv.
Her er det på sin plass å peke på sammenhengen mellom oppfatningen av begrepet «toleranse» og hvordan dette kommer til uttrykk i en relasjon, og evnen til å skape en gitt relasjon ut fra den kulturelle kompetansen. Campinha-Bacote drar opp linjene for dette i sin modell for interkulturell kompetanse som prosess, en modell som kan være egnet for å systematisere arbeidet rundt blant annet toleransebegrepet. Uten en felles verdiplattform og en felles metodikk i relasjonsbyggingen, vil vellykketheten i møtet og arbeidet med brukeren være arbitrær; den er avhengig av den enkelte veileders personlige kompetanse, og ikke den systematiserte kompetansen.
Denne mangelen på felles verdiplattform og felles vurderinger av problemstillinger stiller NAVs veiledere i ei knipe, der de selv må vurdere sin oppfatning av hva toleranse er, opp mot verdien «å behandle alle likt», og anledningen til å veilede opp mot muligheten til å bli oppfattet som (eller oppfatte seg selv som) intolerant.
Kapittel 7 - KONKLUSJON
Det framstår som åpenbart at kulturell kompetanse i liten grad er satt i system i NAV. NAVs veiledere ser ikke ut til å være forent i håndteringen og forståelsen av hva et interkulturelt møte innebærer, eller hvordan man forholder seg til en rekke problemstillinger. De ansatte har heller ikke
132 Basiskompetanse, 2009: 6.
133 Basiskompetanse, 2009: 7.
en tydelig, felles verdiplattform å arbeide ut fra i møte med brukere av ikke-vestlig bakgrunn.
Veilederne må derfor i mange tilfeller ta vanskelige etiske og ideologiske valg på egen hånd.
Utfordringen NAV har ovenfor denne brukergruppen ser ut til å være å integrere gruppen i det norske arbeidslivet. Integreringsoppgaven isolert sett er muligens ikke tydelig og utelukkende tildelt NAV, men en viktig oppgave for NAV er nettopp å sysselsette brukere. En målsetning om høyest mulig sysselsetting tilsier at denne brukergruppen bør prioriteres. NAV sier selv i sitt basishefte at veilederne må evne å sette seg inn i brukerens situasjon og utfordringer for å være løsningsdyktige.
Det er vanskelig å se hvordan en slik evne til å ta brukerens perspektiv skal være mulig uten tydelig og systematisert arbeid med interkulturell kompetanse i institusjonen. Av spesiell interesse er det å øke bevisstheten hos veilederen, som kommer fra en utpreget sekulær kulturgruppe, om hva det innebærer å tilhøre en religiøs kulturgruppe. Å ha innsikt i den religiøse forståelseshorisonten er sentralt for å kunne forstå den ikke-vestlige brukeren.
Det framstår som åpenbart at oppgaven med å integrere/få ikke-vestlige brukere i arbeid ikke løses effektivt med et ensidig fokus på språk- og samfunnsopplæring av brukerne. For å bygge en god relasjon trenger NAVs veiledere interkulturell kompetanse – et begrepsapparat, faglige forum og møteplasser, et cetera.
En oppfatning som trer fram i gjennomgang av materialet er at det virker som om det er den enkelte NAV-ansattes ansvar og oppgave å tilegne seg den nødvendige kulturelle kompetansen på egen hånd; av eget initiativ eller interesse.
Informantene har ulike strategier for å håndtere utfordringer knyttet til interkulturelle møter.
Analysen viser at informantene setter sin egen toleranse i sammenheng med situasjoner som aktualiserer ulikhetene «de» og «oss», og at de gjennom å aktivere sin egen toleranse
«avproblematiserer» eller omgår utfordringer. Som observatør oppleves dette som rasjonelle strategier for å håndtere problemstillingene, all den tid institusjonen NAV mangler tydelige og enhetlige verdier og retningslinjer knyttet til interkulturelle møter. Denne mangelen på felles vurderinger av problemstillinger stiller NAVs veiledere i ei knipe, der de selv må vurdere sin oppfatning av hva toleranse er, opp mot verdien «å behandle alle likt», og anledningen til å veilede opp mot muligheten til å bli oppfattet som (eller oppfatte seg selv som) intolerant. Tunge etiske og ideologiske vurderinger synes altså i stor grad å være overlatt til den enkelte veileder.
