Kapittel 2 Etisk idealisme i Ein Fritenkjar og Læraren
2.6 Læraren – dramaet om en trosomveltning
2.6.1 Fabelen i skuespillet
Handlingen utspilles i vestlandsk bondemiljø, i en så realistisk skildring som sceneformen tillater. ’Læraren’ er Paulus Hòve, bonde og predikant, tidligere teologistudent – i likhet med Eystein Hauk – som måtte avbryte studiene før avsluttende eksamen; pga. et tøylesløst liv,
100 Skriftir VI: 89. I kapittel 4, s. 86-90 ser jeg på bruken av lignelsen gjennom hele forfatterskapet.
hevdes det.101 Paulus var tidligere vekkelsespredikant av tradisjonell type, men tviler på det gamle budskapet sitt. Den unge predikanten er plaget av grublerier, noe som skremmer både ham selv og de nærmeste. Det sies at Paulus ligner faren, som visstnok fikk en ulykkelig skjebne (uten at det forklares nærmere hva som skjedde).102
Paulus’ hustru Helga lider av hans intense kretsing om de religiøse spørsmålene. Det viser seg imidlertid at mannens religiøse utvikling ikke fører til en videre tilstramming av den pietistiske holdningen, men tvert imot til helomvending og et oppgjør med det budskapet om synd og anger som han har preket for forsamlingen sin før. Det nye synet kan karakteriseres som en praktisk realisering av det etiske budskapet i Bergprekenen. Paulus’ omvendelse til et nytt kristendomssyn setter i gang stykkets handling.
Paulus tenker mye på farens skjebne.103 Presten på stedet sier at Paulus’ far kunne ha blitt en mektig kristen kraft om presten selv bare hadde gjort det rette da han kom til ham og spurte hvordan man skal forstå Jesu ord om å selge all eiendom og gi til de fattige.104 Farens feil hadde vært at han var for bundet til verden. Han kunne ha blitt frelst om han hadde fått det gode rådet å følge Jesu ord bokstavelig og gi fra seg alt, mener presten. Han peker med dét ut en vei som for Paulus ser ut til å føre bort fra tvangsmessig syndsbevissthet.
Talen i slutten av første akt legger grunnen for den videre handlingen i stykket. Her tar Paulus oppgjør med sin pietistiske fortid og forplikter seg til å følge Jesu ord direkte. Dette innebærer at han vil selge slektsgården og gi pengene for salget til ”dei fatige”.105 Avkall på egen eiendom og arbeid for andre er det idealistiske målet han setter seg. Offeret er sosial framgang og et vanlig liv som familieforsørger. Paulus sier rett ut at han ofrer Helga.106 Det betyr at han oppgir hennes kjærlighet til seg selv. Helgas bror Jens Eide tolker offeret annerledes. Paulus byr fram Helga til sin gjenfunne herre, mener lensmannen. Det at han gir slipp på hennes kjærlighet er en egoistisk handling. Det tvetydige offeret av Helga gir ’det religiøse dramaet’ i Læraren sterk tilknytning til ’det erotiske dramaet’.107
To av søstrene i forsamlingen faller for den karismatiske lederen. Tabithas tiltrekning er åpenbart erotisk, mens Evelinde viser et bredere menneskelig register enn den seksuelle
101 Skriftir IV: 212, 291.
102 Detaljene i farens lidelseshistorie er ikke vesentlige for forståelsen av dramaet, men forfatteren regner nok med at leserne og tilskuerne kjenner fortellingen om Enok Hòves religiøse grubleri og selvmord, slik han har fortalt om dette i romanen Fred.
103 Skriftir IV: 218.
104 Matteus 19, 21. Se også Lukas 12,33 og Matteus 6,19-21.
105 Skriftir IV: 225.
106 Skriftir IV: 220.
107 Bertha Malena Rongen har foreslått denne todelingen. Jf. Bø 1973: 77n. Tor Obrestad skjelner mellom tre ’spenningsfelt’ i stykket: religiøst, politisk og erotisk. Obrestad 2001: 244ff.
opphisselsen som er så tydelig under skinnet av religiøs hengivenhet hos den andre.108 Paulus holder lett avstand til Tabitha, men kan ikke skjule at han har varme følelser for Evelinde.
