4. Resultater
4.7. F4 Rydda skogareal
Definisjonen av rydda skogareal i tolkingsinstruksen for 3Q (Engan 2004b) er ‘skogareal som er hogd, vindfelt eller brent, og der foryngelsen ennå ikke er høy nok til å klassifiseres som skog’.
Tolkingsresultatene for F4 Rydda skogareal er vist i tabell 7. Treffprosenten i andre omdrev er 84,4 %.
Tilsvarende tall for første omdrev var 77,6 %. Resultatene viser en god forbedring i andre omdrev.
Tabell 7. Tolkingsresultat for F4 Rydda skogareal.
AREALTYPE N RIKTIG TOLKA TREFF-%
14
Den vanligste feiltolkingen av rydda skogareal er naturlig nok som S Skog. Selv om hogstflater sjelden tolkes som noe annet enn skog, skjer det oftere at andre åpne arealtyper blir tolka som hogstflate. Derfor er det nødvendig å opprettholde hogstflater som en egen arealtype som skal figureres, og ikke inkluderes i større skogfigurer. Tilgang til flybilder fra to tidsperioder gjør tolking av hogstflater betydelig sikrere.
Hovedgrunnen til at hogstflater av og til blir tolka som skog er at tolker og feltkontrollør vurderer
gjennomsnittshøyden på trærne ulikt. For at et areal skal tolkes som skog må gjennomsnittshøyden være minst 3 meter, og total kronedekning av trær over 3 meter må være minst 25 %. I gjengroingsstadiet når trærne er fra 2 til 5 meter høye kan dette være meget vanskelig å vurdere, også i felt. Hogstflater tolket som skog burde i de fleste tilfeller aksepteres som riktig tolking. Bilde 5 viser et flybilde av en
hogstflatefigur som delvis har åpne hogstflater og delvis har trær som er godt over 3 meter høye.
Bilde 5. Denne hogstflatefiguren ble flybildetolket som F4 Hogstflate, og feltkontrollert (året etter fotografering) som S2BL Blandingsskog. Selv om tolkeren har presise instrumenter som kan måle høyden på trær, er det likevel vanskelig å estimere gjennomsnittlig trehøyde for heterogene figurer.
15 4.8. F5 Kulturpreget utmarksbeite
Kulturpreget utmarksbeite ble innført som en ny arealtype i andre omdrev, og er derfor ikke med i den trykte versjonen av tolkingsinstruksen fra 2004. Vi ville prøve å skille mellom beitemark på jordbruksareal og sterkt beitepreget utmark. Denne grensa er ofte diffus, og mange steder i landet vanskelig å trekke.
Andre steder er inngjerdinga av innmarka så klar at tydelig beiteprega areal utenfor gjerdene lettere blir tolka som kulturpreget utmarksbeite. Treffprosenten for denne arealtypen er likevel den klart dårligste av alle arealtypene i 3Q-tolkingen, og blir derfor noe grundigere belyst her. Som tabell 8 viser, var bare 29,5
% av kontrollpunktene på utmarksbeitene riktig tolka.
Tabell 8. Tolkingsresultat for F4 Rydda skogareal.
AREALTYPE N RIKTIG TOLKA TREFF-%
F5 Utmarksbeite 44 13 29,5
F5 feiltolka som FEILTOLKA FEIL-%
F2 Hei- og rabbevegetasjon 11 25,0
A3 Beitemark 8 18,2
A4 Usikker beitemark 5 11,4
S Skog 4 9,1
F4 Hogstflate 3 6,8
TOLKINGSFEIL 31 70,5
De vanligste feiltolkingene av kulturpreget utmarksbeite er som F2 Hei- og rabbevegetasjon, A3 Beitemark og A4 Usikker beitemark. Bilde 6 viser et typisk utmarksbeite i Rogaland, som er fra et av områdene som ble riktig tolka. Her er beitetrykket så stort at gras- og urtevekstene dominerer over lyng- og krattvekstene. Som nevnt under avsnittet om hei- og rabbevegetasjon vil tolkerne sommeren 2012 få en grundigere feltgjennomgang av grenseoppgangene mellom beitemark, kulturpreget utmarksbeite og hei- og rabbevegetasjon.
