F ORSKNINGSDESIGN

Følgende delkapittel tar for seg studiens forskningsdesign, som beskrives som en plan for hvordan forskningsspørsmålene skal besvares (Saunders et al., 2015, s. 163).

Forskningsdesignets formål, forskningsmetode og -strategi, samt studiens tidshorisont vil i det følgende presenteres.

3.2.1 Forskningdesignets formål

Studiens design er også et av de metodiske valgene som må tas. Ulike forskningsdesign har forskjellige hensikter, og valg av design tas på bakgrunn av hva studiens formål er. Forskning kan designes for å nå et mål om å være utforskende, beskrivende, forklarende, evaluerende eller en kombinasjon av disse (Saunders et al., 2015, s. 174). Utforskende studier har til hensikt å stille åpne spørsmål for å skaffe innsikt i et tema, og kan identifisere problemstillinger som kan være interessante å se nærmere på i fremtiden (Johannesen et al., 2011, s. 62; Saunders et al., 2015, s. 174). Formålet med beskrivende studier er å innhente nøyaktige profiler av hendelser, situasjoner eller personer (Saunders et al., 2015, s. 175). Et forklarende design brukes, ifølge Saunders et al. (2015), til å etablere årsakssammenheng mellom variabler. Det siste designet, knyttet til evaluerende studier, benyttes for å vurdere hvor godt noe fungerer (Saunders et al., 2015, s. 176).

Formålet med denne studien uttrykkes gjennom forskningsspørsmålet som søker å avdekke hvordan eiendomsselskap benytter risikostyring til å nå klimamål. Ettersom tidligere forskning fremhever risiko som noe som må reduseres gjennom etterlevelse av regler, ønsker vi i denne studien å se mer på risiko i forbindelse med muligheter og verdiskapning for eiendomsselskap som nå gjennomgår det grønne skiftet (Anderson, 2002; Bromiley et al., 2015; ISO, 2018b).

Studien kan av den grunn kategoriseres som utforskende, ettersom vi ønsker mer innsikt i et fenomen som er mindre kjent, nemlig hvordan eiendomsselskap styrer klimarisiko (Johannesen et al., 2011, s. 62).

3.2.2 Forskningsmetode

Det finnes i hovedsak to typer forskningsmetoder; kvantitativ og kvalitativ (Saunders et al., 2015, s. 165). Førstnevnte genererer numeriske data, gjerne gjennom spørreundersøkelse og ved bruk av grafer eller statistikk for å undersøke forhold mellom variabler. Kvalitativ metode derimot, benytter intervju og kategorisering av data for å generere eller bruke ikke-numeriske data. Det er også mulig å kombinere disse hvilket vil medføre andre typer forskningsmetoder (Saunders et al., 2015, s. 165). Ettersom denne studien søker mer kunnskap om et fenomen som vi ikke kjenner så godt fra før av, nemlig eiendomsselskaps styring av klimarisiko, er det hensiktsmessig å benytte en kvalitativ metode (Johannesen et al., 2011, s. 36). Kvalitative data

gir fyldigere og mer komplekse beskrivelser av et fenomen enn det kvantitativ metode medfører, ettersom man gjennom intervju får nærhet til de som undersøkes (Johannesen et al., 2011, s. 423). Da kvalitativ metode kan identifisere spesielle kjennetegn, egenskaper eller mønstre ved fenomenet som studeres, kan metoden bidra til økt kunnskap om klimamål i eiendomsbransjen (Johannesen et al., 2011, s. 36).

3.2.3 Forskningsstrategi

En forskningsstrategi er en plan for hvordan man skal besvare sine forskningsspørsmål (Saunders et al., 2015, s. 177). Det finnes mange ulike forskningsstrategier, eksempelvis eksperiment, spørreundersøkelse og casestudie, der noen av strategiene passer best til en kvalitativ metode, andre til kvantitativ metode og enkelte til en kombinasjon av disse (Saunders et al., 2015, s. 178). Saunders (2015, s. 185) fremhever casestudie som en hensiktsmessig strategi ved bruk av kvalitativ metode, da det er en dybdeundersøkelse i et tema eller et fenomen i virkelige omgivelser (Yin, 2014, s. 24). Slik strategi medfører rike, empiriske beskrivelser, samt utvikling av teori, og passer derfor overens med forskningens formål om å skaffe økt innsikt i hvordan eiendomsselskap benytter risikostyring til å nå klimamål.

Casestudier kan designes på flere måter for ulike formål (Saunders et al., 2015, s. 185). I denne studien brukes casestudie abduktivt med et utforskende formål for å utarbeide en modell basert på både teori, før den avslutningsvis modifiseres på bakgrunn av empiri. Det finnes også flere måter å strukturere en casestudie på, og det skilles hovedsakelig mellom enkeltcasestudier og flercasestudier. Førstnevnte innebærer studier av en enkelt case, eksempelvis en gruppe, hendelse, endringsprosess eller organisasjon, og representerer ofte en kritisk, ekstrem eller unik case (Saunders et al., 2015, s. 184-186). Flercasestudier innebærer mer enn én case, og årsaken til bruk av denne strukturen er for å undersøke om funn kan identifiseres i flere caser, i vårt tilfelle, flere eiendomsselskap (Saunders et al., 2015, s. 187). Fordelen med flercasestudier er at funnene anses som mer pålitelige og robuste enn ved en enkelcasestudie, da dataene stammer fra flere kilder og informasjonen er detaljert og omfattende (Gustafsson, 2017; Johannesen et al., 2011, s. 90-92). Slike studier kan dermed gi rikere beskrivelser og refleksjoner og dermed medføre et bedre sammenligningsgrunnlag, som ikke er mulig ved enkeltcasestudier. Vi har valgt å benytte oss av flercasestudie til tross for at muligheten for å gå i dybden på hvert enkelt selskap reduseres, samt at de er svært tid- og ressurskrevende (Yin, 2014, s. 21). Dette følger av forskningsstrategien vår, da vi ønsker å oppnå en bedre forståelse

av bransjen og av eiendomsselskaps håndtering av klimarisiko. I tillegg er forståelse av kontekst essensielt ved casestudier ifølge Saunders et al. (2015, s. 185), og ettersom konteksten spiller en viktig rolle i den teoretiske modellen vår, både i risikostyringssystemet og i risikostyringsprosessen, anser vi dermed casestudier som passende til vår forskning.

3.2.4 Tidshorisont

Det finnes i hovedsak to ulike tidshorisonter som kan velges når studien skal designes;

tverssnittstudie og longitudinell studie (Saunders et al., 2015, s. 200). En tverssnittstudie innebærer studie av et fenomen til en gitt tid, mens en longitudinell studie har mulighet til å studere endring og utvikling over en lengre tidsperiode (Saunders et al., 2015, s. 200). Da vi ønsker å se hvordan eiendomsselskap styrer klimarisiko i dag vil det være mest hensiktsmessig med en tverssnittstudie. Det kunne også vært interessant å benytte en longitudinell studie til å se på utviklingen av risikostyringen til disse selskapene, etter hvert som nye krav og standarder innføres i takt med det grønne skiftet, men ettersom vår studie har en tidsbegrensning på et semester, som utgjør omtrent fem måneder, vil det være naturlig at vår studie kategoriseres som en tversnittstudie. Dette sammenfaller også godt med at de utførte intervjuene ble gjort én gang per selskap, over en kort periode, og at man på den måten baserer dataene på et øyeblikksbilde.