FACNAV – ideene bak

FACNAV er i utgangspunktet først og fremst ment som et verktøy for å forbedre, sikre og gjøre luft-til-bakke kommunikasjonen raskere. Dette systemet skulle hjelpe dem å løse konkrete og relativt avgrensede funksjoner. Operatørene skulle få geolokalisering av et mål på en sikker og rask måte videreformidlet til flyene.

MARIA er den kartapplikasjonen som ligger i bunnen, og hele systemet er modulbasert. Systemet er relativt enkelt å endre og er dermed egnet for nettverksbaserte operasjoner. FACNAV er i dag ikke kun et FAC-verktøy, men brukes også til navigasjon og kommando og kontroll (K2).

5.1 Hva gjør det?

I dag er FACNAV et av de systemene i internasjonale operasjoner som er verdensledende på funksjonalitet til FAC-operasjoner og digitalisering av kommunikasjon bakke-til-luft. (operatør i FSK/HJK)

Opprinnelig var behovet å få automatisert og effektivisert deler av den manuelle prosedyren for å muliggjøre høyest mulig grad av presisjon, sikkerhetsvurdering og ikke minst tidsbruk i FAC-operasjoner. Dette, samt muligheten for å drive enkel visuell synliggjøring av egne styrker (Blue Force Tracking), var ambisjonen med den første versjonen av FACNAV.

Deretter har funksjonaliteten økt. I dag kan FACNAV støtte navigasjon og planlegging av ruter i alle elementer; på land, i sjø og i luft. I systemet kan de dekke alle typer ildledingsbehov

spesialstyrkene har, og det er integrerte relevante sensorer som bildeoverføring fra luftbårne plattformer og måldataoverføring fra operatøren på bakken.

Utviklingen av FACNAV har vært brukerstyrt, det er operative behov som har vært målet – teknologien har vært midlet. All funksjonalitet kan hver for seg sies å være banebrytende med tanke på operativ effektivitet og i særdeleshet det intuitive brukergrensesnittet. Det er bygget opp etter brukernes logikk. Det reduserer behovet for utdanning til et minimum. I dag har systemet fått en lang rekke tilleggsfunksjoner, og skal systemet brukes optimalt fordrer det en god del opplæring.

Systemet er gjennomgående og dermed gjenkjennelig på alle operative plattformer. Det betyr at skjermbildet operatøren har i felt, er det samme som de jobber med når de er på kontoret – og som de har i operasjonsrommet. Gjenkjennelighet minsker faren for at noen gjør feil fordi de ikke kjenner funksjonaliteten i systemet. Når operatørene er i felt, har de ikke tid til å ”plundre og lete”, da må de vite hvor de finner relevant informasjon.

Det operative fokuset synliggjøres ved at de i FACNAV har samlet digital funksjonalitet som NORSOF har behov for i sitt operative konsept i én applikasjon. En applikasjon som kan nyttegjøres over avdelingens eksisterende kommunikasjonsbærer – og den samme applikasjonen skal kunne brukes av spesialjegeren på bakken, ildlederen og stabsoffiseren i hovedkvarteret.

40 FFI-rapport 2012/00816

Skjermbilde i FACNAV.

5.2 Multinett II – testing av ny funksjonalitet i FACNAV

Under Multinett II-øvelsen skulle de teste hvorvidt måldata og oppdrag kunne sendes gjennom Link 16 – i teorien et sømløst nettverk. Operativt fungerer teknologiske systemer som skal kommunisere med hverandre, sjeldent like sømløst som det gjør under fragementerte tester.

Under Multinett II var det behov for en god del håndsøm for å få dette til å fungere.

Prosedyrene mellom FAC-er og piloter er veletablert. Dette er små miljøer, og de fleste kjenner hverandre fra før. Under FAC-utdanningen er FAC-ene med opp i F16 for å forstå pilotens situasjonsbilde, og de kan danne et felles situasjonsbilde. Et målområde ser åpenbart ganske annerledes ut fra 10 000 fot, enn det gjør fra en knaus på 100 meter. Denne intellektuelle erkjennelsen blir gjort visuelt forståelig gjennom FAC-utdanningen. De har også utviklet et eget sett av FAC-begreper som er en blanding av ”hærish” og ”luftish”. All kommunikasjon går på engelsk. Dette gjør at de unngår en del oversettelsesproblematikk som har vært observert i annen kommunikasjon mellom ulike forsvarsgrener (Danielsen 2008, Valaker et. al 2009).