16
Bilde 6. F5 Kulturpreget utmarksbeite i Rogaland.
Bilde 7 viser et flyfoto fra Rogaland, der den sentrale figuren ble tolka som A3 Beitemark men klassifisert som F5 Kulturpreget utmarksbeite av feltkontrolløren. Tolkeren har delt de beiteprega arealene nord for veien/traktorveien i to beitemarksfigurer med ulikt innslag av busker og trær. Etter en diskusjon i
tolkingsgruppa var det enighet om at en riktigere tolking trolig ville være å figurere det grønneste, nedre området nord for veien som A3 Beitemark og det mer heterogene området, med mer bart fjell og brunere farger, som F5 Kulturpreget utmarksbeite. Fordi også innmarksbeitemark kan ha et høyt innslag av bart fjell og rufsete terreng, vil grenseoppgangene mellom beitemark og utmarksbeite likevel ofte være vanskelige å fastsette, særlig der det ikke finnes gjerder som markerer skillet mellom innmark og utmark.
17
Bilde 7. Flyfoto av et kulturpreget utmarksbeite i Rogaland.
De tre neste bildene er tatt med for å illustrere hvordan forskjellene mellom A3 Beitemark og F5
Kulturpreget utmarksbeite kan være, fra et område i Sogn og Fjordane. Bilde 8 viser et flybilde som kan sammenlignes med bilde 9 og 10 tatt fra feltarbeid i 2007.
Bilde 8. Flyfoto som viser hvor de to neste bildene (9 og 10) er tatt. Bilde 9 viser A3 Beitemark. Bilde 10 viser F5 Kulturpreget utmarksbeite. Rett nedenfor tallet 10 går et tydelig gjerde som markerer skillet mellom innmark og utmark.
18
Bilde 9. A3 Beitemark i Sogn og Fjordane. Tauene ligger her på grunn av oppmerking for registrering av karplanter innenfor en 8 x 8 meter stor analyserute. Bildet er tatt i retning VNV fra tallet 9 i bilde 8.
Bilde 10. F5 Kulturpreget utmarksbeite i Sogn og Fjordane. Bildet er tatt i retning N fra 10-tallet i bilde 8.
19 4.9. S Skog
Tabell 9 viser at skog er tolka som skog i 94,5 % av tilfellene. Den klart vanligste feiltolkingen er som F4 Rydda skogareal, eller mer spesifikt som F4HO Hogstflate. Den viktigste årsaken til feiltolking av hogstflater er nok vanskeligheter med bedømming av gjennomsnittlig trehøyde. Hogstflater i gjengroing skal tolkes som skog når gjennomsnittlig trehøyde er minst 3 meter. Fordi feltkontrollen i en del tilfeller er utført 1 eller 2 år etter at flybildene ble fotografert, er det sannsynlig at noen av feiltolkingene burde klassifiseres som endringsfeil. Skogen kan ha vært lavere enn 3 meter ved fotografering, men høyere ved feltkontrollen. Dersom hogstflater inkluderes som en skogtype under S, i stedet for å klassifiseres under en annen hovedarealtype, hadde treffprosenten for skog blitt 97,8 %.
Det ble presisert for tolkerne at skogareal utenfor 100 meter fra jordbruksareal skulle det ikke brukes tid på. Hovedfokus i 3Q-programmet er jordbrukets kulturlandskap og ikke skogtyper i utmarka.
Tabell 9. Tolkingsresultat for S Skog.