NAV og de NAV-ansatte er profesjonelle agenter for relasjonsbygging. Det er naturlig å tro at der en god relasjon er målet, vil det være hensiktsmessig å ikke bare fokusere på å gi brukerne – de ikke-profesjonelle i møtet – økt kulturell kompetanse (opplæring i norsk språk og kultur), men også å bruke ressurser på å øke den kulturelle kompetansen hos NAVs veiledere. Som profesjonelle er det rimelig å anta at deres interesse og motivasjon for å øke denne kompetansen er større enn hos den gjennomsnittlige ikke-vestlige bruker – dermed kan man tro at man får "mer relasjonsbygging"
igjen for hver time og krone man bruker på slike tiltak overfor veiledere.
Økt satsing på interkulturell kompetanse vil, slik jeg oppfatter det, både lette arbeidshverdagen til veilederene – ved at de har trygghet i sine vurderinger i interkulturelle møter – og bidra til å øke måloppnåelsen i NAV.
7.1 Forslag til videre undersøkelser
Både fra et akademisk ståsted og fra NAVs operative ståsted kan det videre være interessant å se nærmere på:
• Hvilke verdier som gjør seg gjeldende i NAVs arbeid med ikke-vestlige brukere; undersøke hvordan verdier som toleranse, respekt, likebehandling, et cetera henger sammen og defineres.
• Undersøke hvordan verdien toleranse (overfor fremmede kulturer, overfor religion) realiseres i den større samfunnsdiskursen, sett opp mot hvordan den realiseres i NAVs diskurs.
• Undersøke hvilket ideologisk fundament som ligger til grunn for NAV-verdien å “behandle alle likt”, og sammenholde det mot muligheten til å utvikle den kulturelle kompetansen i NAV.
• Kartlegge hva som finnes av kulturell kompetanse i NAV, og utrede hvordan den kulturelle kompetansen kan utvikles og systematiseres i organisasjonen.
• Se på møter mellom bruker og veileder fra et talehandlingsperspektiv, og undersøke hvordan NAV-ansatte arbeider for å bygge relasjoner (hvordan bygges “felles forståingsrom” eller utvikles felles perspektiv i praksis?)
• Undersøke hvordan og hvorvidt «integrering» eller «sysselsetting» opptrer som mål og middel om hverandre i både (samfunns-)diskursen rundt integrering og arbeidsliv, og fra NAVs perspektiv.
LITTERATURLISTE
Barth, F. (1994). Manifestasjon og prosess. Universitetsforlaget. Oslo.
Barth, F. (1969). Ethnic Groups and Bounderies. Universitetsforlaget. Bergen.
Bourdieu, P. (1977). “The economics of linguistic exchanges”. I Social Science Information16 (6), 645-668.
Campinha-Bacote, J.(1999). Journal of Transcultural Nursing. A Mdodel and Instrument for Addressing Cultural Competance in Helth Care.Vol 38, no 5: 203-207.
Campinha-Bacote, J. (2002). Journal of Transcultural Nursing. The process of cultural competence in the delivery of health care services: A model of care. Vol. 13, no 3: 181-184.
Charon, J.M. (2004). Symbolic Interactionism. An Interduction, An Interpretation, An Intergration.
Pearson Prentice Hall, New Jersey.
Collin, F. (2003). Konstruktivisme. Roskilde Universitetsforlag, Roskilde.
Dahl, Ø. (2001). Møte mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Norsk Forlag.
Oslo.
Eide, H. og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo.
Eriksen, T. H.(2001). Flerkulturell forståelse. Universitetsforlaget. Oslo.
Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Sparctus Forlag A/S. Oslo.
Fuglerud, Ø. (2001). Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering.
Universitetsforlaget. Oslo.
Gadamer, H-G. (2003). Forståelsens filosofi. Uvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen Akademiske Forlag. Oslo
Gilhus I. S og Mikaelsson L. (2001). Nytt blikk på religion; studiet av religion i dag. Oslo: Pax forlag A/S.
Goffman, E. (1974). Vårt rollespill til daglig. Dreyers Forlag. Oslo.
Habermas J. (1984). The theory of communicative action. Heinemann. London Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt land.
Kvale, S. (1998). Det kvalitative forskningsintervju. Ad Notam Gyldendal. Gjøvik.
Lindholm, T. (2001). Kultur, verdier og menneskerettigheter, i: Hylland, T.E. (red.), Flerkulturell forståelse. S. 73 –97. Universitetsforlaget. Oslo.
