5.4 Hvilke faktorer kan bidra til suksess?
5.4.4 Faktorer som påvirker naturopplevelse
Dersom formålet er at barna skal få gode naturopplevelser har vi sett at det er en rekke faktorer som spiller inn, og dette ble spesielt vist under 5.3.7. En åpenbar faktor som påvirker graden av naturkontakt er de aktivitetene som tilbudet består av. Figur 14 viste noen eksempler på hvordan naturen har ulik plass i ulike typer av aktiviteter. I noen aktiviteter fremstår naturen som en kulisse for aktiviteten uten å egentlig være avhengig av den, mens i andre tilfeller er naturen en del av aktiviteten og deltakerne er i tettere samspill med naturen. Valg av aktiviteter og hvordan de gjennomføres er en viktig faktor i dette henseende. Et annet funn var at for barna byr den frie leken på stor grad av naturkontakt. Når barna fikk gjøre det de ville, ble naturen nesten alltid tatt i bruk på en eller annen måte, og ofte var de i tett samspill med naturelementene når de fikk utforske selv.
Voksne kan også begrense og påvirke naturkontakten gjennom hvordan de har organisert og bestemt at en lek skal være og i noen tilfeller kan enkle regelendringer, bedre planlegging eller bedre tid ha gitt mer eller tettere naturkontakt. Avbrytelser av voksne begrunnet i sikkerhet eller at de skal følge etc. var ikke noe vi så mye av, likevel så vi noen eksempler på naturopplevelser ble avbrutt eller påvirket både på grunn av formaninger, men også fordi veileder var for tilbake-trukket. Hvordan et tilbud er organisert og hvilken rolle veilederen tar ser ut til å kunne påvirke graden av naturopplevelse og naturkontakt i relativt stor grad. Mange av de veilederne som var opptatt av å gi barna gode naturopplevelser ute ga også rom for fri tid og frilek, noe som ser ut til å være viktig for naturkontakten, spesielt for barna. Basert på det vi har observert i studien har vi listet opp noen tips for gjennomføring i boksen under.
TIPS FOR GJENNOMFØRING – FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE LÆRING
→ Også det å bare være ute, uten å ha et spesielt fokus på at noe skal læres bidrar til erfaring og fri-luftslivskompetanse, både på kort og lang sikt.
→ Tenk igjennom hva som er formålet med økta og noen hovedpunkter for hva som er ønskelig at deltakerne skal sitte igjen med.
→ Tilpass nivået til deltakerne, vurder om det er hensiktsmessig å dele i grupper etter ferdigheter, nivå eller alder.
→ Ha fortrinnsvis korte økter – og jo yngre deltakere jo kortere bør økta være.
→ Still spørsmål og involver deltakerne i teoretiske gjennomganger for å engasjere.
→ Å benytte ‘konkreter’ og det å la deltakerne se, kjenne og oppleve i praksis ser ut til å gi større in-teresse og engasjement.
→ Ha gjerne praktiske øvelser og uteaktivitet også i forbindelse med teoretiske økter, dette gir også bonus i form av mer naturkontakt.
→ Benytt muligheter som oppstår underveis til å repetere eller komme med ny kunnskap, men helt kort: gi kunnskapsdrypp!
→ Juster aktiviteten underveis dersom det ble for vanskelig eller komplisert.
→ Tilpass språk og begrepsbruk også underveis ved behov.
→ Overse mindre forstyrrelser og det at noen ikke er så engasjert, kanskje er det mindre forstyrrende enn korrigeringer og irettesettelser fra veileders side.
TIPS FOR GJENNOMFØRING – FAKTORER SOM PÅVIRKER NATURKONTAKT
→ Tenk gjennom hvilke aktiviteter som velges. Velg gjerne aktiviteter som i større grad er avhengig av naturen for å kunne gjennomføres.
→ Vurder på forhånd om stedet er egnet for aktiviteten og hvor stor grad av naturkontakt det inne-bærer å ha aktiviteten det bestemte stedet. Vurder å benytte annen lokalitet.