AREALTYPE N RIKTIG TOLKA TREFF-%
På nivå 2 er treffprosenten for skog så lav som 56,0 %. Tabell 1 og figur 1 viser at det særlig er barskog som er feiltolket i omdrev 2. I første omdrev var det motsatt, da ble barskogen tolket bedre enn de andre arealtypene. Det er sannsynligvis to hovedårsaker til denne forskjellen mellom omdrevene. Fordi tolkerne fikk tilbakemelding om at de hadde undervurdert lauvtreinnslaget i skog, har de kanskje overkompensert med å overestimere lauvtreinnslaget. En annen vesentlig grunn er nok at tolking av skogareal ble
nedprioritert i andre omdrev, som et nødvendig virkemiddel for å effektivisere tolkingsarbeidet. Tolkingen av skog skulle gjøres grovere, og tidsbruken minimeres.
Nederst i tabell 9 har vi delt opp skogfeilene i stor og liten feil. Med stor skogfeil menes at en barskog er tolket som lauvskog eller omvendt. Med liten skogfeil menes at skogen er tolket til en nærstående skogtype; lauvskog tolka som blandingsskog, barskog tolka som blandingsskog, og blandingsskog enten tolka som lauvskog eller barskog. Tabell 9 viser tydelig at stor skogfeil utgjør en veldig liten andel av totale skogfeil. Erfaringer fra første omdrev, da tolkingsfeilene ble gjennomgått i detalj, viste at ungskog på hogstflater i gjengroing er spesielt vanskelige å tolke treslagsammensetning på.
20 4.10. U1 og U2 Samferdsel og bebyggelse
U1 Samferdsel har en treffprosent på 99,0 %. Den ene feiltolkingen av samferdsel var et en privat flyplass med gressrullebane som ble tolka som kultureng. På nivå 3 er det noen få feiltolkinger av asfaltert vei som grusvei, og et par feiltolkinger av grusvei som asfaltert vei.
U2 Bebyggelse har en treffprosent på 98, 2 %. Feiltolkingene av bebyggelse er enten tolking som S Skog eller som F1 Kulturpreget fastmark. De tilfeller der bebyggelse er tolka som skog skyldes nesten alltid at det er vanskelig å se om tette tresjikt som grenser mot boliger eller gårdstun er en del av hagen eller hører med til skogen.
LITTERATUR
Engan, G. 1999. Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Rapport fra driftsprosjektet «Feltkontroll 1998». NIJOS-dokument 6/1999. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Engan, G. 2000. Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Rapport fra driftsprosjektet «Feltkontroll 1999». NIJOS-dokument 3/2000. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Engan, G. 2001. Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Rapport fra driftsprosjektet «Feltkontroll 2000». NIJOS-dokument 10/2001. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Engan, G. 2003. 3Q Feltkontroll 2001. Rapport fra feltkontrollen i Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. NIJOS-dokument 29/2003. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Engan, G. 2004a. 3Q Feltkontroll 2002. Rapport fra feltkontrollen i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. NIJOS-dokument 1/2004. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
Engan, G. 2004b. 3Q Instruks for flybildetolking. NIJOS-rapport 8/2004. Norsk institutt for skog og landskap, Ås.
21
VEDLEGG
Arealtyper i tolkingsinstruks for andre omdrev av 3Q:
Kode Arealtype
A1KO korn og oljevekster m.fl.
A1GR grønnsaker og rotvekster m.fl.
A1EN kultureng
A1BE kultureng m/beite
A1IN åker/eng med innhegning A1NA åker med naken jord A1NY nybrott
A1PL åker/eng med plantefelt
A2JO flerårige urter og stauder - jordbær, stauder i planteskole o.l.
A2BU busker - solbær, bringebær, busker i planteskole o.l.
A2FR trær - frukttrær, trær i planteskole o.l.
