F ALLGRUVER

Som lærer er det viktig å være bevisst på egen rolle når man går inn i klasserommet. Enkelte mestrer ikke denne rollen, men hva er det de gjør feil? Jeg spurte informantene om de tror det

finnes “typiske feil” enkelte lærere gjør som fører til at man ikke mestrer å bygge de gode relasjonene til eleven. De fleste er opptatt av det å være en tydelig leder:

Jeg tenker det at du er ikke tydelig nok leder som voksen. Du er ikke glad i jobben din, du må på en måte utstråle litt at dette her brenner jeg for. Du skal ikke være noen sirkushest, men du må faktisk ville faget ditt veldig, eller fagene dine.

Det å være klasseleder er ikke nødvendigvis jobben for alle, og kanskje burde flere vurdere i hvilken grad det er yrket man vil være i. Man må ha en genuin interesse for jobben, og man må engasjere seg. Tidvis har jeg hørt kommentarer fra lærere om at det i dag kreves at man er

”stand up – komiker” for å være en god lærer, implisitt at skolen bare skal være gøy og elevene skal underholdes for å holde motivasjonen oppe. Informanten i det forrige sitatet gav uttrykk for at man ikke trenger å være denne ”sirkushesten” for å være lærer, men man må brenne for jobben. Det å finne en balanse mellom humor og alvor kan nok for enkelte være utfordrende.

Flere er også opptatt av at man kan gjøre en ”typisk feil” ved å være for fokusert på det faglige, slik at du glemmer å se helheten:

Jeg tror man kan være altfor opptatt av det faglige. Man har ikke riktig målgruppe foran seg liksom. Vi har hatt en sånn lærer her som har trodd at han skulle undervise for folk på høgskolen. Går inn i klasserommet, holder en forelesning, går ut igjen. Det går ikke an altså.

Med tanke på for eksempel Overlands (2007) lærerstiler ville en slik lærer kunne karakteriseres som autoritær eller forsømmende, avhengig om læreren har kontroll på elevenes læring eller ikke. Mens den autoritære lederen innehar denne kontrollen, mangler den hos den forsømmende. En annen nevner også denne feilen med å ta foreleserrollen, slik at en glemmer at en må ha en relasjon til de elevene som sitter der:

Jeg tror vel i utgangspunktet at hvis du ikke engasjerer deg og du tror at du skal gå inn og forelese og dra ut igjen uten å ha noen relasjoner til de elevene, så bommer du totalt.

Da er det mislykket. Alt.

Dersom man som lærer mangler erfaring og skal undervise, er det raskt å gå i ”fagfellen”.

Man blir så fokusert på planer, rapporter og alt man må rekke å gå gjennom i løpet av skoleåret, at man ”glemmer” elevene. Dette kan man også se i Dreyfus og Dreyfus’ (1991) sin

modell for menneskets læreprosess. Som nybegynner er man bundet av læreboken og ikke forankret i den virkelige situasjonen, og på den måten blir det ekstra utfordrende å fokusere på både fag og elever. Å unngå denne ”fellen” kan være vanskelig for mange, men bevisstgjøring er viktig for å kunne registrere det dersom det skjer. Økt erfaring vil etter hvert føre til økt kompetanse med tanke på å mestre både fag og elever.

Dette med mangel på forberedelse og planlegging nevnes også som en feil man kan gjøre:

Det har jo mye med forberedelse å gjøre da. Man kan jo ikke la være å si det. At skal man være lærer, så må man jo faktisk være forberedt. Så på den siden at du kan ha for mye faglighet, så kan du også ha for lite. At det rett og slett blir slik at elevene gjennomskuer deg og skjønner at du ikke kan noen ting. Det blir det jo ikke noe bra opplegg av.

Den planleggingen som kreves, handler ikke bare om å planlegge sine egne timer, men i tillegg engasjere seg i det som skjer utenfor ditt eget klasserom:

Godt forberedt, ha gode undervisningsplaner, få gjennomført det i lærerteamet, ta opp de diskusjonene. Altså, du må engasjere deg i elevenes ve og vel, og i deres læring og læringsprosess. Hvis du ikke gjør det, så er du ute. Da har du ikke noe i skolen å gjøre, etter min mening.

Jeg tror de fleste som har drevet med undervisning i noen år, må innrømme at de ikke alltid har møtt like forberedt til skoletimer. Men, som det sies i sitatene over;

planlegging er viktig. Man må forberede seg på hva man skal gjennom i løpet av timen, og man må tenke gjennom hvordan man i praksis skal gjennomføre. Dersom man legger ned en god jobb i planleggingen, kan man unngå den omtalte ”fagfellen”, slik at man i tillegg til faget klarer å fokusere på elevenes ve og vel. En av informantene sier tidligere at enkelte ganger skjer det ting i klasserommet som gjør at man ikke får gjort det man i utgangspunktet hadde tenkt. Dette viser til at samtidig med å være godt forberedt som lærer, må man inneha evnen til å være fleksibel dersom elevrelaterte hendelser krever det. Ting blir ikke alltid som planlagt, og det må man kunne håndtere. Dersom man ser på Overlands (2007) lærerstiler, vil de lærer som i slike situasjoner er opptatt av elevene, kunne karakteriseres som autoritativ eller ettergivende avhengig av om de har kontroll på elevenes læring eller ikke. En autoritativ lærer vil ha denne kontrollen, mens en ettergivende mangler den.