Garborgs noe heroiserende portrett viser en standhaftig mann som tøyler sin seksualitet.
Kjønnslivet er forbeholdt ekteskapet. Paulus og Evelindes følelser for hverandre kan aldri bli noe mer enn et åndelig fellesskap.
Helga er den tapende parten i det erotiske og det religiøse dramaet. Hun mister mannen sin som forsørger, fordi han har funnet et prektigere mål enn å arbeide for familien.
Selv ikke budskapet om at Helga er gravid får Paulus til å endre planene. Den mannen Helga giftet seg med, finnes ikke lenger etter at Paulus har bestemt seg for å bli et nytt menneske.
Han deler ikke lenger sine innerste følelser og tanker med henne. Han er mer på bølgelengde med Evelinde – det er hun som virkelig forstår ham nå. Klimakset i det erotiske dramaet kommer i slutten av fjerde akt. Helga trer inn og oppdager Paulus og Evelinde i fortrolig samtale. Hun utstøter ”eit kvævt Skrik”109 og tømmer opiumsflaska (som hun har fått mot søvnløshet) og dør.
For mange lesere og tilskuere er det engasjerende dramaet over i det Helga dør. På dette tidspunktet har allerede Paulus solgt alt han eier på auksjon. Erkefienden, pietisten og bondekapitalisten Per Aase – ”Tolvgardsper” – har fått tilslaget på gården. Moralen synes å være at idealismen fører vill. Garborg har imidlertid mer på hjertet. Selv om forfatteren har sympati for Helga, kan han ikke dvele ved hennes død. Det sosiale og religiøse dramaet må fullføres. Paulus Hòves gjerning er hovedsaken. Helgas tragiske endelikt kan ikke avslutte skuespillet. Da ville hele det positive budskapet gå tapt.
I femte akt samler motkreftene seg. Akten innledes med skildringen av et møte mellom stedets embetsmenn. De er enige om at Paulus Hòve er en fare for samfunnet og at han må stanses før han tenner allmuen til opprør. De maktsyke og hyklerske embetsmennene finner et påskudd i det erotiske dramaet til å sette i gang en mordetterforskning. De tolker hendelsene rundt Helgas død på verste måte for å fjerne den radikale predikanten. Uansett utfallet av etterforskningen vil ’læraren’ settes ut av spill i lang tid.
Andre halvdel av siste akt innledes med en pastoral scene ute i Kvernhusheidi. Paulus har slått seg til der etter salget av gården. Vi opplever renheten i forholdet mellom Paulus og Evelinde i et lite opptrinn utenfor stua hvor forsamlingen skal holde møte. Paulus oppfordrer Evelinde til å gifte seg med Gudleik. Unggutten tar de etiske konsekvensene av budskapet om Jesu kristendom alvorlig, men elsker henne og vil ha henne. Paulus erkjenner skylden for det
108 Skriftir IV: 227.
109 Skriftir IV: 287.
som skjedde med Helga. Selv om han forkynner syndefrihet, må han skrifte for forsamlingen og godta deres dom sammen med Guds straff.110
Den verdslige straffen melder seg imidlertid først. De konspiratoriske embetsmennene kommer til Kvernhusheidi for å sette i verk planene sine. Lensmann Eide arresterer Paulus.
Han skal etterforskes i saken om Helgas død. Slutten er åpen. Maren Doktar, ei av de fattige som Paulus ville hjelpe, stormer inn på scenen. Hun roper på Tore Eide, Helgas andre bror.
Tror Maren Doktar at Tore kan hindre myndighetene i å bortrøve Paulus? Eller oppfordrer hun ham til å føre ’lærarens’ budskap videre? Publikum og lesere må selv gjøre seg opp en mening. Stykket avslutter med stoff til ettertanke snarere enn en bestemt konklusjon.