→ Vurder om det å flytte det fysiske stedet for aktiviteten innenfor den lokaliteten du er i gir mer na-turkontakt. Slik forflytning kan være kort i avstand, men gi helt andre naturopplevelser.
→ Gi rom for at barna selv kan finne veien, eller måten de mestrer aktivitetene (der det er mulig) i stedet for at det er forhåndsbestemt akkurat hva de skal gjøre eller hvordan de skal bruke natu-ren i en aktivitet.
→ Vurder hvilken betydning veilederens væremåte, anbefalinger eller pålegg påvirker deltakernes mulighet til å oppleve naturen. Ikke legg begrensninger hvis det ikke er nødvendig.
→ Legg læresituasjonene ute og inkluder praktiske aktiviteter.
→ Inkluder frilek dersom mulig.
→ Gi nok tid, både i aktiviteter der naturen er tett på og til frileken/den frie tida.
→ Bruk av «urørt» eller ikke opparbeidet natur kan gi tettere naturkontakt, men ikke alltid.
6 Referanser
Kapittel 1
Berg, A. 2005. Friluftsbarnehagen - En motorikkfabrikk? - Barn (2): 65-77.
Chawla, L., red. 1992. Childhood place attachments. Place Attachment: -Plenum Press NJ. 63-86.
Dervo, B. K., Skår, M., Köhler, B., Øian, H., Vistad, O. I., Andersen, O., & Gundersen, V. 2014.
Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer.
Faber Taylor, A. & Kuo, F. E. 2006. Is contact with nature important for healthy child develop-ment? State of evidence. - I Spencer, C. & Blades, M., red. Children and their environments.
Cambridge: University Press. s. 124-141.
Faber Taylor, A., Kuo, F. E. & Sullivan, W. C. 2002. Views of nature and self-discipline: Evidence from inner city children. - Journal of Environmental Psychology 22: 49-63.
Faber Taylor, A. & Kuo, F. E. 2009. Children with attention deficits concentrate better after walk in the park. - Journal of Attention Disorders 12: 402-409.
Fjørtoft, I. 2018. Barn og bevegelse: Læring gjennom landskap. I: Sandseter, EB. m. fl.:” Barns kroppslighet - arbeid med kropp, bevegelse og helse i barnehagen”. Barnas Barnehage 3, Kap.
10, 3. opplag. Gyldendal Norsk Forlag AS.
Kaplan, S. 1985. Cognition and affect in environmental learning. - Children's Environmental Quarterly 2 (3): 19-21.
Klima og miljødepartementet 2018. Handlingsplan for friluftslivet. Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Martensson, F., Jansson, M., Johansson, M., Raustorp, A., Kylin, M. & Boldermann, C. 2014.
The role of greenery for physical activity play at school grounds. - Urban Forestry & Urban Green-ing 13 (1): 103-113.
Sandseter BH, Hagen TL & Moser T. 2013. Kroppslighet i barnehagen: Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Stanley, T. A., Bengtson, D. N. & Westphal, L. M. 2012. The Influence of Childhood. Operational Pathways to Adulthood Participation in Nature-Based Activities. - Environment and Behavior 44 (4): 545-569.
Thompson, C. W., Aspinall, P. & Montarzino, A. 2008. The Childhood Factor: Adult Visits to Green Places and the Significance of Childhood Experience. - Environment and Behavior 40:
111-143.
Wells, N. M. 2000. At Home with Nature. Effects of «Greenness» on Children’s Cognitive Func-tioning. - Environment & Behavior 32 (6): 775-795.
Wells, N. M. & Evans, G. W. 2003. Nearby nature: A buffer of life stress among rural children.
Environment & Behavior 32 (6): 775-795.
Kapittel 2
Abelsen, K. og Leirhaug, P. E., 2017. Hva vet vi (ikke) om elevers opplevelser med friluftsliv i norsk skole – en gjennomgang av empiriske studier 1974–2014. Journal for Research in Arts and Sports Education, 1(3), 18-31. https://doi.org/10.23865/jased.v1.615
Abelsen, K., Arnesen, T. E. og Leirhaug, P.E 2018. Friluftsliv i morgendagens skole – lite nytt under solen? Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tøns-berg hotell 5. og 6. desember 2018. Konferanserapport side 39-52.
