Hvordan kan det etableres bedre samhandling mellom kirkens forskjellige aktører om klima og miljøledelse?

Klimafotavtrykksanalysen gir et totalbilde for hele kirken, men er sammensatt av mange ulike enkeltbidrag fra aktører som i stor grad er uavhengig av hverandre når det gjelder forvaltning av personalmessige og økonomiske ressurser. Dette er en stor utfordring for å møte

klimagassutslipp med å prioritere og samordne handling som reduserer utslippene. I tillegg er ressurstilgangen veldig forskjellig fra sted til sted og fra bispedømme til bispedømme.

Uansett må samhandling til for å lykkes. Samarbeidsstrukturer er allerede etablert mange steder, mellom Kirkerådet og bispedømmene, men også mellom bispedømmene og lokalkirken, representert ved menigheter, fellesråd og prostier. Det er svært viktig at disse samarbeidsstrukturene videreutvikles og tas i bruk når det gjelder feltene miljø og bærekraft.

Nedenfor følger en oversikt over hvilke oppfølgingspunkter de enkelt aktører bør ta ansvar for:

3.2.1 Hovedfokus fremover for Kirkerådet

Klimafotavtrykksanalysen viser veldig tydelig at det er reisevirksomhet som bør ha størst oppmerksomhet, hvis man ønsker å redusere Kirkerådets klimagassutslipp. I tillegg er det viktig å ha nok ressurser til nødvendig nasjonal koordinering av arbeidet for hele Dnk.

Derfor bør Kirkerådet:

• Ha kritisk oppfølging av egen reisevirksomhet.

• Etablere og utvikle gode rutiner for bruk av videokonferanser.

• Samarbeide med OVF om etisk forvaltning av finans, skog, eiendom (Kirkens hus), småkraftverk, m.m..

• Samarbeide med KA (og bispedømmene) om forvaltning, drift og vedlikehold av kirkebygg med spesielt fokus på energioppfølging.

• Lede og samordne kirkens arbeid på feltet nasjonalt.

• Samarbeide med bispedømmene om miljø og bærekraft, bl.a. gjennom tilrettelegging og forvaltning av ordningen «Grønn menighet», materiellutvikling og kursing av lokale ressurspersoner og nettverk.

• Samarbeide med eksterne aktører (myndigheter, organisasjoner) både nasjonalt og internasjonalt.

• Rapportere arbeidet på feltet internt og eksternt, bl.a. i Kirkerådets årsmeldinger og til Miljøfyrtårn.

3.2.2 Hovedfokus fremover for bispedømmene

Også for bispedømmens klimafotavtrykk er reisevirksomhet sentralt. I tillegg har bispedømmene en svært viktig samordningsfunksjon mellom nasjonale målsettinger og kirkens hverdag slik den gjenspeiles i menighetenes og de kirkelige fellesrådenes aktiviteter.

• Ha kritisk fokus på egen reisevirksomhet.

• Etablere og utvikle gode rutiner for bruk av videokonferanser.

• Kontinuerlig etterspørre engasjement på dette arbeidsfeltet lokalt, bl. a. ved visitaser og gjennom prostene.

• Etablere og synliggjøre bispedømmenes ansvarlige kontaktperson for arbeid på feltet.

• Etablere og drifte en ressursgruppe for arbeidet.

47

• Veilede, motivere og samordne menighetene og fellesrådene i bispedømmet.

• Etablere og pleie kontakt med Kirkerådet og sentrale samarbeidspartnere.

• Rapportere om arbeidet til Miljøfyrtårn og i bispedømmenes årsmeldinger.

3.2.3 Hovedfokus fremover for menigheter og kirkelige fellesråd

Det er lokalt i menighetene og kirkebyggene at det meste av kirkens aktiviteter finner sted.

Det er derfor også naturlig at det er her at det meste av kirkens klimagassutslipp genereres.

Derfor må Kirkerådets og bispedømmenes arbeid hele tiden ha menighetenes ve og vel i fokus. Det er bare hvis samordningen lykkes, og det lykkes å etablere en felles bevissthet om klimautfordringen og et felles engasjement for medmennesker og skaperverket, at kirken virkelig kan utnytte sitt store handlingspotensial. Oppfølgingspunkter lokalt er:

• Etablere og bruke aktivt ordningen «Grønn menighet», også med vekt på fellesrådenes ansvarsområder.

• Samtale og samarbeide om miljø og bærekraft på fellesråds- og prostinivå, og i samarbeid og kontakt med bispedømmene vurdere egne bidrag og forbedringspunkter i klimaarbeidet.

• Samarbeide om en ressursperson på feltet på prostinivå.

