Faglig trygghet

Kode

- Trygghet

Her har jeg valgt å la koden trygghet omfatte alle varianter og beskrivelser av fenomenet trygghet, enten det er det eksplisitte ordet trygghet eller uttalelser om å føle seg trygg eller være trygg. Dette er bare ulike formuleringer for det samme.

Jeg vil her starte med et utdrag fra et intervju med en lærer som jobber på ungdomstrinnet:

Meg: Men hvis du tenker… sammenlikner deg med en som ikke har hatt noe særlig matematikkutdannelse. Hvilke fordeler tror du at du har da?

U5: Jeg føler meg nok mye tryggere når jeg underviser da, absolutt. Om jeg ikke hadde hatt den matematiske bakgrunnen som jeg har så hadde jeg ofte stått i stampe om jeg skulle

75 4. RESULTATER OG ANALYSE

undervise de mest avanserte elevene. De som er flinkest. De raser ofte av gårde og så har de tekniske spørsmål som kanskje kan bli litt vanskelige å svare på om jeg ikke hadde hatt… om jeg hadde hatt den minste mulige antall studiepoeng som det går an å ha for å undervise.

Meg: Er det andre måter du tror det påvirker undervisningen din på?

U5: Nei. Det er den tryggheten som er ekstremt viktig for med en gang eleven merker at jeg er trygg, så blir de… får de mye mer tillit merker jeg, til det jeg sier. At det jeg sier stemmer. Sant, for om du har en vikar som er mye mer usikker så stoler de ikke så masse på den.

(U5, 1670)

Her kan vi legge merke til at læreren eksplisitt snakker om trygghet i undervisningen som en

konsekvens av sin solide faglige utdannelse, og at han peker på to områder der denne tryggheten er viktig. For det første er dette nyttig i møte med faglig sterke elever som kan stille læreren

utfordrende spørsmål og for det andre vil en lærer som viser sin trygghet fremme tillit hos elevene.

At faglig kompetanse gir trygghet understrekes av mange lærere og jeg viser her noen flere eksempler på sitater som illustrerer dette:

«Det er den tryggheten, og du av og til kan se linjene. At du vet litt mer om funksjoner, du vet litt mer om algebra, du vet litt mer om… på disse tingene.. på tallteori. Du vet litt mer sånn at du har den tryggheten. Du vet mer enn det som står i læreboka. (U3, 637)

«Og det er klart at du skal ha en viss matematisk kompetanse for å håndtere og være veldig trygg i svaret eller være trygg i at du kanskje sier: Jeg kan ikke si sikkert at denne kan løses»

(V1, 2072)

«Og så tror jeg man blir tryggere, man blir bedre som lærer når man har, man er tryggere på seg selv når man har mer kunnskap» (V3, 3088)

«Jeg tror det er ganske viktig for at en lærer skal føle seg trygg. Om en kun har kunnskap om det som står i læreboken til elevene så vil en fort bli avkledd, tror jeg, av de sterkeste elevene, om du får spørsmål som går videre. Om du da sier at det kan du ingenting om, så vil eleven føle at du ikke er en god nok lærer. Ja, det tror jeg. Så trygghet er veldig viktig.» (U5, 1946)

«Men altså, jeg tenker det er jo en trygghet for meg, tenker jeg. Sant, det er jo, det er jo ubehagelig å undervise noe du ikke er så veldig sikker på. Det er nå en ting, da. Sånn personlig.» (V5, 3804)

76 4. RESULTATER OG ANALYSE

Jeg fant mange utsagn i intervjuene som handlet om faglig trygghet. Dette er kanskje ikke særlig overraskende, men det er interessant å se hvordan det å ha faglig trygghet har innvirkning på undervisningen på flere plan.

For det første forteller lærerne at det er en del psykologiske aspekter knyttet til dette. Ifølge informantene mine gjør faglig trygghet at lærerne føler seg mer komfortable i undervisnings-situasjonen. De forteller videre om at en lærer som er trygg på faget også gjør elevene trygge, slik som dette utsagnet illustrerer:

«Og så tror jeg det gjør noe for… Hvis eleven er trygg på at de har en lærer som vet hva han holder på med, at de kan overlate roret til han, så tror jeg det er en veldig god ting. Hvis du…

hvis læreren begynner… hvis elevene begynner å lure på læreren faktisk kan dette her, da har du tapt. Det er ikke noe smart.» (V1, 2358)

I tillegg vil den faglige tryggheten komme til uttrykk ved at læreren tør å frigjøre seg fra læreboka, at læreren tør å gå inn på spørsmål fra elever som er faglig krevende og tryggheten vil gjøre at læreren i større grad kan utfordre faglig sterke elever. Dette er tilknyttet koder og kategorier som jeg har tatt for meg lenger oppe og det skal jeg diskutere nærmere i kapittel 5.

Faglig trygghet utvikler læreren gjennom solid fagkunnskap og formell utdannelse utover det elevene skal lære. Dette er en type kunnskap som Guberman & Gorev (2015) betegner som matematikkfaglig innsikt. Slik kunnskap er viktig innen alle matematikkemner som man skal undervise i. Dette gjør at det kan være litt vanskelig å si hvilke emner en lærer bør ha utdannelse i ettersom læreplaner gjerne forandres og gjennomgår reformer. Jeg spurte imidlertid lærerne om hva slags matematisk kunnskap de selv mente en lærer hadde bruk for. Algebra, tallteori, funksjonslære, geometri og statistikk med sannsynlighetsregning ble fremhevet og dette er derfor muligens emner alle lærere bør ha, uansett nivå. Det viktigste er at læreren har solid fagkunnskap og dyp innsikt i alle emnene de skal undervise i. Dette kan vi kanskje oppsummere med dette sitatet:

«Sånn som jeg tenker, så er det jo det at når du er på en måte et hakk over det du trenger å vite, så når du ser tilbake, altså når du ser ned på det du skal undervise da, så er det veldig mye enklere og du har en helt annen forståelse for det når du har på en måte beveget deg litt videre fra det som de skal lære.» (V4, 3226)

Wassermann (2017) skriver at mange mener lærere bør lære seg mer avansert matematikk nettopp utfra argumentet om at dette gir lærerne økt selvtillit. En slik selvtillit kan gjøre at lærerne føler seg mer komfortable med å svare på elevers spørsmål og fremmer en mer fleksibel tilnærmelse til undervisningen. Samtidig har vi i flere utsagn fra lærerne jeg intervjuet sett at manglende trygghet

77 4. RESULTATER OG ANALYSE

fører til at man i større grad blir avhengig av læreboka og gir undervisning av dårligere kvalitet. En annen interessant konsekvens fortelles det om i dette utsagnet:

«Noen ganger kan du si, … for å si det sånn når jeg av og til har studenter, så av og til når studentene ikke er godt forberedt eller merker at de ikke kan det, så bruker de maktspråk.

Sånn at elevene kan si «Han var dårlig til å forklare, men kan i hvert fall matematikk». Mens sannheten er at når du bruker maktspråk så er det ofte et tegn på at du ikke klarer å svare for deg.» (V1, 2426)

Her refererer informanten til lærerstudenter i praksis som prøver å skjule at de er faglig usikre og dermed tyr til det han betegner som maktspråk. Maktspråk er gjerne avanserte ord som elevene ikke kjenner betydningen av, og som gir et inntrykk av at læreren kan noe som elevene ikke kan og gjerne brukes for å få elevene til kjenne seg underlegne. Trygge lærere behøver ikke å ty til dette.