Andersen HB, Klinker CD, Toftager M, Pawlowski CS, Schipperijn J., 2015. Objectively meas-ured differences in physical activity in five types of schoolyard area. Landscape and Urban Plan-ning 134 (2015) 83-92.
Anderson, S. 2018. Ull innerst, fortsatt utenfor? Når flyktninger møter norsk friluftsliv. Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5. og 6.
desember 2018. Konferanserapport side 176-185.
Arvidsen, J. and Beames, S. 2018. Young people's outdoor refuges: movements and (dis)entan-glements. Children's Geographies, 17 (4). https://doi.org/10.1080/14733285.2018.1529860 Bischoff, A. 2018. Betydningen av barndommens landskap i voksen alder. Rapport fra konferan-sen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5. og 6. desember 2018.
Konferanserapport side 170-176.
Bratholmen Lunde, N. V. 2016. Masteroppgave, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Bar-nehagekvalitet. En sosiologisk studie av hvordan barnehageansatte ser på kvalitet, barn og ram-mene til barnehagen.
Brattbakk, I. og Andersen, B. 2017. Oppvekststedets betydning for barn og unge. Nabolaget som ressurs og utfordring. ISBN: 978-82-7609-388-9. 67 s.
AFI Rapport 2017:02 http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforsk-ning/AFI/Publikasjoner-AFI/Oppvekststedets-betydning-for-barn-og-unge
Broch, T. og Gurholt, K.P. 2011. Friluftsliv for alle? Frivillig organisering og aktivitetsfremmende arbeid for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn 1991 – 2011. Oslo og Omland Friluftsråd.
Broch, T.M. 2018. Equilibrium Poems. An ethnographic study on how experiences in and with Norwegian friluftsliv challenge and nurture youth’s emotion work in everyday life. PhD NIH 2018.
Chawla, L., red. 1992. Childhood place attachments. Place Attachment: -Plenum Press NJ. 63-86.
Dagsavisen 17. juli 2017. https://www.dagsavisen.no/innenriks/ungdom-soker-skogens-ro-1.994747
Elofsson, S., Blomdahl, U., Lengheden, L. och Åkesson M. 2014. Ungas livsstil i låg- och hög-statusområden. En studie i åldersgruppen 13-16 år. Ung Livsstil Nr. 16 2014. Stockholm Stad-Stockholm Universitet.
Fagerheim, E. L. 2014. Vi av bryr oss ikke om været så lenge vi har noe morsomt å gjøre. Mas-teroppgave i pedagogikk - mai 2014. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Norges Arktiske Universitet.
Fasting, M. 2013. Vi leker ute! En fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til barns lek og leke-steder ute. PhD. Pedagogisk institutt. - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Fjørtoft, I., Kjønniksen L. og Støa, E.M. 2018. Barn - unge og fysisk aktivitet Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0-18 år. Universi-tetet i Sørøst-Norge — Skriftserien nr. 12 2018.
Frøyland, L.R. 2017. Ungdata – Lokale ungdomsundersøkelser Dokumentasjon av variablene i spørreskjemaet. NOVA 2017.
Fyhri, A. og Hjorthol, R. 2006. Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser TØI-rapport 869/2006.
Gundersen, V., Skår, M. O'Brien, L., Wold, L.C. & Follo, G.2016. Children and nearby nature: A nationwide parental survey from Norway. Urban Forestry & Urban Greening; Volum 17. pp.116-125.
Gurholt, K. P. 2015. Friluftsliv i framtidens skole: Fag og fagovergripende kompetanse i det 21.
århundre. I Rapport fra konferansen Forskning i friluft, Lillehammer 2015 (s. 224-232). Oslo:
Norsk friluftsliv.
Hagen, A.L., Andersen, B., Brattbakk, B. mfl. 2016. Ung & Ute. En studie av ungdom og unge voksnes bruk av uterom. AFI: Rapport 6: 2016. NIH og Rodeo arkitekter.