• Planlegge og gjennomføre konkrete tiltak når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av kirkebygg, med særlig vekt på energioppfølging.

• Benytte seg av KAs ressurser vedr. enøk og bruke kirkebygg-databasen aktivt.

• Undersøke hvordan perspektivene er ivaretatt i menighetenes arbeid med gudstjenesteliv, trosopplæring, diakoni, kommunikasjon og administrasjon.

• Pleie kontakt med og foreta enkel rapportering om arbeidsfeltet til bispedømmet i sammenheng med menighetens årsmelding.

• Vurdere økumenisk og lokalt samarbeid på feltet.

3.2.4 Hovedfokus fremover for KA

Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KA har som sitt hovedfokus å tilrettelegge best mulig for kirkens arbeid lokalt og er en viktig støttespiller, ikke minst for fellesrådenes virksomhet. KA har en egen kirkebygg-avdeling.

Siden det er nettopp oppvarming, forvaltning, drift og vedlikehold av landets rundt 1600 kirkebygg som er det enkeltområde med størst utslipp av klimagasser, er det helt nødvendig å etablere et tett samarbeid mellom Kirkerådet, bispedømmene og KA om oppfølgingen.

Viktige stikkord er her:

• Samarbeide med Kirkerådet og bispedømmene om veiledning og oppfølging av menighetene og fellesrådene når det gjelder miljø og klima.

• Samarbeide med Kirkepartner IKT AS om innføring av et felles webbasert SD-anlegg for målrettet energieffektivisering og god inneklima i kirkene.

• Samarbeide med Kirkepartner IKT AS om innføring av et felles webbasert fdvu-system som skal gi riktig ressursbruk, samt god og kostnadseffektiv

kirkebyggforvaltning.

• Fortsette fokus på effektivisering av energibruk og kirkebyggforvaltning.

• Styrke lokal kompetanse om riktig inneklima for å oppnå god bevaring av orgel, inventar og kirkekunst.

48

• Samhandle om felles tilstandskontroll for kirkebygg for riktig ressursbruk og kostnadseffektiv kirkebyggforvaltning.

• Utforme miljøstandard for bygging av nye kirker og utforme miljøriktige oppvarmingsløsninger, samt gjennomføre solkraft- og vindkraftprosjekter.

• Kartlegge klimaendringenes påvirkning og økt fare for flom og brann for kirker og kirkegårder/gravlunder.

Denne listen inneholder 8 oppfølgingspunkter for alle de fire aktører/grupper av aktører. De fleste av dem har fokus på eller et sentralt element av samarbeid i seg.

Organisasjonsstrukturen og fordelingen av menneskelige og økonomiske ressurser gjør dette helt nødvendig.

Kirkerådet har satt av ressurser for å følge dette arbeidet opp i 2015, ikke minst i samarbeid med bispedømmene og KA.

Det er nettopp en stor mangel på vilje og evne til samarbeid som har preget arbeidet med klimaspørsmål både i Norge, mange andre land og globalt.

Lykkes Dnk med å etablere et godt, forpliktende og kraftfullt samarbeid, kan kirken både redusere sine egne utslipp og bli et eksempel for andre samfunnsaktører. Samtidig kan det legge et godt grunnlag for mange forbedringer og en betydelig reduksjon av

klimagassutslippene. Disse bør kunne måles ved en senere måling. Når en slik måling bør gjennomføres og hva en felles kirkelig målsetting for utslippsreduksjon bør være for 2020 eller 2030, er opp til Kirkerådet og bispedømmene å vurdere i fellesskap.

49

V ed leg g : K o mm u n es p es if ik k e res u lt a ter, f o rd el t et ter b is p ed ø mm e o g p ro st i O sl o bi spe dø m m e

kommune

kommunal virksomhet (tCO2e)Kirkelig fellesråd (tCO2e)normaliserte resultat

0301 Oslo 6239663450394537718605151222737435810 9964321018,6 14,2 14,4 0219 Bærum1166778194511021225331107989134790 1323222028,3 21,1 17,6 0220 Asker57418406296359511920 8590376186978341520,5 13,1 13,4

Bo rg bi spe dø m m e

kommune

kommunal virksomhet (tCO2e)Kirkelig fellesråd (tCO2e)normaliserte resultat

0101 Halden 2988022066222466601870 3 529132418923040,4 40,1 26,0 0105 Sarpsborg 53696398464662313003 0 38246285486211215,6 13,3 9,2 0106 Fredrikstad76807566247135518451 0 1435895104412871722,7 18,0 13,4 0111 Hvaler 4284350044161340 0 29221110731720,8 16,5 10,4

In document Klimamelding for Den norske kirke (sider 49-52)