N ETTVERK

I denne oppgaven fokuserer vi på industrielle nettverk som er nettverk mellom organisasjoner (Håkansson og Johanson, 1992). Deres modell over industriell nettverk viser et nettverk som består av tre basisvariabler, aktører, aktiviteter og ressurser. Aktører utfører aktiviteter og kontrollerer ressurser. ”Gjennom andre aktører i nettverket kan en aktør oppnå indirekte kontroll over ressursene som disse besitter” (Jensen, 1997:70). Ved å kunne ha indirekte kontroll over ressursene til noen andre i sitt nettverk vil man da indirekte kunne si at en bedrift har mulighet for å øke sine konkurransefortrinn jamført ressursbasert teori, som vi omtalte i forrige underkapittel.

”Realtitionships are small pieces in a larger structure and the connections between them are important ways of creating efficiency and innovation” (Ford et al., 2000:44). Her hevdes det at relasjoner er små deler i et større nettverk, og at dette nettverket sammen vil kunne skape effektivitet og innovasjoner. Dette viser derfor viktigheten av at en aktør knytter til seg relasjoner, for så å kunne dra nytten av å tilhøre et større nettverk. ”The company’s network position consists of its portfolio of relationships and the activity links, resource ties and actor bonds that arise from them” (Ford et al., 2000:49). Det henvises her til at bedriftens posisjon i nettverket vil påvirkes deres relasjoner. Denne posisjonen vil igjen kunne påvirke hvilke ressurser og aktiviteter som kan oppstå på bakgrunn av nettverket.

Johanson og Mattson (1986) hevder at internasjonaliseringsteorier må ta utgangspunkt i følgende punkter:

- interaksjon mellom bedriften og dens omgivelser - prosesser internt i bedriften

- bedriftens ressurser og aktiviteter

- ulike inngangsstrategier og ekspansjonsmønstre og deres konsekvenser for interorganisatoriske relasjoner” Solberg (2005:130).

Vi skal se nærmere det siste punktet hvor Johanson og Mattson har introdusert nettverk i begrepet interorganisatoriske relasjoner. Når man studerer nettverk i fugleperspektiv er det vanlig å se på nettverksstrukturen med vekt på kontaktfrekvens, tetthet, klynger og aktørenes posisjoner, det vil si plassering i nettverket. Slike forhold vil også gjelde for den enkelte bedrift. Selv om relasjoner mellom aktørene innebærer en viss stabilitet (noe som er nødvendig for å kunne tale om nettverk), betyr ikke dette at nettverk er statiske. Tvert i mot, de endrer seg som følge av aktørenes handlinger. Ofte vil aktørene bevisst forsøke å bygge opp, og endre nettverk (Fredriksen et al., 2005).

Solberg (2005) hevder at uten tilgang på nettverk i det internasjonale markedet vil bedriften ikke kunne utvikle seg videre, og at funksjonen til et slikt nettverk er å bidra til trygghet og redusering av usikkerhet. Dette vil da si at de som er i ditt nettverk vil kunne hjelpe deg med å skaffe informasjon om et marked, men også å spre informasjon om ens bedrift. Dette forutsetter da at man kan stole på sine kontakter i nettverket. Solberg trekker i denne sammenheng frem transaksjonskostnadsteori (Williamson, 1975) og agent–prinsipal (Eisenhardt, 1989) som har som forutsetning at forretningspartnere opptrer opportunistisk.

Dette betyr i denne sammenheng at man kan ikke stole på at den informasjon man får er tilstrekkelig for å ta en beslutning, eller at den nødvendigvis ikke er hundre prosent sann. Men begge partene i et nettverk vil over tid være avhengig av hverandre og at den informasjonen de får i nettverket er til å stole på. Så hvis man gir feilinformasjon vil man etter hvert miste sin tillit i nettverket, og man vil falle utenfor, og med det også sin mulighet til å utnytte nettverket.