Helsedirektoratet 2014. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, IS-2170 Rapport.
Hjorthol, R. og Nordbakke, S. 2015. Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14. TØI rapport 1413/2015 Forfatter(e):
Klepp, K.I. & Aarø, L. E., 2017. Hva former vår helserelaterte atferd? I: Ungdom, Livsstil og Helsefremmende arbeid. Red L. E. Aarø, s. 38-63. Gyldendal Akademisk 978-82-05-4663981 Klima- og miljødepartementet 2016. Meld. St. 18 (2015–2016). Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Klima- og miljødepartementet 2018.Handlingsplan for friluftsliv 2018. Natur som kilde til helse og livskvalitet.
Krange, O., Strandbu, Å. 2004. Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 16/2004.
Krempig, I., Bøe, K. W og Utsi, T.Aa 2018. Ville matressurser og naturforståelse i barnehagen.
Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5.
og 6. desember 2018. Konferanserapport side 52-57.
Kaarby, Eid K.M. and Tandberg, C. 2017. The Belief in Outdoor Play and Learning. Journal of the European Teacher Education Network 2017, Vol. 12, 25-36.
Lagestad, P., Bjølstad, T. og Sæther, E. 2018. Ja, ungdommen går på tur! Rapport fra konferan-sen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5. og 6. desember 2018.
Konferanserapport side 123-128.
Leirhaug, P. E. & Arnesen, T. E. 2016. Friluftsliv: et hovedområde i kroppsøvingsfaget. I A. Hor-gen, M. L. Fasting, T. Lundhaug, L. I. Magnussen & K. Østrem (Red.), Ute! Friluftsliv – pedago-giske, historiske og sosiologiske perspektiver (s. 129-152). Bergen: Fagbokforlaget.
Loland S. 2007. Idrett og samfunn. S. 80-90. Oslo. Gyldendal
Løvgren, M. & Svagård, V. 2019. Ungdata junior 2017–2018. Resultater fra en spørreundersø-kelse blant elever i alderen 10 til 12 år. NOVA Rapport 7/19. Oslo: NOVA
Murtnes, Å. 2018. Reglene er ikke så relevante ute i naturen. Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5. og 6. desember 2018. Konferanser-apport side 50-55.
Ipsos (2015). Befolkningens frilufsvaner 2015. Rapport Ipsos MMI 2015 v/N. Løvvik.
Ipsos (2017) Barne- og ungdomsundersøkelsen 2017. Utarbeidet av Ipsos for Norsk Friluftsliv – mars 2017.
Ipsos (2018). Norsk friluftsliv – undersøkelse om motivasjonsfaktorer for fysisk aktivitet. Rapport, Ipsos Oktober 2018.
Ipsos (2019). Barn og ungdom 2019, utarbeidet for Norsk friluftsliv. Rapport.
Nordbakke, S. 2017. Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfat-ter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider
Odden, A. 2004. Friluftsliv og ungdom - tradisjon og trender. Landskonferanse Friluftsliv. Tromsø 2-4 juni 2004.
Odden, A. 2008. Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Dr.avhandling. - NTNU.
Odden, A. 2012. Status og utviklingstrekk i nordmenns friluftslivsutøvelse 2012. Upublisert notat skrevet på oppdrag av Miljødirektoratet.
Odden, A. 2018. Status og utviklingstrekk i nordmenns friluftslivsutøvelse 2017. Upublisert notat skrevet på oppdrag av Miljødirektoratet.
Pedersen, K. 2001. Natur, ungdom og identitet – mellom lokale tradisjoner og globale trender.
UTMARK nr. 2 2001.
Pröbstl-Haider, U., Lund-Durlacher, D., Antonschmidt, H. and Hödl, C. 2018. Mountain bike tour-ism in Austria and the Alpine region – towards a sustainable model for multi-stakeholder product development, Journal of Sustainable Tourism, 26:4, 567-582
Sanderud, J. og Gurholdt, K. 2018. Å bli et vinterbarn: Barns erfaringer i en naturbarnehage.
Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2018. Friluftsliv gjennom 150 år. Tønsberg hotell 5.
og 6. desember 2018. Konferanserapport side 117-123.
Prop 1 S (2018-2019). Proposisjon til Stortinget. Budsjettforslag for 2019. Klima- og Miljødepar-tementet.
Sandseter BH, Hagen TL & Moser T. 2013. Kroppslighet i barnehagen: Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Sandvik, L. og Holseter, C. 2017. Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2017 Tema: Friluftsliv, or-ganisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk Dokumentasjonsnotat.
Skogen, K. 1999. Cultures and Natures. Cultural Patterns, Environmental Orientations and Out-door Recreation Practices among Norwegian Youth. PhD 16/99. Oslo: Norsk institutt for oppvekst og aldring.
Skår, M., Rybråten, S. & Øian, H. 2018. Bynatur i det flerkulturelle Oslo. NINA Temahefte 72.
Norsk institutt for naturforskning.
Skår, M., Gundersen, V. & O'Brien, L. 2016a. How to engage children with nature: why not just let them play? Children's Geographies DOI:10.1080/14733285.2015.1136734
Skår, M., Wold, L. C., Gundersen, V. & O'Brien, 2016b. Why do children not play in nearby nature? Results from a Norwegian survey. Journal of Adventure Education and Outdoor Learning DOI: 10.1080/14729679.2016.1140587
Skår, M., Follo, G., Gundersen, V., Ingebrigtsen, K., Stordal, G., Tordsson, B. & Wold, L. 2016c.
Barns lek i natur – i spennet fra selvutfoldelse til kontroll. Barn nr. 2 pp. 39–56, ISSN 0800–1669
Skår, M., Gundersen, V., Bischoff, A., Follo, G., Pareliussen, I., Stordahl, G. & Tordsson, B.
2014. Barn og natur. Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur. NINA Temahefte 54.
Stordahl, G., Follo, G. og Pareliussen, I. 2017. Betwixt the Wild, Unknown and the Safe: Play and the Affordances of Nature within an Early Childhood Education and Care Institution in Nor-way.
International Journal of Early Childhood Environmental Education, 3(1), pp. 28-38.
Strandbu, Å. 2000. Storbyungdom og natur. En undersøkelse av Osloungdoms forhold til frilufts-liv og miljøproblemer. Baserer seg på Ung i Oslo 1996.
Tordsson, B. 2002. Å svare på naturens åpne tiltale. PhD dessertation. - Norwegian School of Sport Sciences.
Vaage, O. F. 2015. Fritidsaktiviteter 1997-2014. Barn og voksnes idrettsaktiviteter, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra Levekårsundersøkelsene. Statistisk Sentralbyrå Rapport 2015/25.
Warsame, A. og Ela, C. 2016. Friluftsliv og innvandrere. En undersøkelse av holdninger og erfaringer blant innvandrerfamilier i Oslo. Nasjonal Kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse. I samarbeid med Norsk friluftsliv. NAKMI-rapport nr.1 2016.
Wold, Line C., Skår, M. og Gundersen, V. 2016. «Innendørs blir fantasien innestengt»: Om nær-naturens betydning i barns hverdagsliv. UTMARK 1-2016.
Kapittel 3
Aaron, R. F., & Witt, P. A. 2011. Urban students' definitions and perceptions of nature. Children Youth and Environments, 21(2), 145-167.
Acar, I., & Torquati, J. 2015. The power of nature: Developing prosocial behavior toward nature and peers through nature-based activities. Young children, 70(5), 62-71.
Adams, S., & Savahl, S. 2015. Children's perceptions of the natural environment: a South African perspective. Children's Geographies, 13(2), 196-211.
Ahmetoglu, E. 2019. The contributions of familial and environmental factors to children’s con-nection with nature and outdoor activities. Early Child Development and Care, 189(2), 233-243.
Alghasi, S., Eide, E., & Eriksen, T. H. (Eds.). 2012. Den Globale drabantbyen: Groruddalen og det nye Norge. Cappelen Damm Akademisk.