Ved ankomst til målområdet ble alt utstyr rigget raskt og effektivt. Alle visste hva de skulle, de jobbet målrettet til jobben var gjort. Teamet fra FSK/HJK m/antropolog var etablert i området en time før flyenes ankomst. På en høyde på naboøya hadde vi utmerket utsikt til skytefeltet som var definert som målområdet. Det var hele veien god stemning. Da utstyret var klargjort kunne alle

FFI-rapport 2012/00816 41

sette seg ned i lyngen, drikke kaffe og vente på play-time [den tiden flyet er tilgjengelig i målområdet].

Under Multinett II koordinerte FAC-er og piloter ansikt-til-ansikt før operasjonen startet, og briefet i henhold til gjeldende SOP [Standard Operational Procedures]. På dette møtet ble alle uklarheter og problemområder under testen identifisert og grundig gjennomgått. Systematisk og metodisk gjennomgang av alle eksperimenter og tester, gjør at de har sikret stadig forbedring av utstyret.

I etterkant av testen var det debriefing hvor alle momenter ble gjennomgått og diskutert. Det ble avdekket flere teknologiske utfordringer i forhold til korrumpering av geolokaliseringer som ble overført digitalt, og nye spørsmålsstillinger til rollen spesialstyrkene har som strategisk enhet i forhold til å engasjere fly direkte. Disse lessons identified ble brukt som grunnlag for testene under neste øvelse – de var blitt lessons learned.

5.3 Fokus på innovasjon og forbedring

I utviklingsprosjekter kan det ofte brukes modeller eller konsepter fra teknologiske systemer som allerede er utviklet, eller systemer som brukes av andre nasjoners SOF-miljøer. Dette har ikke vært mulig i denne sammenhengen, da våre allierte heller ikke har hatt en god prototype eller teknologiske løsninger på de operative utfordringene på taktisk nivå. Operatørene har her vært nødt til å gå inn i kreative og innovative prosesser. De måtte forsøke å se inn i glasskulen i forhold til hvilke nye applikasjoner og funksjoner de trenger for å dekke hele spekteret av operasjoner. Vi spurte operatørene om de har hentet ideer fra andre lands systemer?

Nei, vi har ligget langt foran i den teknologiske utviklingen. Amerikanerne har fire, fem programmer som ligger oppå hverandre. Men de manglet mange funksjoner. Mitt inntrykk er at mange av de folkene som har vært med oss og sett systemet i bruk, har ønsket å få vårt system.

Vårt mål med FACNAV er at det skal være så lett å oppdatere og endre, at vi skal kunne gjøre mindre endringer selv i felt. Selv om ting endrer seg om ti-femten år så må det være mulig å endre og utvikle systemet. Vi ser på både de behovene vi har nasjonalt, men også internasjonale operasjoner. Vi skal kunne navigere på land, på havet og i luften – i både lyse og mørke. Enkelt fortalt skal vi kunne gå, kjøre bil, navigere i båt og hoppe fallskjerm med dette. Funksjonene i FACNAV er banebrytende, og derfor etterspurt av operatører – også internasjonalt. Det som gjør FACNAV til en uovertruffen applikasjon for SOF og FAC-miljøene, er det brukervennlige grensesnittet.

(operatører i FSK/HJK).

Tidligere måtte operatørene forholde seg til en lang rekke programvarer og ofte bære med seg flere PC-er i felt. Nå har de fått implementert det meste i FACNAV. Bruken av det er enkel og intuitiv, menyene er satt opp i forhold til operative krav og behov, skjermen er touch screen og kan opereres med votter. Ideen var enkelhet.

42 FFI-rapport 2012/00816