”lesser sine sorger og bekymringer over på han som er langt ute på havet og ikke kan gjøre noe med saken uansett”. Når man får et innblikk i disse kvinnenes hverdag kan man nesten lure på hva som får dem til å holde ut. Selv sier de at man rett og slett blir vandt til det, det er ikke bare noe som ”skjer over natten”. En annen ting som trekkes frem er at de ikke er alene i en slik situasjon. De har altså et nettverk som de kan benytte seg av. Nettverket består av familie, slekt og venner. I dette nettverket ser det ut til at man finner de nødvendige ressurser som kan dekke noe av det behovet for støtte en mor i en slik situasjon måtte ha. Kvinner har levd på denne måten i generasjoner på ”Omna”.
Det innebærer at det for de fleste kvinner finnes rollemodeller, altså andre kvinner man kan identifisere seg med og søke støtte og råd hos. Dette bidrar trolig også til en
normalisering av situasjonen. Denne livssituasjonen, eller livsstilen, er en del av det som opptattes som normalt, eller vanlig i dette lokalsamfunnet.
Jeg vil her nevne at beskrivelsen ovenfor og bildet av den hjemmeværende kvinnen som sterk, selvstendig og uavhengig er et eksempel på, eller rettere sagt et resultat av en situasjon der jeg opplevde at jeg fikk en utvidet forståelse i forhold til den jeg hadde og som jeg betraktet dette forholdet ut fra i utgangspunktet. Dette er ikke bare et godt eksempel på viktigheten av å se fenomener i forhold til det miljøet de er en del av, men illustrerer også at det å være åpen for at det finnes andre versjoner av virkeligheten enn sin egen, og slik legge til grunn en åpenhet i tilnærming til empiri, kan være fruktbart.
Noen ganger handler dette om det å se det uvanlige i det vanlige, noe som ikke alltid er enkelt sak når man bedriver feltarbeid i egen kultur.
Kapittel 10. Et samfunn i spenningen mellom det tradisjonelle
til det som innenfor samme type teori hevdes å være typisk for moderne, og senmoderne samfunn. Jeg vil i dette kapittelet kort beskrive noen av disse samfunnstrekkene.
10.2 Utdanningstilbud og karrieremuligheter i regionen
”Omna” er også hjem for mennesker med en annen bakgrunn og arbeidssituasjon enn de som arbeider på båtene eller i fiskeindustrien. Noen arbeider i andre sektorer i
kommunen eller i nabokommunene. Nabokommunen som har bystatus kan tilby mange utdannings- og karrieremuligheter. På ”Omna” sin kommunes hjemmesider står det om dette: ”[navnet] kommune har eit meir variert næringsliv enn mange land- og
”sovekommunar” med tilbod både til høgkvalifisert og ufaglært arbeidskraft i mange næringsgreiner. [navnet] har arbeidstilbod også for dei med spesialkompetanse.”
(01.01. 2004).
Det finnes valgmuligheter for unge mennesker på ”Omna”. Man trenger ikke å flytte hjemmefra for å gå på videregående skole og man trenger ikke nødvendigvis å flytte for å ta høyere utdanning. I de siste ti - årene har utdanningstilbudet i regionen endret seg.
De som er unge i dag har helt andre muligheter til å bo hjemme og samtidig studere enn det de som var unge for 30 - 20 år siden hadde. Regionen blir karakterisert som en region i sterk utvikling og vekst. Dette illustreres ved mange eksempler på innovasjon og nyskapning, investeringer og satsning innenfor både tradisjonelle og nye områder i regionen. For innbyggerne på ”Omna” eksisterer det muligheter for dem som ønsker å arbeide innenfor sektorer som kan sies å være mer typisk for moderne samfunn. Det er en vanlig oppfatning at vi i det moderne samfunnet har hatt en utvikling som går mot at vi kjøper flere og flere tjenester. Dette fører til en stadig voksende sørvissektor i det moderne samfunn. I ”Byen” finnes et tilbud av tjenester og varer som gjenspeiler en slik utvikling også i denne regionen. Det kan være grunn til å tro at karrieremulighetene vil være størst for en person som har kompetanse som kan knyttes til en av de typiske og tradisjonelle næringene i regionen, og mer tradisjonelle yrker generelt sett, som håndverkere, yrker inne helse og sosial og utdanningssektoren. Men det vil også være gode muligheter for de som ønsker å arbeide innenfor mer moderne yrker, som for eksempel innenfor PR og kommunikasjon, IKT bedrifter, turisme og en rekke andre yrker. En framtidsorientering kan derfor knyttes til det regionale selv om man på ulike
stadier og tidspunkt i framtiden må eller vil flytte til en annen del av landet, eller verden, for en periode.
