Etiske overveielser

I kvalitativ forskning med kvalitative forskningsintervju finner vi etiske retningslinjer som informert samtykke, konfidensialitet, konsekvenser og forskerens rolle (Kvale &

Brinkmann, 2009). «Det er viktig å ha moralske og etiske regelverk, fordi det tvinger oss til å begrunne hvorfor vi gjør som vi gjør, og vi blir nødt til å forholde oss kritisk til vår fremgangsmåte» (Alver & Øyer, 1997, s 24). I forkant og underveis i

forskningsprosessen har jeg derfor tatt stilling til ulike etiske retningslinjer, fordi jeg forsker kvalitativt og menneskene jeg har intervjuet påvirker forskningsresultatet mitt (Ruyter, 2003).

Før jeg startet med forskningsprosjektet ble det meldt inn via meldeskjema til Norsk Senter for Forskningsdata (NSD). De vurderte studiet jeg skulle gjøre opp mot

forskningsetiske retningslinjer. Forskningen jeg gjør går under personvernlovgivningen, som også betyr at jeg som forsker under hele prosessen har gjort etiske overveielser som samsvarer med retningslinjene jeg må følge. Se vedlegg fra NSD om informasjon av deres etiske vurdering til mitt forskningsprosjekt.

Når det kommer til kildebruk og -henvisning har jeg fulgt og brukt APA 6th, og dermed

dens retningslinjer. Det betyr at alt jeg har brukt av litteratur, teorier og tidligere

forskning har kildehenvisning, i tråd med APA 6th. Sitater fra forskningsdeltakerne mine er skrevet i kursiv, og merket med hvilken anonymisert forskningsdeltaker som sier hva.

3.12.1 Informert samtykke og konfidensialitet

Forskningsdeltakerne er blitt kontakt av meg personlig. Etter henvendelses- og informasjonssamtale via telefon eller mail fikk hver deltaker tilsendt informert samtykke, med et eget informasjonsskriv og samtykkeskjema. Dette fikk de tilsendt i god tid før selve intervjuet. «Informert samtykke betyr at forskningsdeltakerne

informeres om undersøkelsens overordnede formål og om hovedtrekkene i designen, så vel som mulige risikoer og fordeler ved å delta i forskningsprosjektet» (Kvale &

Brinkmann, 2009, s 88). Forskningsdeltakerne har på bakgrunn av dette etiske

prinsippet fått tilstrekkelig med informasjon om forskningsprosjektet, informasjon om hva det vil si for dem å være med, hvilke krav de har som deltaker og hvilke

retningslinjer jeg som forsker har. Deltakerne har selv takket ja til å være med, uten tvang eller overbevisning av meg som forsker. Alle deltakerne har signert

samtykkeskjema. Der står det blant annet at de blir anonymisert i oppgaven, står fritt til å trekke seg fra studiet, at det er frivillig å delta, at de kan lese gjennom

transkriberingen og å lese selve forskningsoppgaven. Dette har ingen hatt behov for.

Alle intervjuene er gjort over zoom. Jeg brukte taleopptak som er blitt brukt til transkribering, og ingen andre har hørt intervjuene eller vært tilstedeværende under intervjuene. Deltakerne har blitt informert og samtykket til at jeg gjør taleopptak, og har også fått velge om de vil ha med eller uten video under intervjuene på Zoom. Alle synes det var greit med både Zoom og taleopptak. Alle taleopptak blir slettet rett etter levert masteroppgave. Dette er også informasjon forskningsdeltakerne har fått. I tillegg er forskningen min presentert på en måte som gjør at forskningsdeltakerne er

anonymiserte og skal ikke kunne identifiseres av de som leser masteravhandlingen min.

Informasjonsskriv med signerte samtykkeskjema følger med som vedlegg.

Det etiske prinsippet om konfidensialitet er dermed fulgt, ved at private data som kan identifisere deltakerne ikke avsløres og de er informert om at relevant informasjon til

forskningsprosjektet vil bli brukt, men at de er anonymisert (Kvale & Brinkmann, 2009).

Anonymisering av deltakere har jeg løst ved at alder og kjønn på utøverne er oppgitt, men hvilket toppidrettsgymnas, hvor de er fra eller hvilken klubb de sykler for ikke er oppgitt. Alderen til trenerne er ikke oppgitt, fordi det totalt sett er færre trenere enn utøvere som er en del av et toppidrettsgymnas. Trenerne snakker generelt om sin utøvergruppe, mens utøverne snakker om sine trenere uten at navn, skole eller identifiserbar informasjon om dem kommer frem. Det som kommer frem i studien er utøvernes og trenernes opplevelser, erfaringer og perspektiver fra deres idrettshverdag.

3.12.2 Mulige konsekvenser for deltakelse i forskningen

Selv om jeg har gjort etiske overveielser og de etiske retningslinjene er fulgt, kan forskningsdeltakerne likevel oppleve konsekvenser for å delta i forskningen. Her er det spesielt konsekvensene om at man kan påføre forskningsdeltakerne skade ved å delta.

Jeg har fulgt det etiske prinsippet om velgjørenhet, som vil si at det skal være en meget lav risiko for skade ved å delta i studiet mitt (Kvale & Brinkmann, 2009). For deltakerne har de kun vært nødt til å sette av tid til selve intervjuet på cirka 60 minutter, lese informasjonsskriv, signere samtykkeskjema og i etterkant få mulighet til å lese gjennom transkripsjonen ved behov.

«Forskeren bør være klar over at den åpenhet og intimitet som kjennetegner mye kvalitativ forskning, kan være forførende og kan få deltakerne til å gi opplysninger de kanskje senere vil angre på at de har gitt» (Kvale & Brinkmann, 2009, s 91). Selv om forskningsintervjuene jeg har gjort har vært lange og på mange måter personlige, har jeg underveis i hvert intervju holdt meg til de temaer som er relevante for forskningen min. Jeg snakket ikke eller spurte om ting som ikke hadde med forskningsprosjektet å gjøre. Det har vært en troverdighet under hvert intervju, men jeg har ikke dratt ut mer informasjon utover det som trengs. Det har vært viktig for meg å ivareta deres privatliv, og at deltakerne kunne føle seg trygge på at det som er blitt sagt ikke endres om på.

Samtidig som at jeg som forsker har vært nøye underveis i prosessen med både intervjuguide, intervjuene, transkriberingen og analysen i etterkant. Datainnsamlingen min skal stå i tråd med forskningsspørsmålet mitt, og ikke misbrukes hverken underveis eller i etterkant.