Et tilleggsperspektiv på samarbeid: samarbeid som sosial arena

momentet i de empiriske funnene skiller seg fra de tre første ved at det representerer en tilleggsfunksjon ved samarbeid. Nemlig at samarbeid, utover å jobbe sammen om å løse en oppgave, blir en sosial arena i Finn.no. Den empiriske analysen viser hvordan medarbeiderne i Finn.no jobber sammen på tvers av avdelinger og utover i Schibstedkonsernet. Gjennom analysen fremstår samarbeid som et nødvendig tiltak for å løse komplekse oppgaver som kan

65 skape radikale innovasjoner. Tilleggsfunksjonen kan deles i et individ- og fellesskaps-perspektiv.

For individet, er samarbeid forstått som “oppgaveløsning som involverer flere personer” gitt at medarbeiderne har mulighet til å utvikle sin tekniske kompetanse ved å forbedre sine faglige ferdigheter gjennom oppgaveløsning. Som et tillegg til individperspektivet, kan samarbeid forstås som en mulighet til utvikling innenfor et sosialt og relasjonelt felt, hvor man kan forbedre sine mellommenneskelige ferdigheter. Når man skaper gode relasjoner til kolleger hvor man over tid har blitt tryggere på hverandre, kan det bidra til å øke antallet idéforslag og innovasjonsmuligheter fra hver enkelt medarbeider (Scott & Bruce, 1994).

Så langt har den empiriske analysen vist at samarbeid kan føre til bedre oppgaveløsning og kommersiell utvikling. I tillegg har analysen adressert fordelene som samarbeid skaper for medarbeidernes individuelle utvikling, når samarbeid blir en sosial arena hvor individuelle medarbeiderne kan trene på samhandling og utvikling av sosiale ferdigheter. I tillegg strekker fordelene av samarbeid seg lenger, gjennom å inkludere godene som et samarbeid lager for fellesskapet. Medarbeidere som jobber godt sammen for å løse utfordrende oppgaver, kan bidra til å skape en organisasjonskultur med et godt sosialt miljø. På bakgrunn av det empiriske grunnlaget ser vi hvordan samarbeid skaper en fellesskapsfølelse blant medarbeiderne hos Finn.no. Fellesskapsfølelsen som er et resultat av godt samarbeid, bidrar samtidig til å styrke fremtidig samarbeid. I tillegg kan en sterk fellesskapsfølelse være med på å øke medarbeidernes tilhørighet knyttet til arbeidsplassen. Denne tilhørigheten er ikke bare med på å forbedre omdømmet utad, men den bidrar til å øke gleden medarbeiderne og ledelsen føler når de bidrar i utviklings- og innovasjonsarbeid (Nærings- og handelsdepartementet, 2011).

4.3.5 Sammenhengen mellom funnene

I dette underkapittelet har jeg presentert den empiriske sammenhengen mellom data knyttet til samarbeid for å besvare underproblemstillingen:

Hvordan påvirkes arbeidet med medarbeiderdrevet innovasjon av samarbeid?

66

For å svare på problemstillingen, har jeg presentert hva begrepet samarbeid har bestått av i denne studien. Den empiriske analysen har konkretisert tre komponenter, som i dette underkapittelet har blitt presentert, analysert og diskutert. Kapittelet har vektlagt at samarbeid består av en grunnleggende felles interesse, at medarbeiderne deler samme mål, og oppgavens omfang.

Figur 5: Illustrering av komponentene som utgjør samarbeid i studien (Helene Grova, 2020)

Den empiriske analysen og diskusjonen viser at det er en sammenheng mellom komponentene ved at de bygger på, og påvirkes av hverandre. For det første handler samarbeid om at medarbeiderne deler en grunnleggende interesse for å samarbeide om innovasjon.

Utgangspunktet med en delt interesse, videreutvikler samarbeid gjennom at alle medarbeiderne hos Finn.no har felles hovedmålsettinger, som de jobber mot å nå. Fokusområdene og målene er komplekse utfordringer, som kan lede til radikale og disruptive innovasjoner. Dermed påvirkes samarbeid, med utgangspunkt i en delt interesse og videreutviklingen med felles hovedmålsetting, av omfanget av oppgaven. Det ligger en antagelse om at oppgaven har et stort omfang, ettersom det krever at flere jobber sammen med å løse den. For å løse oppgaven på best mulig måte, blir gruppesammensetningen viktig. Hvilke medarbeidere som utgjør arbeidsteamet, påvirker hvilke perspektiver og hvilken kompetanse som inkluderes.

I tillegg har dette underkapittelet tatt for seg et tilleggsperspektiv som adresserer at samarbeid hos Finn.no handler om mer enn at medarbeiderne jobber sammen: det inkluderer at samarbeid skaper en sosial arena når de ansatte møtes. Hver enkelt medarbeider får muligheten til å utvikle sine mellommenneskelige ferdigheter, samtidig som fellesskapsfølelsen hos medarbeiderne i Finn.no øker.

67 4.3.6 Oppsummering

I dette kapittelet oppsummerer jeg studiens funn om samarbeid ved å knytte det til Smith et al.

(2008) sin teori, samtidig som resultatene vurderes opp mot annen forskning om tematikken som ble presentert i teorikapittelet (kapittel 2).

I den empiriske analysen kommer det frem at medarbeiderne hos Finn.no har en grunnleggende felles interesse for å samarbeide ettersom at det øker graden av trivsel på arbeidsplassen.

Utgangspunktet om at medarbeiderne vil samarbeide understøtter Smith et al. (2008) sine uttalelser om at en felles enighet om å jobbe sammen i en gruppe må ligge til grunn. Videre kommer det frem av teorien at samarbeid er en forutsetning for kreativitet og innovasjon (Smith et al. 2008), som kan sees sammen med den empiriske analysen og diskusjonen rundt autonomi.

I det kapittelet (4.2.2) adresserte studien at kreativitet er nødvendig for innovasjon. Samtidig kom det frem av den empiriske analysen at samarbeid øker trivsel, som kan bidra til å øke motivasjonen blant medarbeiderne til å delta i innovasjonsprosesser (Scott & Bruce, 1994;

Miller & Monge, 1986)

Studien adresserer at samarbeidet mellom medarbeiderne i Finn.no styrkes av at de deler de samme målene. Å dele noen felles hovedmålsettinger kan bidra til å styrke samarbeidsorienteringen ved at medarbeiderne ser, gjennom målene, at arbeidsoppgavene krever og gir best resultat om de samarbeider (Nærings- og handelsdepartementet, 2011). På denne måten, når medarbeideren ser verdien av samarbeidet, kan engasjementet deres for å jobbe sammen om felles mål øke.

Studien har identifisert arbeidsoppgavens omfang som en av komponentene som påvirker samarbeidet. I den empiriske analysen kommer det frem at medarbeiderne må ta høyde for oppgavens omfang, noe som påvirker gruppesammensetningen av de medarbeiderne som skal samarbeide. Smith et al. (2008), påpeker at gruppesammensetninger må baseres på hva som behøves for å løse oppgaven, noe som støttes av Amabile (1988). Den empiriske analysen viser at medarbeiderne hos Finn.no har løst utfordringer knyttet til gruppesammensetninger ved å tydeliggjøre hvem som må inkluderes gjennom hovedmålene, og at de i arbeidshverdagen har en lav terskel for å spørre hverandre om hjelp og innspill på tvers av avdelinger hvis det skulle være nødvendig.

68