Lindseth, L.B. (2009). Kroppsspråkets makt. Kondor AS, Oslo.
Luckmann, T. (2004). Den usynlige religionen. Trondheim: Tapir akademiske forlag.
Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene. Forlaget Akribe.
Malterud, K. (1996). Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. Tano Ascheoug.
Aurskog.
NAV (2009). Basiskompetanse. Versjon 3. Februar.
Norrby, C. (1996). Samtalanalys. Sä gör vi när vi pratar med verandra. Studentlitteratur. Lund.
Schutz, A. (2005). Hverdagslivets sociologi. Hans Reitzels Forlag. København.
Sigestad, H. M. H. (2004). Brukermedvirkning – alibi eller realitet? Tidsskift for Den norske Lægeforening. Lastet ned fra www.tidskriftet.no 22.08.2007
Starrin, B og Svensson P-G. (1994). Kvalitativ metod och vetenskapsteori. Lund: Studentlitteratur Svennevig, J. (2002). Tilnærminfer til tekst. Modeller for språklig tekstanalyse. Cappelen
Akademiske Forlag. Gjøvik.
Svennevig, J. (2009). Språklig samhandling. Innføring i kommunkasjonsteori og diskursanalyse.
Cappelens Akademiske Forlag. Valdres.
Torsvik, M. (2010). Cultural Competance. Forelesnings notater (April) ved HINT.
Ørvig, K. (2007). Tolken som redskap eller kulturinformant. Et samhandlingsstudie av tolkede kliensamtaler i sosialtjenesten. Universitetet i Tromsø.
Qureshi, N.A. (2005). Helse og Sosialfag: tidsskrift for psykisk helsearbeid. Profesjonell kultursensitivitet framfor faglig etnisentrisme. nr 03. s.261-274.
Internettsider:
http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?study=http%3A%2F%2Fnsddata.nsd.uib.no
%3A80%2Fobj%2FfStudy
%2FNSD0042&mode=documentation&submode=abstract&v=2&top=yes
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/tema/velferdspolitikk/midtspalte/arbeids--og-velferdsforvaltningen.html ? Id=43873
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-14-2002-2003-/1.html?id=196557
www.nav.no/Lokalt/Sør-Trøndelag/Andre+enheter/NAV+Intro+Trondheim.1073751847.cms
http://www.trondheim.kommune.no/content/1117707437/Samarbeidsprosjektet-EVO-NAV http://www.sykepleien.no/nyhet/832853/sykepleiere-trenger-flerkulturell-kompetanse (Rødal, 2012).
http://nsddata.nsd.uib.no/webview/index.jsp?study=http%3A%2F%2Fnsddata.nsd.uib.no
%3A80%2Fobj%2FfStudy
%2FNSD0042&mode=documentation&submode=abstract&v=2&top=yes http://www.ssb.no/vis/emner/06/03/innvarbl/main.html
VEDLEGG
1 Informasjonsskriv 2 Intervjuguide
3 Transkripsjonsnøkkel 4 Utdrag fra analysen
Vedlegg 1:
Informasjonsskriv
Informasjon og forespørsel om å delta i en vitenskapelig undersøkelse
Dette er en forespørsel om du vil være med i et vitenskapelig prosjekt der vi gjør observasjoner av saksbehandlingen i NAV i møte med mennesker med ikke-vestlig bakgrunn. Studien inneholder også intervjuer med de NAV- ansatte om det aktuelle temaet.
Temaet for prosjektet er: Interkulturell kommunikasjon og NAV.
Bakgrunn og hensikt
Prosjektet er en vitenskapelig studie av hvordan det er å jobbe i en interkulturell hverdag i en offentlig etat (NAV).
Begreper som interkulturell kommunikasjon, kultursensitivitet, kulturell kompetanse har de seneste årene blitt mer og mer aktuelle i arbeidslivet.
NAV må i likhet med andre offentlige sektorer i Norge forholde seg til økende innvandring og brukere med ikke-vestlig bakgrunn. Derfor er det ønskelig å undersøke nærmere de interkulturelle utfordringene NAV- ansatte møter i sin hverdag.
Det gjør at vi er spesielt interessert i å høre hva du som ansatt opplever i ditt møte med brukere av ikke-vestlig bakgrunn.