Bradley (2005) viser til denne definisjonen av tillit ” existing when one party has confidence in an exchange partner’s reliability and integrity” Morgan and Hunt (1994: 23). Videre sier han at tillit på samme måte som forpliktelse, er like positivt påvirket av avhengighet. Og med

dette sier han at jo mer avhengig man er av nettverket jo mer tillit blir utviklet over tid.

Solberg (2005) viser til at vi kan finne slike nettverk innen visse næringer ”trades” der man gjennom kommersielle transaksjoner over lengre tid har etablert fortrolighet og gjensidig tillit, og kommer med eksempler fra blant annet internasjonal oljehandel og fiskehandel. ”…

informasjon om markedsforhold i andre markeder kan være kostbar å fremskaffe, og vi vil derfor hevde at nettverk kan utgjøre en slags ”snarvei” for tilgang til pålitelig informasjon”

Solberg (2005:130). Dette betyr derfor at kostnytten ved et slikt nettverk kan være mye høyere enn den informasjonen som ligger forankret i nettverket.

Relasjoner kan også framstilles som strategiske allianser mellom aktører (Wille, 1996:287) definerer en allianse som ”en som er en bindende avtale mellom to parter” og favner meget bredt. Dussauge et al., (2000:99) definerer strategiske allianser som ”arrangements between two or more independent companies that choose to carry out a project or operate in a specific business area by coordinating the necessary skills and resources jointly rather than either operate on their own or merging their operation”. Vi velger i denne oppgaven å bruke denne definisjonen til å gjelde litt videre enn kun bedrifter, til samtlige aktører som opererer i forskjellige markeder. Bakgrunnen for dette er at i gjenkjøpssammenheng består ofte samarbeidet mellom utenlandske aktør, norske forsvaret og den norske leverandøren. Videre er det regjeringen som har sørget for motivasjonen til samarbeid mellom den norske og utenlandske aktøren.

Det ideelle utgangspunkt for inngåelse av en allianse er at det er to relativt likeverdige partnere med komplementaritet i produkter og infrastruktur. Det vil si to bedrifter som har hver sine produkter som utfyller hverandre og ingen overlapp mellom kunder eller andre interessekonflikter. Slike er det dog uhyre sjeldent. Det er derfor viktig at begge parter forstår at noen fordeler går til den andre parten (Wille, 1996). Han foreslår videre at det i det lange løp må være slik at det oppstår en vinn-vinn-situasjon og at begge parter har fordeler av avtalen. ”Det har vist seg å være helt avgjørende for suksess at det er en gjensidig forståelse før alliansen inngås med hensyn til mål, intensjoner og hvordan forskjellige kritiske situasjoner skal takles” (Wille, 1996:288). Et dilemma norske bedrifter risikerer når de inngår samarbeidsavtaler med store internasjonale bedrifter er at de kan bli viet liten oppmerksomhet. I alle allianser bør det følgelig tilstrebes jevnbyrdighet med hensyn til kompetansebidrag så langt som mulig. ”Samarbeidet må med andre ord være basert på gjensidig avhengighet” (Wille, 1996:289).

Videre brukes strategiske allianser om ”Various types of interfirm strategic alliances are used by firms to enter and compete in international markets” Bradley (2005:240). Bradley bemerker her at forskjellige typer av strategiske allianser brukes av bedrifter for å entre og konkurrere i internasjonale marked. Han sier videre at strategiske allianser gir bedrifter tilgang til blant annet teknologi, marked, produkt og prosess, såkalt ”know-how”. De ulike formene for strategiske allianser er i følge Bradley er marketing partnership, franchising, licensing og joint ventures. Disse alliansene vil gi ulik for utbytte for partene, hvor graden av samarbeid er sterkere i joint ventures enn i marketing partnership. ”As strategic alliances are nurtured and grow over time, the partner firms may form closer alliances or bonds” Bradley (2005: 242). Dette viser at over tid vil den strategiske alliansen bli sterkere på bakgrunn av erfaring og bedre forståelse av hverandre. Det er ikke alltid den utenlandske aktøren er interessert i å inngå langvarige samarbeid. Det første en bedrift derimot må gjøre er å opprette kontakt med den potensielle utenlandske samarbeidsparten.