Etter at personopplysningsloven ble innført i Norge i 2001 er det plikt å melde forskningsprosjekter som inneholder personopplysninger til Norsk Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD). Jeg visste at jeg skulle intervjue ledere i en offentlig virksomhet og jeg meldte inn prosjektet når jeg fikk godkjennelse fra min kontaktperson at jeg kunne bruke SSB som case i prosjektet. Prosjektet er godkjent av NSD, og som forsker har jeg ikke bare tatt hensyn til håndteringen av personvernsopplysninger. Ved gjennomføringen av et dybdeintervju skriver Tjora (2017) at det også her er flere etiske hensyn å ta. I denne oppgavens anliggende er det spesielt hensynet rundt anonymisering av informanter og transparens i forskningsprosjektet som er aktuelt. Datamaterialet gir derimot innsikt i hvordan informanter med lederstillinger i en kunnskapsintensiv offentlig virksomhet arbeider med kompetansetiltak knyttet til en strategi som tar utgangspunkt i virksomhetens mål og samfunnsoppdrag. Selv om samfunnsoppdraget utgjør grunnlaget for hva medarbeiderne arbeider med og hvordan de
arbeider, kan funnene allikevel (muligens) være overførbare til andre lignende kunnskapsintensive virksomheter i offentlig sektor.
Det er flere krav som stilles til forskeren når man skal gjennomføre et forskningsopplegg.
Kvale og Brinkmann (2015) nevner fire usikkerhetsområder, henholdsvis forskerens rolle, informert samtykke, konfidensialitet og konsekvenser. Disse bør benyttes som en etisk ramme når man planlegger forskningsprosjektet sitt. I dette forskningsprosjektet har det vært viktig for meg å være oppmerksom på disse etiske faktorene underveis. Jeg har derimot ikke skrevet om forskerens rolle, da dette er spesielt relevant i forbindelse med intervensjonsforskning og normativt orientert forskning, som for eksempel innen evaluering.
4.3.1 Informert samtykke
I arbeidet med det etiske ansvaret i et forskningsprosjekt skal utgangspunktet være å innhente informantenes informerte samtykke. Dette er et prinsipp og defineres av NESH slik:
Som hovedregel skal forskningsprosjekter som inkluderer personer, settes i gang bare etter deltakernes informerte og frie samtykke. Informantene har til enhver tid rett til å avbryte sin deltakelse, uten at det får negative konsekvenser for dem.
NESH 2006:13 i Thagaard, 2013, s. 26.
Etter at min kontaktperson i virksomheten ga meg informantenes e-postadresse, sendte jeg et informasjonsskriv til disse om hva jeg ønsket å undersøke og hvilken metode jeg benyttet meg av. Etter dette avtalte vi tidspunkt for intervju. Ettersom jeg hadde gjort noen endringer med hensyn til det teoretiske rammeverket og vridd problemområdet i en annen retning sendte jeg et nytt informasjonsskriv til informantene. Før dybdeintervjuet begynte ga jeg informantene et samtykkeskjema med informasjon om studien og hvordan dataene skulle behandles og oppbevares, tidspunkt for prosjektslutt, samt deres rettigheter som blant annet er at de når som helst kan trekke seg fra prosjektet og at de kan kontakte meg eller min veileder dersom de skulle ha noen spørsmål. Prinsippet om informert samtykke har bakgrunn i at informantene skal bestemme over sitt eget liv og at de skal kunne kontrollere hvilke personlige opplysninger som skal deles med andre. I definisjonen brukes ordet fritt som vektlegger at det ikke under noen omstendigheter skal være et ytre press på individet. Informert brukes også, og betyr at
individet skal vite hva deltakelsen i forskningsprosjektet innebærer. Jeg opplever at jeg har innfridd dette kravet.
4.3.2 Konfidensialitet
Jeg har arbeidet med kravet om konfidensialitet gjennom å være påpasselig med hvordan jeg har oppbevart transkripsjonene og lydfilene fra intervjuet. I tillegg har jeg anonymisert informantene så godt det er mulig å anonymisere disse i kvalitativ forskning. Informantene skal ikke kunne identifiseres. Dette innebærer at fakta som er identifiserende, som hva og hvem de er leder for, alder, hvilken utdanningsfaglig bakgrunn og hvor lang fartstid de har i virksomheten, skal behandles konfidensielt (Dalen, 2011). Jeg har ikke innhentet informasjon om personlige forhold fra informantene. I kvalitativ forskning kan mennesker i informantenes nære omkrets, privat eller i arbeidslivet, muligens gjenkjenne utsagn eller dialekt. Forskeren bør derfor sitere informantene på bokmål der det er aktuelt og ta bort informasjon knyttet til områder de bor eller arbeider, slik at man unngår slike identifiserende faktorer.
Det er viktig at forskeren følger de retningslinjene som er gitt for oppbevaring av personopplysninger. Det er for eksempel ikke tillatt å oppbevare informantenes navn eller identifiserbare opplysninger på forskerens datamaskin. Jeg har brukt kodenumre fra 1 til 6 på informantene i transkriberingsdokumentene. Lydfilene fra intervjuene lagret jeg på en egen minnepinne som ikke ligger sammen med datamaskinen. Konfidensialitet er ikke bare viktig for å beskytte informantenes identitet, det er også av forskningsmessig betydning (Thagaard, 2013). Leserne kan med dette ha et bedre grunnlag for å generalisere mønstre i teksten, i stedet for at forskningen presenteres som fortellinger om en spesifikk person eller situasjon.
4.3.3 Konsekvenser
Kravet om konsekvenser er av betydning med hensyn til informantene. Det er først og fremst forskeren som drar nytte av informantene i et forskningsprosjekt, og det er dermed viktig å være oppmerksom på hvilke konsekvenser deltakelsen har for informantene. Forskeren skal respektere deltakernes integritet, frihet og medbestemmelse (NESH, 2006:12 referert i Thagaard, 2013, s. 30). Informantene skal helst ikke oppleve følger av negativ art, og det er forskeren oppgave å forsøke å beskytte informantene mot dette (Thagaard, 2013). Hvis temaer som er problematiske for informanten tas opp under dybdeintervjuet, kan dette virke
utfordrende i tiden etter intervjuet (Thagaard, 2013). Et dybdeintervju kan imidlertid også være positivt for informanten. Min erfaring er at informantene flere ganger synes spørsmålene var interessante og at de fikk noen idéer underveis i samtalen. Samtidig var de opptatt av at noen eksempler der medarbeidere nevnes, ikke skulle tas med i prosjektet.
Thagaard (2013) skriver at informantene kan risikere å ikke kjenne seg igjen i resultatene eller at det kan oppleves provoserende å se at forskeren benytter informantenes egne utsagn i en analytisk sammenheng. Jeg sendte derfor hele transkriberingen til informantene slik at de kunne lese gjennom å gjøre endringer eller trekke tilbake noe hvis de ønsket det. I tillegg ba jeg om godkjennelse på direkte sitater jeg ønsket å utheve i teksten.