Studien er delt i to deler: Observasjon og intervju
Observasjonene vil brukes som et felles grunnlag for intervjuene som vil bli gjort i etterkant. De som deltar i observasjonsdelen vil ikke nødvendigvis være de samme som de som lar seg intervjue.
Hensikten er å prøve å framskaffe en oversikt over de aktuelle utfordringer.
Hva innebærer deltagelsen av studien?
Ansatte og brukere av NAV- kontoret vil bli forespurt både muntlig og skriftlig av NAV-leder. Observatør og intervjuer er student ved NTNU, Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, og dermed godt kjent med taushetsplikt og anonymisering av informanter.
Materialet vil ikke gjøre rede for geografisk plassering av NAV- kontoret. Det vil ikke kunne lokaliseres hvem som er blitt observert eller hvem som har latt seg intervjue. Deltagelsen vil derfor ikke få noen konsekvenser for deg nå eller ved senere tidspunkt.
Det vil ellers bli operert med fiktive navn, men kjønn, alder og eventuelt religiøs tilknytning vil være av betydning for studien.
Hva skjer med informasjonen om deg?
Lydbåndene fra observasjonen og intervjuet, vil bli skrevet ut og deretter slettet innen 60 dager etter avsluttet studie.
Det vil si at all personidentifisering skal bli makulert, ingenting skal kunne gjenkjennes eller bli gjengitt slik at informasjonen skal kunne føres tilbake til deg. Sensitive personopplysninger før makuleringsdato, blir låst inn i et arkivskap av undertegnede. Resten av innsamlede opplysninger blir lagret på en jobb-PC som har privat brukernavn og passord, som også vil bli slettet innen denne datoen. Det er bare du, prosjektansvarlig ved NTNU og jeg som observatør som kjenner til vår samtale.
Frivillig deltakelse
Det er frivillig å delta i studien. Du samtykker muntlig til å være med i studien via den lokale NAV- lederen, men uten nødvendigvis å gi beskjed om du vil la deg observere eller intervjue. Dette kan avtales med undertegnende.
Rett til innsyn og sletting av opplysninger om deg
Hvis du sier ja til å delta i studien, har du rett til å få innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg. Du har videre rett til å få korrigert eventuelle feil i de opplysningene vi har registrert.
Dersom du nå eller i ettertid lurer på noe, kan du ta kontakt med undertegnede.
Vennlig hilsen
______________________
Iris Bitnes Wiik Intervjuer / MA-student
Prosjektansvarlig: Gustav Erik G. Karlsaune NTNU, Det humanistiske fakultet
Institutt for arkeologi og religionsvitenskap
Tlf: 93 46 92 93 /Mailadresse: irisbitn@stud.ntnu.no
Vedlegg 2:
Intervjugiude:
1. Opplever du noen utfordringer i ditt møte med brukere av ikke-vestlig bakgrunn?
- vet du om andre opplever noen utfordringer/ er dette et tema du og dine kollegaer snakker om (enten formelt, eller uformelt på pauserommet?)
2. Føler du at du ofte blir misforstått eller synes du at det er enkelt å gjøre seg forstått og få frem budskapet i saker med brukere av ikke-vestlig bakgrunn?
- opplever du at det er vanskelig å forstå brukeren helt ut? (tar møtene lenger tid?)
3. Er det noen temaer som du kvier deg for å ta opp med tanke på brukere av ikke- vestlig bakgrunn?
- eller tema som du merker at brukerne setter mindre pris på å prate om (du møter motstand eller taushet, etc.)
4. Er du bevisst:
- Språklig ferdigheter hos brukerne - Håndhilsning
- Kroppsspråk - Tonen i samtalen - Bruk av negasjon
-Bruk av språklige vendinger (som av typen; Det er de gale som er de friske; det er aldri så galt at det ikke er godt for noe; ute på tynn is, i hytt og pineetc).
5. I enkelte saker vil brukere kanskje møte opp med religiøse plagg – hvordan påvirker det deg og hvilke utfordringer synes du det eventuelt gir?
6. Hva innebærer religionsfrihet for deg?
Vedlegg 3:
Transkripsjonsnøkkel:
Tegn Betydning
. fallende intonasjonskontur
? stigende intonasjonskontur
, fortsettende intonasjonskontur, som når du leser opp en liste
(0.7) 0,7 sekunders pause
(0.7) 0,7 sekunders pause