10.3 Det urbane urbaniseres
Siden Oslo representerer det mest urbane i Norge kan man tenke seg at hovedstaden fungere som et forbilde for andre norske byer. Man ser en tendens til at alt det ”nye”
som kommer til Norge fra utlandet kommer til Oslo først, og så følger andre byer etter.
Når andre byer i Norge følger etter Oslo i denne utviklingen kan man si at det urbane innsalget i distriktene blir enda sterkere enn før. Slik har det også vært for ”Byen”. Et lite eksempel kan illustrere denne utviklingslinjen. Kaffebaren, et typisk symbol på det urbane og moderne, det å sitte på en høy barkrakk og kanskje kose seg med en avis og titte ut på folk i gaten, og samtidig nyte en dobbel kaffe latte. For folk fra ”Omna” og regionen ellers var dette tidligere noe man observerte eller gjorde når man var ute å reiste, for eksempel til Oslo. I dag er kaffebaren blitt en naturlig del av bybildet i
”Byen”. For folk på øya ”Omna” innebærer dette at de i dag bor en kort kjøretur fra en by som tilbyr det meste et hvert moderne menneske kan ønske seg av varer og tjenester.
En annen ting som må nevnes er at ca 15 år tilbake i tid var man avhengig av bilferge for å komme seg til byen. Folk på ”Omna” gir uttrykk for at de ”bruker” byen mer i dag enn de gjorde da. Det er mye mer ”lettvindt” å ta seg en by – tur når man bare kan ”hive seg i bilen og kjøre”. Man er ikke avhengig av fergeruter eller vær og vind. Det ser ut til at de fleste i dag besøker byen mer, og at by – turene oftere har karakter av fornøyelse enn det som var tilfellet før da fergen gikk. Da reiste man ikke så ofte til byen uten å ha et eller annet bestemt å utrette.
Slik jeg ser det er utviklingen et uttrykk for at det moderne og det urbane kommer stadig nærmere inn på livet til mennesker som bor i små lokalsamfunn i distriktet her.
”Byen” har jo alltid vært byen for menneskene på ”Omna”, og ellers i regionen, i den forstand at den har representert noe urbant og annerledes enn bygden eller øya. Men i og med at byen påvirkes relativt sterkt av den generelle samfunnsutviklingen kan det tenkes at den i dag i sterkere grad enn før også representerer en verden som ligger utenfor regionen, til og med kanskje utenfor Norge. Trolig vil derfor mennesker som
bor der i dag i større grad identifisere seg med mennesker som bor i andre, og større byer som Oslo, enn de som bodde i ”Byen” for 20, 30 eller 40 år siden.
10.4 Tradisjonelt eller moderne?
Som man kan se av beskrivelsen ovenfor kan det være vanskelig å plassere et samfunn langs en dimensjon mellom det tradisjonelle og det moderne. Det er trolig at mange lokalsamfunn i Norge i dag befinner seg i det som kan kalles et spenningsforhold langs denne dimensjonen. På ”Omna” er det grunn til å tro at såkalte tradisjonelle elementer først og fremst representeres i den lokale konteksten og såkalte moderne elementer i den over – lokale konteksten. I og med at de aller fleste i dag forholder seg til det lokale, det nasjonale og det internasjonale samtidig, utgjør en slik sammensatt og til tider kompleks livskontekst en del forhold som kan oppleves som en utfordring for den enkelte.
Giddens (1991) kaller dette globalisering, mens Heggen (1994) snakker om tilgang til alternative perspektiver. Kanskje er det grunn til å tro at kompleksiteten og dermed også utfordringene øker jo mindre samsvar det er mellom lokalkultur og over – lokal kultur.
En slik sammensatt livskontekst kan nok på flere måter innebære en utfordring for ungdommer som skal orientere seg mot fremtiden, og ta viktige valg i den sammenheng.
Man kan si at slik som det internasjonale har kommet til storbyen, har storbyen kommet til byen og slik også til bygda. Samtidig som verden har blitt mindre har den også blitt større. Den har blitt mindre på den måten at vi har stor tilgang til informasjon og kunnskap om den verden som ligger utenfor vår umiddelbare livskontekst (Giddens 1991). Vår verden har blitt større fordi dette innebærer så mange valgmuligheter for oss når det gjelder våre liv både i dag og i fremtiden. Som sagt er det viktig å se ungdom i lys av en kontekst (Mørch 1985). Det aller viktigste aspektet ved å ta med beskrivelsen av konteksten, stedet, her har derfor å gjøre med at man slik kan få vite noe om hvilke perspektiver, både lokale og over – lokale, ungdommer på ”Omna” har tilgang til i sin fremtidsorientering og identitetsutvikling. Et annet poeng jeg vil ta med her er at det kan tenkes at ungdommer som vokser opp på ”Omna”, og lignende steder, har tilgang til flere perspektiver på grunn av at de gjennom miljøet de vokser opp i også får tilgang til det som kan kalles tradisjonelle, eller lokale, perspektiver.