Beets, M. W., Cardinal, B. J., & Alderman, B. L. 2010. Parental social support and the physical activity-related behaviors of youth: a review. Health Education & Behavior, 37(5), 621-644.
Bilton, H. 2010. Outdoor learning in the early years: Management and innovation. Routledge.
Bjerke, T., & Krange, O. 2011. A walk in the woods: the effects of ethnicity, social class, and gender among urban Norwegian adolescents. Nordic Journal of Social Research, 2.
Brussoni, M., Gibbons, R., Gray, C., Ishikawa, T., Sandseter, E. B. H., Bienenstock, A., ... &
Pickett, W. 2015. What is the relationship between risky outdoor play and health in children? A systematic review. International journal of environmental research and public health, 12(6), 6423-6454.
Buijs, A. E., Elands, B. H., & Langers, F. 2009. No wilderness for immigrants: Cultural differences in images of nature and landscape preferences. Landscape and Urban Planning, 91(3), 113-123.
Bundy, A.C.; Luckett, T.; Tranter, P.J.; Naughton, G.A.; Wyver, S.R.; Ragen, J.; Spies, G. 2009 The risk is that there is “no risk”: a simple, innovative intervention to increase children’s activity levels. Int. J. Early Years Educ. 2009, 17, 33–45)
Burdette, H. L., & Whitaker, R. C. 2005. Resurrecting free play in young children: looking beyond fitness and fatness to attention, affiliation, and affect. Archives of pediatrics & adolescent medi-cine, 159(1), 46-50.
Burgess, D. J., & Mayer-Smith, J. 2011. Listening to children: Perceptions of nature. Journal of Natural History Education and Experience, 5, 27.
Byrne, J., Wolch, J., & Zhang, J. 2009. Planning for environmental justice in an urban national park. Journal of Environmental Planning and Management, 52(3), 365-392
Chawla, L., & Derr, V. 2012. The development of conservation behaviors in childhood and youth.
In The Oxford handbook of environmental and conservation psychology.Ffarr
Cheng, J. C. H., & Monroe, M. C. 2012. Connection to nature: Children’s affective attitude toward nature. Environment and Behavior, 44(1), 31-49.
Collado, S., Staats, H., & Corraliza, J. A. 2013. Experiencing nature in children's summer camps:
Affective, cognitive and behavioural consequences. Journal of Environmental Psychology, 33, 37-44.
D'Amato, L. G., & Krasny, M. E. 2011. Outdoor adventure education: Applying transformative learning theory to understanding instrumental learning and personal growth in environmental education. The Journal of environmental education, 42(4), 237-254.
Dervo, B. K., Skår, M., Köhler, B., Øian, H., Vistad, O. I., Andersen, O., & Gundersen, V. 2014.
Friluftsliv i Norge anno 2014 – status og utfordringer.
Eime, R. M., Young, J. A., Harvey, J. T., Charity, M. J., & Payne, W. R. 2013. A systematic review of the psychological and social benefits of participation in sport for children and adolescents:
informing development of a conceptual model of health through sport. International journal of behavioral nutrition and physical activity, 10(1), 98.
Fasting, M. L. 2017. Barns utelek. Universitetsforlaget.
Figari, H., Haaland, H., & Krange, O. 2009. Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen.
Fjørtoft, I., & Sageie, J. 2000. The natural environment as a playground for children: Landscape description and analyses of a natural playscape. Landscape and urban planning, 48(1-2), 83-97.
Foster, S., Villanueva, K., Wood, L., Christian, H., & Giles-Corti, B. 2014. The impact of parents’
fear of strangers and perceptions of informal social control on children's independent mobil-ity. Health & place, 26, 60-68.
Freeman, C., & Tranter, P. J. 2011. Children and their urban environment: Changing worlds.
Routledge.
Freeman, C., Stein, A., Hand, K., & van Heezik, Y. 2018. City children’s nature knowledge and contact: It is not just about biodiversity provision. Environment and Behavior, 50(10), 1145-1171.
