PetroChallenge er navnet på et oljesimuleringsspill utviklet av selskapet Simprentis. I sam-arbeid med lokale myndigheter og industri i ulike land gjennomfører Simprentis årlig et to dagers opplegg, kalt PetroChallenge Gathering, for skoleungdom i utvalgte land (Simprentis 2013). I Norge har Norsk olje og gass (Oljeindustriens Landsforening (OLF) til 09/2012) i samarbeid med Rogaland fylkeskommune invitert elever i den videregående skolen til å delta på dette arrangementet siden 2004 (Norsk olje og gass 2013d). En gang i året samles elever fra et fylke eller fra en region til en stor PetroChallenge Gathering, der de spiller mot hverandre og mot elever som (på grunn av lang reisevei) deltar over nettet fra egen skole.
Laget som kommer best ut på tvers av samlingene får representere Norge i en internasjonal finale i London. Det koster ingenting for skolene å delta, og lunsj og reiseutgifter dekkes av Norsk olje og gass. I 2013 deltok 1338 elever fra 25 skoler i hele landet (Simprentis & Norsk olje og gass 2013). På sine nettsider trekker Norsk olje og gass frem flere årsaker til at de inviterer elever til dette arrangementet. Blant de viktigste er ønsket om å øke kunnskapen om landets viktigste næring, om å styrke båndene mellom skole og arbeidsliv og for å øke
interessen for bransjen – som har stort behov for arbeidskraft i årene som kommer (Norsk olje og gass 2013a; Norsk olje og gass 2013d). Stavanger har jevnt over det største deltaker-antallet, med 5-600 elever. På landsbasis har PetroChallenge hatt forholdsvis jevnt antall deltakere siden oppstarten, med 1200-1500 elever. Det høyeste antallet deltakere var i 2008 med 2371 elever (Fagsjef kompetanse Norsk olje og gass 2014). Av organisatoriske og økonomiske årsaker ønsker ikke Norsk olje og gass noen særlig økning i deltakerantallet, da dette blant annet vil kreve større lokaler og flere instruktører for en vellykket gjennomføring (Fagsjef kompetanse Norsk olje og gass 2014).
8
Jeg vil heretter bruke betegnelsen PetroChallenge om det to dagers arrangementet PetroChallenge Gathering. Dette er i tråd med arrangørenes egen måte å omtale
arrangementet, der både PetroChallenge og PetroChallenge Gathering viser til dette todagers opplegget.
2.2.1 Hva er PetroChallenge et eksempel på?
Arrangementet PetroChallenge er et eksempel på situasjoner der interessegrupper eller aktører utenfra tilbyr opplegg for elever i skolen. Slike arrangementer er det mange av, og
bakgrunnen er ofte en kombinasjon av et ønske om å relatere skolefagene til den virkelige verden, vise hvordan fagene kan anvendes, motivere til valg av realfaglig utdanningsvei og et ønske om å rekruttere til ulike bransjer.
Arrangementer eller opplegg der aktører fra utsiden kommer inn i skolen forekommer i flere former; alt fra skoletimer med gjesteforedrag (Kraftfull fysikktime) til flere dager med elevaktiviteter (Fysikken i fokus).
Arrangementene eller tiltakene er ofte finansiert og initiert av statlige organer (f.eks.
Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet), og gjennomføres ved hjelp av ideelle organisasjoner (f. eks. Bellona), forskningsmiljøer (Universiteter, Bjerknessenteret) eller nasjonale senter for opplæring (Naturfagsenteret, Matematikksenteret). Arrangementet kan også være etablert etter initiativ og gjennom finansiering fra næringslivet selv (Kraftfull fysikktime, PetroChallenge). I tabell 1 har jeg samlet et utvalg eksempler på arrangementer og opplegg som tilbys skoleelever for å illustrere noe av mangfoldet.
9
Tabell 1. Et utvalg eksempler på situasjoner der aktører utenfra tilbyr opplegg for skolelever.
