Etiske betraktninger

Forskning baseres på en høy etisk bevissthet (Tjora, 2017). En bevissthet om etiske retningslinjer og forventninger om at forsker utviser en etisk praksis i

forskningsprosjektet, gjør seg spesielt gjeldende ved bruk av kvalitative metoder (Thagaard, 2018). I den sammenheng er min studie godkjent av Norsk

Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), og jeg har forholdt meg til de etiske

retningslinjene som kom fra NSD (vedlegg 8). Videre finnes det flere etiske aspekter man bør være oppmerksom på når man skal gjennomføre kvalitativ datainnsamling. I den forbindelse fremhever Kvale & Brinkmann (2015), som Thagaard (2018) tre etiske retningslinjer forskeren bør forholde seg til: Informert samtykke, konfidensialitet og konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter.

Informert samtykke fra informantene ble innhentet gjennom et informasjonsskriv (vedlegg 6) som ble sendt ut til lærerne som skulle delta i intervjuet. I henhold til NESH (2016) sine retningslinjer inneholdt skrivet informasjon om studiens formål, hva

deltakelse i studien innebar, hva informasjonen fra intervjuene blir brukt til, og hvem

29

som har tilgang til informasjonen. Videre står det skrevet at deltakelse i studien er frivillig, og at all informasjon blir behandlet konfidensielt og i samsvar med

personvernregelverket (Ibid). Samtidig som det ble informert om bruk av lydopptak, ble informantene forsikret full anonymitet og at de på hvilket som helst tidspunkt kunne velge å trekke seg fra studien, uten å oppgi noen grunn. Dette får ikke noen negative konsekvenser for informanten, og alle opplysninger og informasjon som er innhentet vil bli slettet (Thagaard, 2018). Med ansvar for å gi informanten tilstrekkelig informasjon om studien innledet jeg hvert intervju ved å gå gjennom de nevnte punktene og rettighetene i informasjonsskrivet. Deretter ble informanten(e) bedt om å signere

samtykkeerklæringen med navn og dato.

Konfidensialitet viser til kravet om at forskeren er pliktet til å beskytte informantenes identitet og geografiske plassering (Ryen, 2012). Dette innebærer videre en lovfestet taushetsplikt ovenfor informantene (Aase & Fossåskaret, 2014). For å beskytte og verne om informantenes identitet og konfidensialitet har informantene fått et fiktivt navn (vedlegg 7). En vektlegging av anonymisering og konfidensiell behandling av datamaterialet, var noe informantene ble informert om, både gjennom

informasjonsskrivet og muntlig overlevering på intervjudagen. Dette anså jeg som

hensiktsmessig med ønske om å legge til rette for en samtale hvor den enkelte informant skulle føle at hun/han kunne snakke fritt, uten å måtte bekymre seg for at informasjonen kunne slå tilbake på en. Dette gjør seg spesielt gjeldene med bruk av lydopptak, hvor informantene ble forsikret om at det kun var jeg som ville lytte til lydopptakene, og at de i henhold til retningslinjer fra NSD blir slettet ved slutten av masterprosjektet. Når det gjelder transkriberingen, så ble den anonymisert ved å gjøre dialekt om til bokmål

sammen med at all personidentifiserende informasjon om deltakerne, som nevnte steder, skoler eller navn ble utelatt.

Det tredje grunnprinsippet, konsekvenser for deltakerne, omhandler både fysisk, psykisk og/eller sosial skade (NESH, 2016; Thagaard, 2018). Som forsker er det viktig å vurdere hvilke belastninger og konsekvenser studien kan ha for deltakerne. Jeg vil argumentere for at studiens tematikk i liten grad beveger seg inn på områder som vil kunne oppleves sensitivt for den enkelte lærer. Likevel er spørsmålene i intervjuguiden formulert på en slik måte at man kan komme inn på temaer som kan oppfattes som sensitivt eller at man sier noes om kan få kosekvenser for en senere. Et eksempel på dette er det syvende intervjuet hvor informanten fortalte om skolens nedprioritering av kroppsøvingsfaget og utendørs svømmeopplæring og sa: «Så jeg sitter jo egentlig her og angir arbeidsgiveren min. Det at vi ikke imøtekommer de kompetansemålene da». Samtidig som denne

åpenheten fra informantene gir verdifull data og kan tyde på en tillit mellom informant og intervjuer, kan informasjonen få skadelige konsekvenser for informanten dersom

informantens anonymitet ikke blir vernet tilstrekkelig. Derfor har jeg gjennom hele studien forsøkt å drive forsvarlig forskning ved å følge de etiske retningslinjene og kravene fra NSD og NESH, slik at informantene ikke opplevde, eller vil oppleve, urimelig belastning som følge av deltakelse i studien.

30

31

I dette kapittelet vil jeg presentere og diskutere resultater fra innsamlet datamateriale. I første delkapittel vil jeg presentere kvantitative resultater. Dette er resultater som videre vil bli inkludert og diskutert sammen med det kvalitative datamateriale i underkapitlene 5.2 - 5.4. På den måten legger jeg i diskusjonsdelen vekt på det kvalitative

datamaterialet, og vil i lys av relevant litteratur forsøke å svare på forskningsspørsmålet

«på hvilken måte kan Boudieus praksisteori brukes for å forstå hva som gjør at noen lærere gjennomfører svømmeopplæring utendørs, og andre ikke».

Strukturen i diskusjonen med temaene «læreres habitus», «læreres utdanningskapital»

og «lærere i skolefeltet», er påvirket av studiens teoretiske rammeverk, men òg

datainnsamlingen og informasjonen som kom frem av intervjuene. Dermed vil jeg først gå inn på informantenes fortellinger om egne interesser, oppvekst og skolegang, deretter se nærmere på deres utdanningskapital og annen formell kompetanse på feltet, før jeg avslutningsvis vil diskutere betydningen av støtte og lærersamarbeid på skolen.

Kapittelet har med andre ord en tredelt oppbygging, fra det individuelle til det

strukturelle, som må ses i sammenheng med kapittel 2 og 3. Samtidig som temaenes innhold og omfang har en avgrensning i de teoretiske begrepene og studiens

teorikapittel, må begrepene også ses i sammenheng med hverandre. Dette gjelder spesielt habitus som regnes som kjernen i Bourdieus praksisteori (Wilken, 2008;

Aakvaag, 2008), og vil derfor være sentral i diskusjonen av alle temaene.

I formidlingen av de kvalitative resultatene har jeg i henhold til Tjora (2017) valgt å bruke sitater fra informantene, slik at leseren får mulighet til å komme tettere på empirien. Dette er også begrunnelsen som ligger til grunn for en kort presentasjon av alle informantene (vedlegg 7). Informantenes fiktive navn blir i den sammenheng benyttet i diskusjonsdelen, både for å gjøre tekstomfanget mer oversiktlig og empirien mer forståelig, samt for å imøtekomme kravet om anonymisering.

I diskusjonen av det kvalitative datamaterialet vil ikke alle informantenes stemme og fortellinger bli «hørt» like mye. Dette begrunnes i den semistrukturerte tilnærmingen til intervjuene og bruk av åpne spørsmål, som gir informanten(e) mulighet til å fortelle og gå i dybden på de temaene hvor en selv ønsker (Tjora, 2017; Dalen, 2011).

Tilnærmingen har resultert i en variasjon i datamaterialet fra intervjuene, både i varighet og innhold. Dette kommer til syne i diskusjonsdelen, hvor noen informanter blir sitert oftere enn andre.