A2PL plast- og fiberdukareal A2AL allsidig hagebruksareal A3BE beitemark
A3ST beitemark med spredte trær A3TT beitemark med trær/treklynger
A3BS beitemark med busker og spredte trær A3BT beitemark med busker og trær/treklynger A3KS beitemark med kratt og spredte trær A3KT beitemark med kratt og trær/treklynger A3JS beitemark med villniss og spredte trær A3JT beitemark med villniss og trær/treklynger A3PL beitemark med plantefelt
A4EN kultureng med usikker status A4BE beitemark med usikker status
A4ST beitemark med usikker status med spredte trær A4TT beitemark med usikker status med trær/treklynger
A4BS beitemark med usikker status med busker og spredte trær A4BT beitemark med usikker status med busker og trær/treklynger A4KS beitemark med usikker status med kratt og spredte trær A4KT beitemark med usikker status med kratt og trær/treklynger A4JS beitemark med usikker status med villniss og spredte trær A4JT beitemark med usikker status med villniss og trær/treklynger A4PL beitemark med usikker status med plantefelt
B1FJ fjell i dagen B1BL stein og blokkmark
B1GR grovsteina elve- og strandavsetning B2DY sanddyner og vindtransportert sand B2FI finkorna elve- og strandavsetning B2TI tidevannsslette
B2JO jord, leire, sand og grus B2TO torv
F1VI kulturpreget villeng
F1ST kulturpreget villeng med spredte trær F1TT kulturpreget villeng med trær/treklynger
F1BS kulturpreget villeng med busker og spredte trær F1BT kulturpreget villeng med busker og trær/treklynger
22
F1KS kulturpreget kratt med spredte trær F1KT kulturpreget kratt med trær/treklynger F1JS kulturpreget villniss med spredte trær F1JT kulturpreget villniss med trær/treklynger F1PL kulturpreget villeng med plantefelt F2RA rabber og grunnlendte knauser F2LA lavmarkF2GR gras- og urterik vegetasjon F2RI risheier og lyngheier
F2EI einerkratt og annen buskvegetasjon på tørrbakker F2VI vierkratt og annen buskvegetasjon på rik eller fuktig mark F2PL heivegetasjon med plantefelt
F2SK småvokst skog
F5ST kulturpreget utmarksbeite med spredte trær F5TT kulturpreget utmarksbeite med trær/treklynger
F5BS kulturpreget utmarksbeite med busker og spredte trær F5BT kulturpreget utmarksbeite med busker og trær/treklynger F5KS kulturpreget utmarksbeite med kratt og spredte trær F5KT kulturpreget utmarksbeite med kratt og trær/treklynger F5JS kulturpreget utmarksbeite med villniss og spredte trær F5JT kulturpreget utmarksbeite med villniss og trær/treklynger F5PL kulturpreget utmarksbeite med plantefelt
M1MY myr
M1SU sump
M1PL myr med plantefelt M2SU strandsump S1LA lauvskog S2BL blandingsskog S3BA barskog U1MO motorvei
U1BI annen bilvei med fast dekke U1GR bilvei med grusdekke U1TR traktorvei og kjerrevei U1SY sykkelsti og gangvei U1JE jernbane
U1PA parkeringsplass U1FL rullebane flyplass U2BO boligbebyggelse
U2IN industri- og handels- og lagerområder
U2FO skoler, barnehager, idrettshaller, forsamlingslokaler, kirker o.l.
U2TU gårdstun
U3LA lagringsplass for gårdsprodukter, maskiner, produksjonsmidler o.l.
U3SK skrotplass/dumpingsplass U3TI steintipp/-fylling og steinrøys U3TO tømmervelteplass
U3GJ gjødseldeponi
23
U4HA åpne hage- og parkanleggU4TR tredekte hage- og parkanlegg U4CA campingplass
U5GR grustak og sandtak U5LE leirtak og jordtak U5TO torvtak
V1TJ tjern, dammer og innsjøer V1EL elver og bekker
V1KA kanaler og andre kunstig anlagte vannløp V2SN snø
V2IS blåis
V3SA saltvann og brakkvann