Hva? Initiativtaker Aktør Finansieringskilde
Foredrag skoletimer
Kraftfull
fysikktime Energi Norge Ingeniører fra Energi Norge sine
Newtonrom FIRST Scandinavia FIRST Scandinavia (Newton-lærere), skole
samarbeid med skolen Kunnskapsdepartementet PetroChallenge Norsk olje og gass,
Rogaland Fylkeskommune
Norsk olje og gass,
Simprentis Norsk olje og gass,
Rogaland Fylkeskommune
10
I Prinsipper for opplæringen i læreplanen Kunnskapsløftet (2006) blir samarbeid mellom skole og arbeidsliv trukket frem som en viktig faktor for å øke relevans og læringsutbytte (Utdanningsdirektoratet 2006d). Kunnskapsdepartementet har gjennom flere strategier («Realfag for framtida», «Realfag, naturligvis», «Et felles løft for realfagene») iverksatt og oppmuntret til satsninger på samarbeid mellom skolen og aktører fra næringsliv og høyere utdanningsinstitusjoner for å øke interesse og rekruttering til real- og teknologifag
(Kunnskapsdepartementet 2010).
Det er lett å trekke paralleller mellom deltakelse på arrangementer i regi av aktører utenfor skolen og prinsippene for opplæring i læreplanverket for Kunnskapsløftet
(Utdanningsdirektoratet 2006d), og mange av målene i Læringsplakaten kan relateres til slike eksterne aktiviteter. Eksempelvis kan man trekke frem målene om å stimulere elevenes lærelyst og nysgjerrighet, tilrettelegge for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid, meningsfull inkludering av lokalsamfunnet og bruk av varierte arbeidsmåter (Utdanningsdirektoratet 2006d). Man kan likevel anta at i hvilken grad de ulike målene i Læringsplakaten innfris vil avhenge av hvordan arrangementet forløper (både i forhold til varighet og aktiviteter), hva som er arrangørens mål og hvordan arrangementet integreres i undervisningen. Som nevnt kan initiativtakere for arrangementer for elever i skolen være alt fra departementer til ideelle organisasjoner og pengesterke bransjer.
Hovedmålsettingen synes også å variere, fra motivasjon og opplysning til rekruttering.
Tid og innholdsmessig omfang av opplegg i regi av aktører utenfor skolen favnes delvis gjennom flere punkter i opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet 1998). I følge opplærings-loven er det fastsatt at en del av undervisningstiden kan brukes til fag og aktiviteter som skolen og elvene velger utenfor skolen (§2-3). Skoleeier skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som kan skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke
holdninger, adferd og verdier, blant annet på skolens område, i lærebøker og andre læremidler som benyttes i opplæringen (§9-6). Videre er det skoleeier som har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt (§13-10) og rektor som har det
overordnede lederansvaret for opplæringen (§9-1), og som dermed skal holde seg fortrolige med den daglige virksomheten i skolen (Kunnskapsdepartementet 1998).
For en meningsfull implementering av arrangementer utenfra i undervisningen er det viktig at læreren er klar over hva elevene er med på. Uavhengig av om det er fokus på å løse globale utfordringer eller på å øke interessen for spesifikke bransjer og fagfelt, er det et poeng at
11
aktiviteter som er en del av undervisningen behandles på en måte som er i tråd med skolens rammeverk. Læreplanmålene som beskriver utdanningens formål og innhold kan deles inn i overordnede mål og fagplanmål knyttet til de ulike fag og emner. De overordnede målene for Læreplanverket for Kunnskapsløftet finner vi i den generelle delen av læreplanen
(Utdanningsdirektoratet 1994) og prinsippene for opplæringen (Utdanningsdirektoratet 2006d), mens fagplanmålene beskrives i spesifikke læreplaner for de enkelte fag. Den generelle delen er overordnet fagplanene og det bør være en klar sammenheng mellom de overordnede målene og mål i læreplanene for de ulike fagene (Hiim & Hippe 2009).