Friberg, J. H., & Gautun, H. 2007. Inkludering av etniske minoriteter i frivillige organisasjoner og fotballag for barn og ungdom i Oslo. Faforapport, Oslo: Fafo.
Fyhri, A., & Hjorthol, R. 2009. Children’s independent mobility to school, friends and leisure ac-tivities. Journal of transport geography, 17(5), 377-384.
Gelter, H. 2010. Friluftsliv as slow and peak experiences in the transmodern society. Norwegian Journal of Friluftsliv.
Gentin, S. 2011. Outdoor recreation and ethnicity in Europe—A review. Urban Forestry & Urban Greening, 10(3), 153-161.
Groves, L., & McNish, H. 2008. Baseline study of play at Merrylee Primary School. Glasgow (Forestry Commission Scotland).
Gundersen, V., Skår, M., O'Brien, L., Wold, L. C., & Follo, G. 2016. Children and nearby nature:
A nationwide parental survey from Norway. Urban Forestry & Urban Greening, 17, 116-125.
Hand, K. L., Freeman, C., Seddon, P. J., Recio, M. R., Stein, A., & van Heezik, Y. 2018. Re-stricted home ranges reduce children’s opportunities to connect to nature: Demographic, envi-ronmental and parental influences. Landscape and urban planning, 172, 69-77.
Haudenhuyse, R. P., Theeboom, M., & Skille, E. A. 2014. Towards understanding the potential of sports-based practices for socially vulnerable youth. Sport in Society, 17(2), 139-156.
Hermens, N., Super, S,, Verkooijen, K.T,. & Koelen, M.A. 2017 A Systematic Review of Life Skill Development Through Sports Programs Serving Socially Vulnerable Youth, Research. Quarterly for Exercise and Sport, 88:4, 408-424.
Hermens, N., Super, S., Verkooijen, K. T., & Koelen, M. A. 2017. A systematic review of life skill development through sports programs serving socially vulnerable youth. Research quarterly for exercise and sport, 88(4), 408-424.
Holloway, S.L. & Pimlott-Wilson, H. 2014 Enriching Children, Institutionalizing Childhood? Ge-ographies of Play, Extracurricular Activities, and Parenting in England. Annals of the Association of American Geographers, 104:3, 613-627.
Jay, M., & Schraml, U. 2009. Understanding the role of urban forests for migrants–uses, percep-tion and integrative potential. Urban forestry & urban greening, 8(4), 283-294.
Karsten, L. 2005. It all used to be better? Different generations on continuity and change in urban children's daily use of space. Children's Geographies, 3(3), 275-290.
Karsten, L., & Van Vliet, W. 2006. Children in the city: Reclaiming the street. Children Youth and Environments, 16(1), 151-167.
Kirsti Pedersen Gurholt & Jostein Rønning Sanderud 2016. Curious play: children’s exploration of nature, Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, 16:4, 318-329.
Kloek, M. E., Buijs, A. E., Boersema, J. J., & Schouten, M. G. 2013. Crossing borders: review of concepts and approaches in research on greenspace, immigration and society in northwest Eu-ropean countries. Landscape Research, 38(1), 117-140.
Krange, O., & Strandbu, Å. 2004. Ungdom, idrett og friluftsliv. Skillelinjer i ungdomsbefolkningen og endringer fra 1992 til 2002.
Kyttä, M., Hirvonen, J., Rudner, J., Pirjola, I., & Laatikainen, T. 2015. The last free-range chil-dren? Children’s independent mobility in Finland in the 1990s and 2010s. Journal of transport geography, 47, 1-12.
Lekies, K. S., Yost, G., & Rode, J. 2015. Urban youth׳ s experiences of nature: Implications for outdoor adventure recreation. Journal of Outdoor Recreation and Tourism, 9, 1-10.
Lidén, H., & Gulløv, E. (2003). Common neighbourhoods—diversified lives (pp. 119-138). Lon-don: Routledge.
Loebach, J., & Gilliland, J. 2019. Examining the Social and Built Environment Factors Influencing
Loebach, J., & Gilliland, J. 2019. Examining the Social and Built Environment Factors Influencing